Debatt

Legeforeningen: Prioriteringsdebatten må nyanseres

  • Hege Gjessing

Vi mener at de nye kriteriene kan egne seg for å prioritere på et overordnet, politisk nivå. Men prioritering er også en sentral del av legenes kliniske hverdag. Vi er usikre på om de nye kriteriene treffer like godt her., skriver artikkelforfatteren. Foto: Tore Meek

Vi må ikke havne der at prioriteringsdebatten legger lokk på det faktum at Norge bør bruke mer på helsetjenesten.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I kjølvannet av prioriteringsdebatten er det skapt usikkerhet om Legeforeningens syn på prioritering. Vi mener selvsagt at det er behov for å prioritere i helsetjenesten.

Norge er et foregangsland i å sette prioriteringer på den helsepolitiske dagsordenen. Det har vært bred politisk og faglig enighet om de overordnede prinsippene for å prioritere. Medisinske fremskritt gir oss stadig bedre muligheter til å hjelpe flere med mer.

Hege Gjessing.

Å prioritere er en etisk utfordring og må skje innenfor økonomiske og organisatoriske rammer. Det er derfor positivt at Norheim-utvalget inviterer til en åpen diskusjon om hvordan vi kan få til en mer rettferdig prioritering.

Komplimentere, ikke erstatte

Vi mener at de nye kriteriene kan egne seg for å prioritere på et overordnet, politisk nivå. Men prioritering er også en sentral del av legenes kliniske hverdag. Vi er usikre på om de nye kriteriene treffer like godt her.

Vi vil derfor bruke høringsrunden grundig for å vurdere om de nye kriteriene kanskje burde komplimentere – ikke erstatte – de vi har i dag.

Dagens kriterier med alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet samsvarer bedre med prioriteringer på individnivå og derfor også med hverdagen i helsetjenesten. Det blir viktig for oss å få på plass et system som fungerer på begge nivåer.

I konflikt med solidaritetsprinsipp

Utvalget bruker kvalitetsjusterte leveår, såkalt QUALY, som mål for helsegevinst. De setter 80 år som norm for når man skal regne ut helsetap og helsegevinst med tanke på behandling.

Dette kan fort komme i konflikt med vårt solidariske prinsipp om at alle skal ha lik tilgang til helsetjenesten uavhengig av kjønn, alder, bosted og økonomi.

Vi blir stadig flere eldre med sammensatte kroniske lidelser. Eldrebølgen vil følgelig presse frem behovet for mer helsetjenester i årene som kommer.

Norge er i den forbindelse langt bedre stilt enn de fleste andre land. I et globalt perspektiv påhviler det oss også et ekstra ansvar med å bidra i utvikling og utprøving av nye, dyre medisiner. Her kunne vi tatt en ledende rolle dersom politikerne hadde prioritert helse høyere.

Vi må ikke havne der at prioriteringsdebatten legger lokk på det faktum at Norge bør bruke mer på helsetjenesten.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også:

Fortvilet (20):

Les også

«De har bygd opp samfunnet. Nå skal de nedprioriteres i helsekøen»

Nyhetssak:

Les også

Disse bør havne bakest i helsekøen

Agnete Schjelderup er alvorlig syk:

  1. Les også

    «Velferdsstaten Norge har ikke råd til å holde meg i live. Deres kalkyler viser at det er billigere at jeg dør tidlig»

Les mer om

  1. Debatt
  2. Helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Hvem skal prioriteres?

  2. DEBATT

    Kortere ventetid for pasientenes skyld | Bent Høie

  3. DEBATT

    Mange av de mest sårbare sto igjen uten tilbud da pandemien rammet

  4. POLITIKK

    Aps innvandringsutvalg: Vil sette av 5 milliarder kroner til hjelp i nærområder

  5. DEBATT

    Meninger: Hvordan unngå bortkastet helseforskning?

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 20. mai