Debatt

Mazyar Keshvari (Frp) om Syria-avtalen: Hjerteløs populisme av godhetens apostler

  • Mazyar Keshvari

Det er et viktig moralsk spørsmål om vi skal hjelpe 8000 personer i Norge eller 1.000.000 i nærområdene, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra en flyktningeleir i Bekaa-dalen i Libanon for syriske flyktninger. Kristin Solberg

Det er et viktig moralsk spørsmål om vi skal hjelpe 8000 personer i Norge, eller en million i nærområdene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Krisen i Syria er blitt omtalt som den verste siden 2. verdenskrig. Over 12 millioner mennesker er på flukt eller internt fordrevet, og behovet for hjelp er stort.

I alvorlige krisesituasjoner og katastrofer som rammer medmennesker må vi hjelpe til og bidra med å redde liv og helse til så mange som vi kan.

Derfor mener Frp at Norge og verdenssamfunnet må og skal hjelpe så mange som mulig på en mest mulig effektiv måte.

Det er i denne konteksten flertallets forslag om å ta imot 8000 syriske flyktninger må vurderes.

Utømmelig behov i nærområdene

Den 31. mars i år ba FN om 65 milliarder kroner til nødhjelp i de syriske nærområdene. Ikke engang halvparten av dette behovet er dekket av giverlandene.

Mazyar Keshvari. Ørn E. Borgen

I en situasjon med et nær utømmelig behov for nødhjelp i de syriske nærområdene, velger Stortingets flertall altså å bruke flerfoldige milliarder på å hente under 10 promille av de syriske flyktningene til Norge.Konsekvensene av forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre og mellompartiene blir i praksis at de få hjelpes på bekostning av de mange. Derfor foreslår vi en milliard kroner til hjelp i nærområdene og en folkeavstemming om mottak av 8000 syriske flyktninger til Norge.

Beregninger fra Justis— og beredskapsdepartementet viser at en syrisk flyktning i Norge utgjør en direkte kostnad på en million kroner over en femårsperiode.

8000 syriske flyktninger vil derfor medføre direkte kostnader på åtte milliarder kroner over en periode på fem år.

Ifølge statistikk fra UDI vil den gjennomsnittlige syriske flyktning få 0,7 personer på familiegjenforening. Dette er et forsiktig anslag. I Danmark har det kommet 1,4 familiegjenforente per syrisk flyktning.

Når vi legger til grunn UDIs forsiktige anslag på antall familiegjenforente, må vi konstatere at det i realiteten er snakk om minimum 13.600 syriske flyktninger i perioden.

Kapasitet i nærområdene

Det blir ofte påstått at flyktningene må hjelpes i Norge og Europa, fordi det visstnok ikke skal være kapasitet i nærområdene. Dette er en uriktig påstand.

Flyktninghjelpen bisto i fjor ca. 1,6 millioner flyktninger til en kostnad av ca. 750 millioner kroner i Syria og nabolandene.

De frivillige organisasjonene gjør en helt nødvendig innsats for å avhjelpe de groveste utslagene av umenneskelighet i flyktningeleirene.

Flyktninghjelpen er et eksempel på en organisasjon som har vært proaktiv, og de har i forbindelse med krisen i Syria vært i kontakt med ulike internasjonale donorer. Resultatet ble nylig presentert, og organisasjonen kan hjelpe ca. en million flyktninger innenfor en ramme av ca. en milliard kroner.

Det er heller ikke bare de frivillige organisasjonene som er rede til å bidra. Et eksempel er samtaler mellom Norge og de kurdiske selvstyremyndighetene med sikte på å bedre situasjonen for syriske flyktninger.

Kurdistans plan

Kurdistan er en av mange myndighetsaktører som har både evne og vilje til effektiv nødhjelp i nærområdene.

Utfordringen for hjelp i nærområdene er ikke lokal kapasitet, men Norge og andre lands vilje til å bidra økonomisk

Falah Mustafa Bakir, den kurdiske minister med ansvar for utenriksspørsmål, har overfor norske myndigheter understreket at Kurdistan har kapasitet og vilje til å hjelpe opp til 1,8 millioner syriske flyktninger med bolig, utdanning, velferdstjenester, helsehjelp og mat.

