Debatt

Kort sagt 16. juni

Ikke et hinder for fred?

Det er vanskelig å betegne den israelske ambassadørens innlegg i Aftenposten lørdag som noe annet enn vås når han hevder at de jødiske bosettingene i Palestina ikke er noe hinder for fred, og viser til evakuering av jødiske bosettinger i Gaza og Sinai. Det bor altså over en halv million jøder i Palestina. Kan Schutz forklare hvorfor Israel bygger disse bosettingene hvis de skal evakueres igjen? Han henviser til evakueringen fra Gaza. Det er jo interessant. For da daværende statsminister Ariel Sharon skulle evakuere de 5000 bosetterne i Gaza førte det til omfattende opptøyer, og Israel måtte bruke soldater for å få dem ut. Hvordan tenker han seg det kommer til å gå om Israel skal evakuere 600.000 jøder, som attpåtil er bevæpnet, fra Palestina?

Arne Birger Heli, Drammen

Psykoanalysen for siste gang

Professor Siri Gullestad og førsteamanuensis Erik Stanicke (Aftenposten 3. mai) mener jeg er uvitenskapelig i min argumentasjon og uvitende om moderne psykoanalyse. Dem om det.

De etterlyser bevis for at Sigmund Freud var lite empirisk. Et eksempel: I 1896 holdt Freud et foredrag der han omtalte 18 pasienter med «hysteri» som alle, ifølge Freud, hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Dermed ble hans traumeteori eller «forføringsteori» skapt.

Bare ett år senere gikk Freud fra denne traumeteorien og konstruerte teorien om ødipuskomplekset. Det pasientene hadde fortalt om seksuelle overgrep var nå, ifølge Freud, ikke virkelighet, men fantasier. Fra nå av ble ødipuskomplekset den sentrale kjerne i utviklingen av psykisk lidelse, en fantastisk idé som det selvsagt ikke finnes noe bevis for.

Tankegangen hos mange psykoanalytikere var langt inn i det 20. århundre at pasienters fortellinger om incest ikke sjelden var fantasier. Pasienten ble altså ikke trodd.

Gullestad og Stanicke forsvarer psykoanalysen som en empirisk vitenskap, og nevner en rekke psykoanalytikere etter Freud som har bidratt til å gjøre psykoanalysen til «en bred teori med vekt på menneskets relasjonsbehov». Det er flere retninger innenfor dagens psykoanalyse, og noen er åpenbart påvirket av akademisk sosialpsykologi. Men forøvrig dreier det seg her ofte om innspill uten vitenskapelig belegg. Kan Gullestad og co. gi meg et eksempel på at kontrollerte studier har endret psykoanalytisk teori?

Når det gjelder behandling er det først gjennom de aller seneste år at man har forsøkt å undersøke effekten av psykoanalyse. Så sent som på 1960-70-tallet behandlet amerikanske psykoanalytikere til og med pasienter med schizofreni og manisk depressiv (bipolar) sinnslidelse med psykoanalyse uten noe empirisk grunnlag — en behandling som ofte forverret pasientens plager.

Einar Kringlen, professor i psykiatri

Store kostnadsforskjeller mellom Munch-museum i Lambda og på Tøyen

I alle år etter 2009, da det ble foreslått å flytte Munch-museet til Bjørvika, har byrådet anført usikre og stadig voksende beløp over byggekostnadene til nytt museum. I byrådssak 113/14 (26. juni 2014), var kostnadsrammen økt til 2761 millioner kroner inkludert prisstigning og finanskostnader i byggeperioden. Etter at vann i byggegropen på Deichmanske har ført til midlertidig byggestopp her er det økt usikkerhet om vann i Lambdas byggegrop vil fordyre kostnadene også her.

Forskjellene i byggekostnadene mellom et nytt Munch-museum på Tøyen og Lambda i Bjørvika er i hovedsak betinget av størrelsen i gulvareal. I reguleringsplanen for Lambda er arealet vel 27.000 m² På Tøyen er arealbehovet 1000 m² mindre. Hvis samme byggekostnad som forventet for det nye Nasjonalmuseum (kr 100.000 pr. m²) legges til grunn også for et nytt Munch-museum, vil Lambda i Bjørvika koste én milliard mer enn et nytt museumsbygg på Tøyen.

