Debatt

Hyde Park - Londons lunge der nesten alt kan skje - og har skjedd | Cato Guhnfeldt

  • Cato Guhnfeldt, journalist og forfatter

Hyde Park har skiftet karakter gjennom tidene. Dette kartet er fra 1883 – tegnet av oppdageren og kartografen John Rocque (1709 – 1762) Foto: Wikimedia Commons

Dødelige dueller, mord og flaggermus – ispedd pudrede parykker og tyske bomber. Hyde Park i London rommer ikke bare mye engelsk historie, men også litt norsk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hyde Park har skiftet karakter gjennom tidene. Dette kartet er fra 1883 – tegnet av oppdageren og kartografen John Rocque (1709 – 1762) Foto: Wikimedia Commons

Hyde Park har skiftet karakter gjennom tidene. Dette kartet er fra 1883 – tegnet av oppdageren og kartografen John Rocque (1709 – 1762) Foto: Wikimedia Commons

Cato Guhnfeldt

Området som i dag er Hyde Park, en av storbyens kongelige parker, tilhørte opprinnelig munkene i Westminster Abbey som bl.a. hentet vann fra en bekk her.

Begynnelsen: kongelige jaktmarker

Etter normannernes erobring av England i 1066, ble området konfiskert av hertugen av Essex, Geoffrey de Mandeville. Han brukte det til jakt på hjortedyr, villsvin og ville okser.

Da Englands klostre ble oppløst av kong Henrik 8. midt på 1500-tallet tok kongen samtidig beslag i parken, også for jaktformål.

Dronning Elizabeth I, som etterfulgte ham 11 år senere, jaktet også i parken foruten å arrangere militære oppstillinger/defileringer.

Jakt skulle pågå helt frem til 1768, til tross for at parken ble åpnet for publikum i begynnelsen av 1600-tallet. Dette var likevel urolige tider med borgerkrig.

Gjennom mange århundrer har hester vært en fast innslag i Hyde Park, for jakt, dueller, vognløp og defileringer. I dag er fritidsridning mest populært. Foto: Toby Melville, NTB Scanpix

I 1642 ble det bygget forsvarsverker langs parkens østside, nær dagens Park Lane for å forsvare London mot angrep av de såkalte Royalister som under Charles I’s ledelse truet selve Parlamentet. En svær festning av tre sto vis-à-vis Mount Street, men så aldri kamp. En annen ble oppført nær dagens Hyde Park Corner.

Cromwell ble nær drept her - av sin egen pistol

Allerede i 1652 ble Hyde Park, nå oppdelt i tre områder, solgt etter ordre av Parlamentet for 17.000 pund.

En av kjøperne ville straks tjene penger på sin investering, og begynte svært upopulært å innkreve 1 shilling for hver vogn og 6 pence for hver hest som passerte.

Å vise seg frem på maidagen 1. mai forble likevel populært for overklassen, der de dukket opp med sine pudrede hårfrisyrer for å fremvise siste mote eller sine vakre døtre. Her satt kunstmalere i arbeid, her jaktet beilere på kvinner, her arrangerte man populære vognløp.

Oliver Cromwell Foto: Wikimedia Commons

Hærlederen Oliver Cromwell, som styrte som Lord Protector 1553-1558, var blant dem som deltok i vognløpene og nesten mistet livet. For han pisket hestene sine så hardt at de løp løpsk.

Cromwell ble slynget ut av vognen, men ble slept etter hestene fordi bena hans satt fast i noe seletøy. Under slepet gikk en pistol av i lommen hans. Cromwell kom seg til slutt fri og var merkelig nok uskadet.

Opplyst for første gang

Kong Charles II førte Hyde Park tilbake i kongelig eie i 1660. Igjen ble parken åsted for overklassens promenader.

Da kong William III, som ble konge i 1689, flyttet inn i Kensington Palace på parkens vestside, fikk han hengt opp 300 lamper i trærne langs veien tvers gjennom parken. For kongen ønsket lys på kvelds- og nattetid når han skulle til og fra St. James-slottet nær Buckingham Palace. Slik ble veien Englands første lyssatte veistrekning.

Kvinne ble ranet, prøvde å svelge gifteringen sin, men...

Lysene beskyttet også mot landeveisrøvere. En av disse hadde i 1687 forsøkt å rane en kvinne for gifteringen hennes. I stedet for å gi den fra seg, svelget hun den. Men ringen satte seg fast i halsen, og hun ble kvalt. Raneren ble tatt, dømt for drap og hengt.