Den kurdiske planen innebærer ikke bare bosetning i flyktningeleirer, men en plan for permanent bosetting og opprustning av lokal infrastruktur.

Dette kan sammenliknes med hvordan Norges flyktningpolitikk praktiseres i dag, og kan derfor etter lokale forhold sammenliknes med tilbudet flyktningene vil få i Norge.

Den store forskjellen er den enorme differansen på hvor mange som kan hjelpes for en gitt sum penger.

Kurdiske myndigheter anslår kostnadene ved å bosette 1,8 millioner flyktninger vil være anslagsvis 12 milliarder kroner. Dette tilsvarer ca. 6700 kroner pr. flyktning, og står i stor kontrast til det faktum at mottak av en syrisk flyktning i Norge bare i direkte kostnader vil komme på en million kroner over fem år.

Utfordringen for hjelp i nærområdene er med andre ord ikke lokal kapasitet, men Norge og andre lands vilje til å bidra økonomisk.

Nødvendig folkeavstemming

Det har blitt hevdet at saken om mottak av 8000 syriske flyktninger ikke er «viktig nok» til å forsvare en folkeavstemming. Dette er Fremskrittspartiet sterkt uenige i.

Det er et viktig moralsk spørsmål om vi skal hjelpe 8000 personer i Norge, eller 1.000.000 i nærområdene.

Jeg mener det er sterkt moralsk problematisk å skulle sortere ut noen ytterst få heldige mennesker som får komme til Norge.

Jeg lurer på hva Støre og Co vil si til de hundretusenvis av mennesker som nå ikke vil få vår hjelp, fordi flertallet heller vil prioritere å gi 8000 en gullbillett til Norge?

Det er et viktig moralsk spørsmål om vi skal hjelpe 8000 personer i Norge eller 1.000.000 i nærområdene

Det er også et faktum at mottak av 8000 flyktninger vil føre til at den norske staten påføres enorme kostnadsforpliktelser langt ut over den milliarden Frp ønsker å benytte i nærområdene.

Jeg har ikke registrert at et flertall av partiene gikk til valg på å ta 8000 syriske flyktninger til Norge. Velgerne har derfor ikke fått anledning til å ta stilling til dette spørsmålet i de ordinære valgene, og det blir derfor feil å påstå at en folkeavstemming er unødvendig fordi et flertall av velgerne allerede har stemt på andre partier enn Fremskrittspartiet.

Enorme kostnader

Tall fra SSB viser at en syrisk flyktning vil medføre kostnader på 7 millioner kroner i løpet av livet. Med en eventuell familiegjenforening på 5600 personer vil kostnaden komme opp i over 95 milliarder kroner.

Dette er en politikk som på sikt vil utfordre fundamentet i velferdssamfunnet.

Kostnadene av flertallets Syria-vedtak utgjør 33.067 kroner for hver eneste norske skatteyter. I denne konteksten blir det underlig at Arbeiderpartiet mener saken ikke er viktig nok til at folket skal få anledning til å si sin mening gjennom en folkeavstemming.

Fremskrittspartiet foreslår å omdisponere en milliard bistandskroner til Syria, noe som vil hjelpe 1.000.000 flyktninger i nærområdene. De andre partiene ønsker i stedet å bruke 95 milliarder kroner på å ta 8000 flyktninger til Norge.

Dette er et faktum velgerne bør ta med seg inn i kommunevalget til høsten.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  1. Les også

    Carl I. Hagen om Syria-flyktningene: Høyre, KrF og Venstre må holde avtaler!

  2. Les også

    Notat: Frp ville ta imot 7.500 syriske flyktninger

  3. Les også

    Solberg forsvarer Syria-avtalen

  4. Les også

    Synes syrere fortjener bedre

  5. Les også

    KrF og Venstre forventer at syrerne ikke skyver ut andre flyktninger

  6. Les også

    Skyter ned forslaget om folkeavstemning om Syria-flyktninger

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hjelpeorganisasjoner slår sultalarm i Syria

  2. NORGE

    Hver femte norske bistandskrone til Norge

  3. KOMMENTAR

    På sitt verste skaper bistand nye kriser

  4. VERDEN

    FN ber om nær 70 milliarder kroner for å hjelpe syrere

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Asyltall med bismak

  6. VERDEN

    Her er det full stopp for flyktningene fra Irak og Syria