Bygningsrelaterte kostnader for Lambdas 13 etasjer vil imidlertid kreve en høyere pris pr. m² enn et tre etasjers Munch-museum på Tøyen. Jeg våger den prognose at Lambda med omgivelser til slutt vil koste mer enn 3000 mill. kroner. Driftskostnadene vil pga. større arealer og volum også bli vesentlig høyere i Lambda enn på Tøyen.

Etter at strøket mellom Lambda og Operaen ble tatt ut av reguleringsplanen, fordi bystyreflertallet ikke ville godta parkering med turistbusser sør for Operaen, bortfaller utvilsomt byrådets forventede (men faglig tvilsomme) besøkstall på 500.000 årlig. Tøyen vil ha bedre tilgjengelighet og trolig også et større besøkspotensial enn Lambda.

I tillegg til denne oppsummering av byggekostnader, driftsutgifter og redusert besøkspotensial for Lambda, har det i flere år vært anført faglig sterke begrunnelser for at byplanteoretiske og museale hensyn tilsier at: Lambda er feil bygning på feil sted.

Tor Fr. Rasmussen, professor emeritus, tidligere leder av Bjørvikas Venner

Vi må akseptere å bli overvåket

I en kommentar i Aftenposten 13 juni, forarges redaktør Stanghelle over at «varsleren» Edward Snowden ikke blir ønsket velkommen til Norge. Han sier også at Norge er «søkkrikt». Her bruker han et ord som sosialistene prøver å gjøre til et skjellsord!

I en verden der vi lever sammen med nasjoner som Kina, Nord-Korea, Iran og et Russland som ledes av en president med bakgrunn i KGB og sovjetstaten, må vi akseptere å bli overvåket! Det er en nødvendig del av vårt forsvar mot egne svikere, og mot autoritære regimer som spionerer på oss!

Mange i USA mener at Snowdon er en landssviker! Mange tror også at han er sosialist. Hva er det sosialistene driver med, siden de er så redde for politiovervåking?

Per Parborg, Skjetten

Produktinformasjon om alkohol bør reduseres

I Rusmeldingen i 2012 mente Stortinget at reklameregelverket for alkohol måtte gjennomgås, og at det er viktig å redusere forbruksdrivende informasjon om alkoholprodukter. Når dette nå gjentas, spør Aftenpostens Joacim Lund om vi er fulle og inviterer til et kræsjkurs i ytringsfrihet over en øl. Først litt fakta.

Jeg respekterer avisenes ytringsfrihet og deres rett til å skrive om alkohol. Men jeg mener at reklameforbudet må klargjøres og at forbruksdrivende produktinformasjon bør reduseres. Det trenger ikke skje ved lovendring.

På matområdet har Regjeringen etablert en næringslivsgruppe som vil ta et felles løft for å redusere saltinnholdet i industribearbeidet mat. Vi trenger et lignende felles løft på alkoholfeltet. Vil den fjerde statsmakt da bidra, eller fyller elefanten hele redaksjonsrommet?

Ifølge Lund må da Allers og Norsk Ukeblad også begrense sin omtale av kaker. Sammenligningen er bare trist. Jeg kjenner ingen barn som kvier seg for å komme hjem fordi de frykter at far eller mor har spist for mye kake.

Kjersti Toppe, nestleder, Helse- og omsorgskomiteen (Sp)

Køene som forsvant

Hvor ble det av køene og trafikkaoset da Smestadtunnelen ble stengt? Nå er det riktignok fortsatt nok av kø i Oslo, men det uteblitte kaoset viser jo at vi i grove trekk kan greie oss med dagens infrastruktur - hvis vi vil! Det er til ettertanke at folk av frykt for trafikkaos finner andre muligheter til å komme seg på jobb - hvis de vil!

Vi kan gå, sykle, reise kollektivt, endre vanene for av- og hjemreise til jobben - hvis vi vil! Det er et enormt press på politikerne for å få større kapasitet på Osloveien. Jeg undres: er alle køene en form for krisemaksimering fra trafikantene for å presse frem mere veier?

Det vi mest av alt trenger nå er tøffere politikere som tør å satse enda mer på kollektive transportmidler og som ikke må skjule seg bak EU-krav om bedring av tunnelstandarden for å gjennomføre upopulære tiltak mot bilistene.

