Debatt

Homofili: Det er verden, ikke André og Jakob, som er problemet | Ingvild Endestad

  • Ingvild Endestad
  • Ingvild Endestad, leder FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

Når enkelte angrer på å komme ut av skapet fordi det er trangere utenfor enn innenfor, så er det plassen vi må endre, ikke folkene, skriver lederen i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Foto: Shutterstock/NTB Scanpix

Budskapet er det samme hver gang: homofile må slutte å være så homo sånn at de homofile som ikke er så homo kan få være nettopp det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste dagene har to unge homofile gutter fortalt oss, på hver sin måte, at de ikke helt finner sin plass. 20 år gamle André – fordi stempelet som homofil tar knekken på ham, og jevnaldrende Jakob – som tenker at han har skylden for Andrés ubehag.

Trangere utenfor enn innenfor skapet

Den moderne homokampen skal ikke handle om å løfte frem maskuline og feminine homser annenhver gang. Om å vekte antall deler av et menneske akkurat passe nok til at det ikke provoserer fordi det er for stereotypt homofilt, eller forvirrer fordi det ikke er stereotypt nok.

Vi skal ikke bekjempe fordommer mot homofile med å begrense de av oss som tilfeldigvis er komfortable i stereotypiene. Når enkelte av oss, som André, angrer på at han kom ut av skapet fordi han synes det er trangere utenfor enn innenfor, så er det plassen vi må endre, ikke folkene.

Gjør det vanskeligere for andre homofile

Jakob Semb Aasmundsen skriver at hver gang han «danser flørtende til Britney Spears eller vifter ekstravagant med armene» så gjør han det vanskeligere for andre homofile å komme ut av skapet. At tiden for feminine homser som Sofa-Tore, Skam-Eskild og Blomster-Finn er passé og at det må gjøres plass til det han omtaler som «normale» homser.

Og jeg er sikker på at mange som leser innlegget til Jakob nikker gjenkjennende. Endelig en ung homo som har skjønt at kampen ikke skal kjempes med glitter, håndleddsknekk og halvnakne rumper gjennom hovedstadens gater.

Endelig noen som tar kampen for skikkelige menn og som taler skrullene midt imot.

Mumlingen øker - hvert år

Og hvorfor er jeg så sikker på det? Jo, fordi minst en gang i året skjer akkurat det.

Cirka akkurat i skiftet til sommeren hvert eneste år, når skrullene og homsene og transene i alle sine sjatteringer kryper ut av vinterdvalen og frem i lyset, så øker mumlingen og brummingen fra dem som ligger i helårshi i volum og manifesterer seg i kommentarfelt og kronikker.

Budskapet er det samme hver gang: homofile må slutte å være så homo sånn at de homofile som ikke er så homo kan få være nettopp det.

Og gang på gang kommer de samtykkende stemmene fra heterofile som endelig, uten å være fordomsfulle fordi det tross alt er en homofil som har sagt det alle tenker, kan få satt skrulla på plass.

Jakten på «den akseptable homo»

Intensjonen til Jakob er helt sikkert god. Han vil at det skal være plass til homofile i alle varianter, han føler med den jevnaldrende André som i motsetning til Jakob ikke fant, men mistet seg selv, da han kom ut av skapet. Og han ønsker å ta sin del av ansvaret for Andrés situasjon.

Problemet er bare at selv om Jakob ønsker det godt, så går han i den samme fellen som mange homofile har gjort før ham i jakten på «den akseptable homo».

Det eneste som skiller Jakobs innlegg fra dem før ham, er at Jakob selv er en av skrullene og at innlegget kommer litt utenfor den faste klagesesongen.

For det er bare noen måneder siden Harald Lassen skrev at han kunne brent opp sofaen til Tore og Adam i Sofa og at han vrir seg i en blanding av irritasjon og pinlighet når Oslo Fagottkor er i prime time på NRK. I tung frustrasjon over at homsene igjen var ute i dagslys og påvirket hans bilde av seg selv.

Et arbeid med folks hoder

I året som er gått, har vi hatt mange skeive som har stått frem, som har vært synlige og som har gjort oss bevisste på at selv om kampen for skeives rettigheter er kommet langt på papiret, så er det fortsatt langt igjen i folks hoder.

Skeiv kamp er som all annen minoritetskamp et arbeid med folks hoder og sinn. For å få lov til å være noe mer enn bare homo, muslim, same, transperson eller jøde.

Vi ser det når Isak i Skam tar tester på nett for å finne ut av om han er homo, og spørsmålene ikke handler om hvem han tiltrekkes av, men hvilke musikaler, klær og interiør han foretrekker. Når Rebekka i Ut av skapet på NRK sliter med å forene både sin tro på gud og sin tro på seg selv. Og vi ser det nå når André og Jakob, to 20 år gamle homofile gutter, møter verden med en tanke om at det er noe feil med dem. Den ene for stereotyp, den andre for lite.

Normal finnes ikke

Når to unge gutter forteller oss at verden de møter ikke har rom for dem, så er det ikke guttene vi må endre på, men verden.

Når en av dem skriver at han ikke lenger kjenner at han kan like de tingene han gjorde før han sto frem, eller ha de samme drømmene, så er det verden vi må endre, ikke drømmene hans.

Og når den jevnaldrende homofile går ut for å forsvare ham med å si at vi trenger færre forbilder som ligner på ham selv, og fler av «de normale», så må vi fortelle ham at normal ikke finnes – og at det i alle fall ikke er noe å strebe etter.

Bekjemp stereotypiene

Kjære André og Jakob. Ja, og kjære Lasse. Deres ønsker, drømmer og kjærlighet er like fantastiske som alle andres og fortjener like mye plass. Vi skal sammen opplyse og engasjere til en verden med plass til ulike og unike folk der det ikke er hva du har mellom bena eller hvem du forelsker deg i som skal bestemme om du skal like traktor eller Frustrerte fruer.

Den kampen skal vi ta hver eneste dag, men da må dere love meg at vi sammen bekjemper stereotypiene snarere enn å gjemme vekk eller brenne sofaen til dem som tilfeldigvis oppfyller den.

Twitter: @IngvildEndestad

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter

Mer om homofili:

Les også

  1. Jeg misliker å være homofil. Stempelet tar knekken på meg.

  2. Jeg vet at vi feminine homser utgjør et problem | Jakob Semb Aasmundsen

  3. Jeg kom ut i timen. Klassen klappet, og læreren gråt. | Jakob Semb Aasmundsen

  4. Jeg er homofil muslim - og har aldri vært i noe skap | Gutt (18)

  5. Dang Trinh i NRK Super: - Jeg syns det er ekstra viktig at barn skal vite at homofili er greit

Les mer om

  1. Homofili