Debatt

Norge motstrøms i NATO

Det er absurd at Regjeringen støtter NATOs oppbygging i Baltikum og Polen, mens den vil gjøre nærmest motsatt i nord.

Kystjegerkommandoen foreslås nedlagt og erstattes med droner. Men hvilken dronetype kan gå inn i et naust på Finnmarkskysten og se om det sitter seks russiske Spetsnaz spesialsoldater der. Eller seks terrorister? spør John Berg. Mats Hjelmeland/Forsvaret

  • John Berg, forsvarsanalytiker

Ut av den nye langtidsplanen for Forsvaret kan man lese at vårt forsvar på avgjørende vis skal skille seg enda mer enn før ut fra andre, sammenlignbare lands væpnede styrker.

Stortinget inviteres til å vedta 52 F-35 kampfly, med en mulig reduksjon på bare seks, og flere andre ytterst kostnadskrevende prosjekter, før landmaktstudien er gjennomført. Dermed blir det ikke mulig å veie det ene opp mot det andre. Bordet vil fange, og landmakten vil bli henvist til å klare seg med restbudsjettene.

Langtidsplanen skjuler konsekvensene, blant annet ved at den knapt nevner det akutte behovet for luftmobile styrker. Slike styrker har meget høy prioritet i andre land. Det lille og helt utilstrekkelige vi har, i form av små og gamle Bell 412SP helikoptre, samles på Rygge. Det er nødvendig, men det er ikke nødvendig å disponere slik at vi ikke får penger til nye helikoptre i nord.

Luftmobile styrker

Luftmobile styrker er bakketropper som er utrustet og trent for å settes inn lynraskt der det kreves, med helikoptre og kanskje med fly. Finnmark er på nesten 49.000 kvadratkilometrer, og er det noe russerne satser på så er det «desant», storstilte og raske luftlandsettinger. Hærens mekaniserte styrker i Troms vil aldri nå frem i tide, langs kronglete nordnorske veier og med en fart på ca. 50 km/t. Moderne middelstunge helikoptre, russiske så vel som vestlige typer som kan være aktuelle for Norge, flyr på rett linje med 275 km/t.

Langtidsplanen tåkelegger problemet ved ordbruk om at de nye Merlin redningshelikoptrene og Sjøforsvarets nye NH90, samt sivile helikoptre, vil kunne betjene hærstyrkene. Dette vet man godt at bare vil dekke en forsvinnende del av behovet.

Problemet understrekes av at Kystjegerkommandoen (KJK) foreslås nedlagt. KJK er Norges eneste styrke langs kysten som kan forflytte seg raskt og gå inn på land. Stiller man spørsmål, får man høre at KJKs rolle som observatører på kysten er utdatert, og må erstattes med droner.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide inviteres herved til å redegjøre for hvilken dronetype hun har i tankene som kan gå inn i et naust på Finnmarkskysten og se om det sitter seks russiske Spetsnaz spesialsoldater der. Eller seks terrorister, for den saks skyld.

NATO kontra Norge

NATO svarer på utviklingen i Russland ved å flytte bakkestyrker østover, mens Norge vil svare på samme russiske utfordring ved å nedlegge og pusle med restbudsjettene på bakken i Finnmark og Nord-Norge forøvrig.

NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, huskes kanskje ennå i Arbeiderpartiet. Det skal bli interessant å se om partiet får øye på det absurde i at Regjeringen støtter oppbyggingen i Baltikum og Polen, og vil bidra der med norske styrker, mens den vil gjøre nærmest motsatt i nord.

Det kan også bli interessant frem til stortingsvalget 2017 å se om nordnorske medier utesker hver eneste kandidat i de tre fylkene om hvor de står i spørsmålet om strategisk tilstedeværelse og stridsevne på bakken.


Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Nato
  3. Finnmark

Relevante artikler

  1. NORGE

    Varslet større norsk hær – men det skjer tidligst i 2021

  2. KOMMENTAR

    Skal Norge ha en hær? | Per Anders Madsen

  3. DEBATT

    «Vi må bli en ledende småstat på droner»

  4. NYHETSANALYSE

    Nå må norske politikere bestemme seg for hvor redde de er

  5. NYHETSANALYSE

    Forsvarssjefen: Forsvaret er blitt for små til å dekke Norges sikkerhetsbehov og NATO-krav

  6. NORGE

    Her er ny langtidsplan for Forsvaret. Den er langt fra det forsvarssjefen ba om.