Debatt

Det blir for enkelt å karikere senterpartistene som en gjeng bygdetullinger | Andreas C. Halse

  • Andreas Halse, Daglig leder i Arthur Svenssons stiftelse for faglige rettigheter

Det er gode grunner til å ta bekymringene bak Senterpartiets fremgang representerer på alvor. Spesielt for venstresiden, skriver Andreas Halse. Terje Pedersen / NTB scanpix

Venstresiden bør ta lærdom av Senterpartiets fremgang.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er gode grunner til å ta bekymringene bak Senterpartiets fremgang representerer på alvor. Spesielt for venstresiden, skriver Andreas Halse. erje Pedersen / NTB scanpix / Ørn E. Borgen

Hver onsdag skriver Andreas C. Halse eller Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten om norsk politikk. Koksrud Bekkelund kritiserer høyresiden, mens Halse kritiserer venstresiden.

Andreas C. Halse er tidligere leder i Sosialistisk Ungdom. I dag jobber han med faglige rettigheter og internasjonal politikk som daglig leder i Svenssonstiftelsen.

Ørn E. Borgen

Når Senterpartiet vokser på målingene er det ikke bare et tegn på at folk plutselig lar seg rive med av et frådende hat mot ring 3, fisefine kaffedrikker og skyteglade ulvemotstandere. Det er også et opprør mot en skjevere fordeling av makt og ressurser.

Systematisk vridning av ressurser

Det er lett å karikere Senterpartiets fremvekst som en gjeng bygdetullinger som tviholder på postkontoret sitt, hytter med neven mot byfolk og beundrer Trump i sitt stille sinn.

Imidlertid er det gode grunner til å ta bekymringene bak partiets fremgang på alvor. Spesielt for venstresiden.

Selv om utviklingen i offentlig sektor har ført til sentralisering, er det ikke først og fremst lokaliseringen av ressursene som er det mest fremtredende trekket med utviklingen. Det mest oppsiktsvekkende er derimot den systematiske vridningen av ressurser bort fra dem som løper, vasker, pleier og tjener innbyggerne og til kontorer som administrerer, kommuniserer og styrer.

På den måten er ikke offentlig sektor noe unntak fra utviklingen i resten av samfunnet. De som har de tyngste jobbene får mindre. De som allerede har makt, penger eller begge deler får mer.

Store ord og tomme løfter

Senest i forrige uke var jeg i møte med helsepersonell i hovedstaden som kunne fortelle om at den siste nyvinningen på sykehjemmet var at man skulle legge ned renholdstjenesten og redusere vaktmesterstillingen fordi hjelpepleierne jo kunne gjøre den jobben i tillegg til sin egen.

Politireformen er også et godt eksempel. Til tross for store bevillinger til politiet over mange år har det ikke blitt flere politifolk der folk bor. Tvert imot går nyutdannede arbeidsledige og vurderer de ikke egentlig er blitt lurt til å ta en utdanning det ikke finnes jobber til.

På den annen side har det ikke skortet på veksten til politidirektoratet. Det samme direktoratet som tilfeldigvis også er ansvarlige for etatens budsjetter.

Med en slik utvikling er det strengt tatt ikke rart folk er skeptiske til å legge ned flere lensmannskontorer i bytte mot store ord og tomme løfter.

Venstresiden bør bygge bro

Til forskjell fra byene velger også ungdom fra bygda langt oftere yrkesfag eller andre praktisk rettede karrièreveier. Valg som i løpet av det siste tiåret har gitt stadig dårligere muligheter til fast jobb og gode inntekter, etter hvert som bransje etter bransje er blitt rasert av fri lavlønnskonkurranse og frislipp av bemanningsbyråer.

Når denne utviklingen toppes med bortfall av tusenvis av industriarbeidsplasser er det ikke rart det får et politisk utslag.

En ny regjering bør føre en politikk der pengene brukes i førstelinjen av offentlig sektor, holde beslutningene nærmest mulig folk, la offentlig sektor gå bort fra å leke aksjeselskap, og gjøre nødvendige grep for å gjenreise yrkesfagene.

Ønsker man å dempe spenningene mellom by og land kan man starte med å løfte frem de som gjør de tyngste jobbene i både offentlig og privat sektor. Uavhengig av hvor de bor.

Twitter: @achalse

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  • Vi anbefaler journalist Solveig Ruuds nyhetsanalyse:Ti grunner til at Slagsvold Vedum kan gjøre et brakvalg
  • Angriper eliten og kalles populist: Slik svarer Slagsvold Vedum (Sp) på anklagen om at han bruker Frps retorikk

Les mer om

  1. Internrevisjonen
  2. Senterpartiet (Sp)
  3. Sentralisering

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Arbeiderpartiet fremstår stadig oftere som tonedøve

  2. DEBATT

    En fremtid med mindre industri er en fattigere fremtid

  3. DEBATT

    Store deler av venstresiden liker ganske enkelt ikke arbeiderklassen

  4. DEBATT

    Det vil aldri bli antidiskriminering å tillate kjønnsdiskriminering | Andreas C. Halse

  5. DEBATT

    MDGs program er en oppskrift på større ulikhet | Andreas C. Halse

  6. DEBATT

    «Dette lukter ikke bare dårlig, men fordervet»