Johan Ellingsen, seniorrådigver, Norgesvelss

Rekordlav landbruksbistand bekjemper ikke sult

Børge Brende har i Aftenposten 12. juni rett når han skriver at sult er et av verdens største løsbare problemer. Han poengterer at avskaffelse av sult, bedre ernæring og bærekraftig matproduksjon er blant verdens viktigste utviklingsmål. Sammenhengen mellom mat, ernæring, skogbevaring, helse og utdanning er viktig. Men skal man nå de fattigste, er direkte satsing på landbruk og småbønder essensielt.

Sult er et fattigdomsproblem, og Verdensbanken sier at investeringer i jordbruket er mest effektivt for økonomisk utvikling. Det er derfor et paradoks at norsk landbruksbistand er på sitt laveste. I dag utgjør støtten 3-4 prosent av et budsjett på over 30 milliarder. Norsk landbruksbistand var høyest på 1970-tallet og utgjorde cirka 30 prosent av bistandsbudsjettet. Så når utenriksministeren skriver at Norge bidrar med milliarder i kampen mot sult, er det litt kreativ bokføring. Den afrikanske unionen satser på klimasmart landbruk og Afrika står foran en landbruksrevolusjon. Da er det gledelig at utenriksministeren fremhever Norges rolle i kampen mot sult. Nå må ord gjøres om til handling.

Vi foreslår en handlingsplan for hvordan Norge skal bidra til å utrydde sult. Da kan vi gå i front for å utvikle et bærekraftig og klimasmart jordbruk, noe som er en nøkkel til global stabilitet.

Chr. Anton Smedshaug, AgriAnalyse, Kari Helene Partapuoli, Helene Partapuoli, Utviklingsfondet

Ros til norsk helsevesen

Min far døde i februar, 65 år gammel etter kort tids kreftsykdom. Han var veldig fornøyd med behandlingen han fikk fra sykehuset (Ullevål) og hjemmesykepleien, inkludert Fransiskushjelpen. Han sa selv, bare få dager før han døde, at han burde skrevet et avisinnlegg og fortalt om sin opplevelse av helsevesenet, som et motstykke til all negativ omtale som ofte havner i mediene. Han fikk aldri muligheten til å skrive dette ned, men vi i familien deler hans opplevelse og synes det er viktig at helsevesenet også får sin fortjente ros.

Rune Haugen, Oslo

Bare for rike sjefer?

Nordmenn er for late, mener sjefen for kaffekjeden Espresso House. Adriano Capoferro refser norske arbeidstagere som reiser ut av byen allerede på torsdager. - Folk må skjerpe seg, mener han. Men litt senere i Aftenpostens intervju med Capoferro 13. juni fremgår det at han om kort tid skal ta med familien og flytte til Mallorca. Der er planen å pendle til kontoret i Stockholm. «Opp til Stockholm tirsdag morgen, ned til sol og sommer torsdag kveld», heter det i artikkelen. Med andre ord: Capoferro har altså tenkt å gjøre akkurat det samme han er så moralsk forarget over - nemlig å starte weekenden allerede på torsdagen. Han vil sikkert innvende at han jobber mer enn åtte timers dag de få dagene han er på kontoret. Og han vil sikkert ha kontakt med Stockholm fra Mallorca via nettet. Men hva vet han om hvor mye andre nordmenn jobber i ukedagene eller fra hytta?

Capoferro begrunner sitt valg av livsstil med at livet er kort og at han vil ha mest mulig ut av de gjenværende årene. Han spør seg om lykken ligger i å jobbe mer, eller i å tilbringe mer tid med familien. Det er spørsmål mange kan stille seg. Men hvorfor skal de bare være relevante for rike sjefer, og ikke for vanlige arbeidstagere?

Gunnar Magnus, Oslo

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Drep jødene!» | Monica Csango

  2. DEBATT

    Dette er hva lesbiske i Oslo møter i 2016 | Marte Haarberg

  3. DEBATT

    Priskrig på smågodt provoserer meg. Hjertet mitt blør for de med bulimi og overspising

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 18. august

  5. DEBATT

    Dette handler ikke om likegyldighet

  6. DEBATT

    Samferdselsministeren: Nøyaktig om jernbanen