Hva mener du egentlig, Einar Lie? | Harriet Bjerrum Nielsen
Skal gutter som «ser seg selv» i høystatusyrker få dette – selv om de ikke har gode nok karakterer?
I sitt tilsvar til meg 2. mars skriver Einar Lie at han ikke kan slå seg til ro med at noen gutter taper i utdanningssystemet. Han viser til personlige erfaringer med gutter som endte i andre utdanningsløp enn det de hadde tenkt seg.
Rettferdig for alle
Jeg har ingen problemer med å forstå medfølelsen med ungdom man kjenner som roter det til for seg selv, for eksempel fordi de var for umodne til å forstå hvilke konsekvenser det ville få at de ikke tok tak i skolen. Det er ikke lett å være ungdom i et så konkurranseorientert samfunn som vi har fått – hvor seleksjonen starter tidlig.
Spørsmålet er imidlertid hvordan vi innretter et system som er bra og rettferdig for alle, og ikke bare for dem man tilfeldigvis kjenner. Mer fleksible ordninger enn dagens A4-løp gjennom videregående skole hadde vært en vei å gå.
Lies tanker viser derimot liten omtanke for helheten av elever: Han synes å mene at for dårlige karakterer burde kunne tilsidesettes hvis en gutt hadde planer om å ende opp i et høystatusyrke frem for å bli håndverker.
Ulike vurderinger av kvinner og menn
I tillegg til at argumentet er basert på ikke så rent lite nedlatenhet overfor praktiske yrker, så er hans tanker også et glimrende eksempel på hvordan ureflekterte premisser om kjønn kan føre til ulike vurderinger av kvinners og menns situasjon.
Mens kvotering av kvinner ofte er blitt imøtegått med at kompetanse faktisk er viktigere enn kjønn, så gjelder dette åpenbart ikke for gutter med for dårlige karakterer. Her er kjønn (og klasse?) viktigere enn kompetanse.
Hvem skal vike plass?
Nå skal jeg selvsagt ikke utelukke at Lie kan ha vært en varm støttespiller for kjønnskvotering av kvinner, for eksempel til professorstillinger på universitetet eller til styrerom. Men derfra til å foreslå at gutter som «ser seg selv» i høystatusyrker må få lov å få dem – selv om de ikke har gode nok karakterer, er det likevel et stykke vei.
Jeg lurer også på hvilke elever det er som må vike plassen for at disse gutter skal få lov til å komme inn på de statusfag de oppleves som selvskrevne til ut fra sin kjønns- og klasseposisjon?
Det var kanskje ikke det du mente, Einar Lie, men hva mente du så?
Her er hovedinnleggene i denne nyeste runden i «guttedebatten» - om norsk skole og kjønn:
- 10. februar skrev Camilla Stoltenberg i Morgenbladet: Vi har skapt et nytt kjønnsgap før vi har rukket å kvitte oss med det gamle
- 24. februar har kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen en kronikk her i Aftenposten: Når gutter fremstilles som «tapere», ringer alarmklokkene langt høyere enn når jenter er «taperne»
- 27. februar svarer økonomiprofessor Einar Lie henne: Det er forskjell på forskjeller
- 1. mars skriver lagdommer Rune Bård Hansen: Guttene er i dagens skole ofre for strukturell kjønnsdiskriminering
- 1. mars får Einar lie svar av Harriet Bjerrum Nielsen: Bildet av gutter som i mengdevis utestenges fra universiteter og høyskoler er rett og slett feil
- 1. mars skriver også Aftenpostens spaltist, Anki Gerhardsen: Det går alvorlig dårlig med guttene våre
- 2. mars følger Einar Lie opp med et nytt innlegg: Harriet Bjerrum Nielsen skriver at forskjellen mellom gutter og jenters grunnskolekarakterer er «ganske liten». Men det er den ikke
- 2. mars skriver Harriet Bjerrum også et svar til Rune Bård Hansen: Feillesinger og løse antagelser i guttedebatten
NRK fulgte deretter opp Aftenpostens debatt: : «Er gutane i ferd med å bli samfunnets store taparar? Eller må dei berre skjerpe seg?» NRK Debatten torsdag 2. mars
