Debatt

Hva mener du egentlig, Einar Lie? | Harriet Bjerrum Nielsen

  • Harriet Bjerrum Nielsen
    Professor, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo

Harriet Bjerrum Nielsen utfordrer Einar Lies synspunkter i debatten om gutter som vår tids «tapere».

Skal gutter som «ser seg selv» i høystatusyrker få dette – selv om de ikke har gode nok karakterer?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sitt tilsvar til meg 2. mars skriver Einar Lie at han ikke kan slå seg til ro med at noen gutter taper i utdanningssystemet. Han viser til personlige erfaringer med gutter som endte i andre utdanningsløp enn det de hadde tenkt seg.

Rettferdig for alle

Jeg har ingen problemer med å forstå medfølelsen med ungdom man kjenner som roter det til for seg selv, for eksempel fordi de var for umodne til å forstå hvilke konsekvenser det ville få at de ikke tok tak i skolen. Det er ikke lett å være ungdom i et så konkurranseorientert samfunn som vi har fått – hvor seleksjonen starter tidlig.

Spørsmålet er imidlertid hvordan vi innretter et system som er bra og rettferdig for alle, og ikke bare for dem man tilfeldigvis kjenner. Mer fleksible ordninger enn dagens A4-løp gjennom videregående skole hadde vært en vei å gå.

Lies tanker viser derimot liten omtanke for helheten av elever: Han synes å mene at for dårlige karakterer burde kunne tilsidesettes hvis en gutt hadde planer om å ende opp i et høystatusyrke frem for å bli håndverker.

Ulike vurderinger av kvinner og menn

I tillegg til at argumentet er basert på ikke så rent lite nedlatenhet overfor praktiske yrker, så er hans tanker også et glimrende eksempel på hvordan ureflekterte premisser om kjønn kan føre til ulike vurderinger av kvinners og menns situasjon.

Mens kvotering av kvinner ofte er blitt imøtegått med at kompetanse faktisk er viktigere enn kjønn, så gjelder dette åpenbart ikke for gutter med for dårlige karakterer. Her er kjønn (og klasse?) viktigere enn kompetanse.

Hvem skal vike plass?

Nå skal jeg selvsagt ikke utelukke at Lie kan ha vært en varm støttespiller for kjønnskvotering av kvinner, for eksempel til professorstillinger på universitetet eller til styrerom. Men derfra til å foreslå at gutter som «ser seg selv» i høystatusyrker må få lov å få dem – selv om de ikke har gode nok karakterer, er det likevel et stykke vei.

Jeg lurer også på hvilke elever det er som må vike plassen for at disse gutter skal få lov til å komme inn på de statusfag de oppleves som selvskrevne til ut fra sin kjønns- og klasseposisjon?

Det var kanskje ikke det du mente, Einar Lie, men hva mente du så?


Her er hovedinnleggene i denne nyeste runden i «guttedebatten» - om norsk skole og kjønn:


NRK fulgte deretter opp Aftenpostens debatt: : «Er gutane i ferd med å bli samfunnets store taparar? Eller må dei berre skjerpe seg?» NRK Debatten torsdag 2. mars

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Kjønnskvotering
  3. Debatt
  4. Skole

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Jeg ønsker meg et klasserom hvor det tas hensyn til de enkeltes læringsbehov, uansett kjønn

  2. DEBATT

    «At det er et flertall av kvinner på nesten alle universitetsfag er ikke tilfellet»

  3. DEBATT

    Kjønnsforsker: Bildet av gutter som i mengdevis utestenges fra universiteter og høyskoler er rett og slett feil.

  4. DEBATT

    Nonsens, Bjerrum Nielsen? | Kristian Gundersen

  5. DEBATT

    Stoltenberg-utvalget gjør gutter til tapere

  6. VITEN

    Kjønnsfordeling i en klasse påvirker prestasjon og trivsel