Debatt

Økologisk mat er ikke bærekraftig | Bjørn Lomborg

  • Bjørn Lomborg, president for tenketanken Copenhagen Consensus Center

Økologiske gårdsbruk trenger 84 prosent større areal enn tradisjonelt jordbruk for å produsere denne samme mengden mat. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Økologisk landbruk i global skala vil føre til at milliarder av mennesker ikke får mat.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er mer opptatt av maten vi spiser enn noen gang. Og overalt oppfordres vi til å velge økologisk: Vi får høre at det er mer næringsrikt, det gir bedre dyrevelferd og er miljøriktig. I virkeligheten er det meste en markedsføringshype.

I 2012 utførte senter for helsepolitikk ved universitetet i Stanford den største sammenligningen som er gjort mellom økologiske og tradisjonelle matvarer og fant ingen signifikante bevis på at økologisk mat er mer næringsrik. Ved en nylig vurdering ble funnet bekreftet: «Vitenskapelige studier viser ikke at økologiske produkter er mer næringsrike eller tryggere enn tradisjonelle matvarer.»

Ikke mindre sykdom

Dyr fra økologiske gårder har heller ikke generelt bedre helse. En studie utført i USA over fem år viste at økologiske «helseresultater er tilsvarende som ved tradisjonell melkeproduksjon». Den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet fant «ingen forskjeller i objektiv sykdomsforekomst».

Griser og fjørfe på gårder som driver økologisk, har kanskje bedre tilgang til åpne områder, men det øker også forekomsten av parasitter, sykdomsfremkallende bakterier og virus – og utsatthet for rovdyr.
Samtidig fører det økologiske forbudet mot å fôre biekolonier med pollentilskudd i perioder med lav pollenforekomst, samt bestemmelser som forhindrer tilstrekkelig desinfeksjon, til en betydelig dårligere bievelferd.

Krever mye større areal

Økologisk gårdsdrift selges inn som bra for miljøet. Det stemmer bare for ett enkelt landbruksområde: Ved økologisk gårdsdrift brukes mindre energi, det er lavere utslipp av klimagasser, dinitrogenoksid og ammoniakk, og det forårsaker mindre nitrogenlekkasje enn tradisjonelt jordbruk.

Men hver økologiske åker gir en mye lavere avkastning. For produksjon av samme mengde hvete, spinat eller jordbær trenger du derfor et mye større areal. Det vil si at et gjennomsnittlig økologisk produkt fører til utslipp av omtrent like mye klimagass som et tradisjonelt produkt, og omtrent ti prosent mer dinitrogenoksid, ammoniakk og forsuring av jordsmonnet.

Enda verre er det at for å produsere tilsvarende mengder, må økologiske gårdsbruk bruke 84 prosent mer landareal – land som ikke kan brukes til skoger eller naturreservater. For å kunne produsere den mengden mat USA gjør i dag på økologisk vis, vil det være nødvendig å øke mengden dyrket mark med et areal som er omtrent to ganger så stort som Storbritannia. Det vil være det samme som å utslette alle parkområder og all villmark.

Farlige økologiske plantevernmiddel

Men ved økologisk landbruk unngår man i hvert fall plantevernmidler? Nei. Ved økologisk landbruk er det lov å bruke plantevernmidler som er «naturlige». Det omfatter kobbersulfat, som har ført til leversykdom hos vingårdsarbeidere i Frankrike. Pyretrin er et annet økologisk plantevernmiddel. En studie viser en økning på 3,7 ganger i antallet leukemitilfeller blant bønder som har håndtert pyretriner sammenlignet med dem som ikke har det.

Likevel har tradisjonell mat større forekomst av plantevernmidler. Selv om mengden fremdeles er lav, er dette en definitiv fordel ved økologiske produkter. Lederen for toksikologisk avdeling ved det amerikanske Food and Drug Administration (regulerings- og forvaltningsetat for mat- og legemiddelsikkerhet) anslår grovt at alle rester av plantevernmidler i tradisjonelle matvarer kan forårsake tyve kreftdødsfall pr. år i USA.

Det blekner mot den økonomiske effekten av å bytte til økologisk drift.
Hvis alt landbruk i USA skulle drives økologisk, ville kostnaden sannsynligvis ligge på rundt to hundre milliarder dollar i året på grunn av lavere produktivitet. Disse pengene kan da ikke brukes til sykehus, pensjoner, skoler eller infrastruktur.

En tilsvarende økonomisk effekt har også konsekvenser for liv og død. Forskning viser at når en nasjon blir femten millioner dollar fattigere, koster det ett statistisk liv, fordi folk har dårligere råd og kan bruke mindre på helse og sunn mat. Det vil si at USA ved å gå over til kun økologisk matvareproduksjon vil ta livet av over tretten tusen mennesker hvert år.

Økologisk mat er for de rike

Økologisk landbruk er et fenomen som tilhører den rike verden. Nitti prosent av salget foregår i Nord-Amerika og Europa. På tross av en femdobling av salget i de siste femten årene, drives bare én prosent av verdens dyrkbare mark økologisk. Det er fordi nesten halvparten av verdens befolkning er avhengig av mat dyrket med kunstgjødsel, noe som ikke er tillatt ved økologisk landbruk.

Norman Borlaug, som fikk Nobelprisen for å ha startet den grønne revolusjonen, har ofte påpekt at økologisk landbruk i global skala vil forårsake at milliarder av mennesker ikke får mat. «Jeg kan ikke se for meg at to milliarder mennesker kommer til å melde seg frivillig til å forsvinne», sa han.

Økologisk mat går i hovedsak ut på at rike folk bruker av sin overflod for å føle seg bedre. Det er selvfølgelig like akseptabelt som om de skulle bruke pengene på ferier. Vi bør stå imot all underforstått moralsk arroganse. Økologiske produkter er ikke sunnere eller bedre for dyrene. Å utvide den økologiske driften til stor skala ville koste mange milliarder og ta livet av tusenvis av mennesker. En omfattende økologisk revolusjon vil absolutt føre til større miljøskade og redusere verdens skogområder.

Da designeren Vivienne Westwood kom med sitt berømte utsagn om at folk som ikke har råd til økologisk mat, bør «spise mindre», hadde hun kanskje gode intensjoner. Men hun var også langt ute på jordet. Resten av verden trenger mer og billigere mat.

Den kommer ikke til å være økologisk.

Oversatt av Inger Sverreson Holmes

Dr. Bjørn Lomborg er president for tenketanken Copenhagen Consensus Center som forsker på smarte måter for å gjøre verden bedre. Time Magazine har kåret ham til en av verdens hundre mest innflytelsesrike mennesker.


Les mer:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Næringsmiddelindustrien
  2. Landbruk
  3. Fattigdom