Debatt

Skuffende fra Norsk Redaktørforening om kommentarfelter og ansvar | Hege Iren Franzen og Ina Nyrud

  • Hege Iren Franzen, leder Norsk Journalistlag, og medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud.

Det trengs et tydelig skille mellom journalistiske medier som tar samfunnsansvar, og debatter som reises i sosiale medier eller i bloggsfæren uten en ansvarlig redaktør, mener NJ-leder Hege Iren Franzen (til venstre) og medierettsadvokat Ina Lindahl Nyrud. Foto: Ole Kaland / Anette Selmer Andresen

Norsk Journalistlag er uenige.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norsk Redaktørforening (NR) mener i sitt debattinnlegg 9. juni at et objektivt redaktøransvar for kommentarfeltene vil sette journalistiske medier på sidelinjen. Norsk Journalistlag (NJ) mener tvert imot.

Vi er enige i at argumentene bak redaktørens rettslige eneansvar for redaksjonelt stoff, blir for strengt med tanke på brukerskapt innhold. Men dersom slike nettdebatter skal ha en samfunnsmessig betydning, må de holdes ved like og ivaretas gjennom å gi redaktøren et rettslig kontrollansvar.

Kontrollmetoder er tatt i bruk

Det er redaktørens formelle posisjon som gir grunnlag for objektivt ansvar. Hvis redaktøren for eksempel reiser på ferie, innebærer det at han eller hun vil kunne bli ansvarlig for lovstridige innlegg. Dette med mindre redaktøren kan bevise at det innen fraværet var satt i verk tilstrekkelige tiltak for å føre kontroll med innholdet i publiseringen.

Les også

Espen Ottosen skapte debatt med dette: Vi bør ikke internere alle i kommentarfeltet til document.no - selv om Behring Breivik var aktiv der

Hvis det er tatt beslutning om å åpne opp for debatt om en nettsak, må redaktører kunne pålegges et selvstendig ansvar som kun vil innebære at det må etableres rutiner for oppsyn med kommentarfeltene. Undersøkelser viser for øvrig at en rekke kontrollmetoder rent faktisk allerede er tatt i bruk i mange redaksjoner.

Skuffet over Redaktørforeningen

Pressens faglige utvalg (PFU) har i flere saker understreket redaktørens selvstendige kontrollansvar for nettavisenes kommentarfelt. Redaktørforeningen ønsker at lovgivningen skal gi redaktøren mindre ansvar enn etter presseetikken. Blir redaktøren også gitt en rettslig kontrollplikt for nettdebattene, vil domstolene naturligvis ikke ta stilling til om mediet har fulgt god presseskikk i henhold til Vær varsom-plakaten.

Les også

Debattredaktør Erik Tornes kommenterer: Takhøyden i Debatt-Norge er i ferd med å senkes

Presseetikken blir slett ikke jus, slik Redaktørforeningen påstår, dersom redaktøren får en rettslig forpliktelse til å holde et visst selvstendig oppsyn med nettdebattene, og så raskt som mulig redigere eller slette antatt lovstridige innlegg. Om innlegget er lovstridig, vil selvfølgelig måtte vurderes ut fra rettslige prinsipper.

Journalistlagets ønske for fremtidig lovgivning er å tydeliggjøre skillet mellom journalistiske medier som tar samfunnsansvar, og debatter som reises i sosiale medier eller i bloggsfæren uten en ansvarlig redaktør. Dette er vi skuffet over at Redaktørforeningen kjemper imot.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Presseetikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Den nye medieansvarsloven gjør ting enklere for mediene, myndighetene og menigmann

  2. DEBATT

    Dagens kortinnlegg | onsdag 31. mai

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Velkommen, medieansvarslov, som vi ser så gjerne

  4. DEBATT

    Ny medielov er en gave til journalistikken

  5. DEBATT

    Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene? | Erlend A. Mehti

  6. DEBATT

    Tre grunner til å legge ned Kringkastingsrådet