Hyde Park ble flittig brukt som arena for dueller over ære, kvinner og uenighet. To som duellerte i 1712, Lord Mohun og Duke of Hamilton, sloss så hardt at Lord Mohun ble drept og hans motstander døde få minutter senere.

Arrangerte historiske sjøslag på kunstig innsjø

Allerede i 1730 ble aktivt landskapsarbeid anvendt i parken ved å demme opp Westbourneelven. En kunstig innsjø ble skapt, senere kalt The Serpentine. Straks innsjøen var ferdig, ble det utplassert to små lystyachter på vannet, til kongefamiliens bruk.

Hyde Park - 1,4 kvadratkilometer - i hjertet av London. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix

Under en stor utstilling i 1814 ble parken fylt av karuseller, husker, kiosker, kakehus, gjøglere, sverdslukere og musikkorps. På utstilling var også «verdens feteste dame» – i 40-årene. På innsjøen gjenskapte man Slaget ved Trafalgar med kanondunder og mindre replikaer av franske skip som sank. Over det hele lå en stinkende lukt av tobakk og alkohol, skitne folk og røyk fra ildsteder.

I 1821 feiret George IV sin kroning i Hyde Park med bl.a. fyrverkeri og ballongoppstigninger. Og i 1826 kjørte Mr. Henry Hunt tvers over islagte Serpentine med vogn og fire hester og vant 100 guineas (litt over 100 pund).

The Serpentine - den kunstige innsjøen - midt i parken, midt i London. Foto: Suzanne Plunkett, NTB Scanpix

Gravplass for kjæledyr

Parken ble tidlig benyttet til protester og opptog – uten at dette var lovlig. Først 1872 ble det innført rett til å holde utendørsmøter, og Speakers’ Corner ble til i parkens nordøstlige hjørne.

De første blomstene i Hyde Park ble plantet i 1860. 20 år senere, i 1880 ble en kirkegård for kjæledyr etablert nord for The Serpentine etter at Hertuginnen av Cambridge først hadde gravlagt sine kjæledyr der.

Krig - og norsk eksilregjering

I 1940 fikk Hyde Park den norske eksilregjeringen som nærmeste nabo da denne flyttet inn i Kensington House på sørsiden.

Kensington House, nærmeste nabo til Hyde Park i sør, som bl.a. huset den norske London-regjeringen under krigen. Foto: Cato Guhnfeldt

Hva var da mer naturlig enn at Kong Haakon la feiringen av sin 70-årsdag 3. august 1942 nettopp til Hyde Park, i form av en storstilt parade av norske kvinner og menn, de fleste i uniform.

Ved den anledningen klarte statsminister Johan Nygaardsvold det kunststykke både å stå på ærestribunen sammen med de kongelig – og omtrent samtidig defilere foran den for å hilse kongen.

Hitlers bomberegn

Hyde Parks mørkest time kom i 1944–1945 da Nazi-Tysklands hemmelige våpen i form av V1, «Den flyvende bomben», og V2-raketten begynte å regne ned over London.

Flere V1 falt ned i Hyde Park. Man kunne finne londonere som satt på en benk eller i gresset og så ut som om de hvilte eller sov. Men de var alle døde etter å ha fått blåst luften ut av lungene sine av lufttrykket etter bombenedslagene.

Nye minnesmerker og statuer skulle komme til i Hyde Park etter krigen, inkludert minnesmerket over den norske Handelsflåten og Marinens krigsinnsats, avduket i 1978. Etter sin død ble prinsesse Dianas syv miles lange minnerute i 2000 lagt til fire av Londons parker, deriblant Hyde Park, markert med 90 nedfelte markeringer turgåere kan følge.

Yndet sted for filmscener

Verdens første filmsekvens som viste projiserte bevegelige bilder ble tatt opp nær Apsley Gate i 1889 av oppfinneren William Friese-Greene. Siden er filmscener for flere filmer tatt opp i Hyde Park, bl.a. for «Jorden rundt på 80 dager» (1956), og «Johnny English» (2003).

Peter Pan-statuen er barnas favoritt. Foto: Sebjarod / Wikimedia Commons

Hyde Park benyttes selvsagt av londonerne også til rockekonserter og julemarkeder, sanking av kastanjer og sopp, dyrking av blomsterløker i drivhus for alle byens kongelige parker, til fugletitting og mye mer. 156 fuglearter er registrert i Hyde Park. Og vil man studere flaggermus, er Kensington Gardens stedet, med i alt åtte arter.

Hvilken av alle parkens statuer er så mest populær blant alle barn? Den av Peter Pan, selvsagt.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter

Les flere av Cato Guhnfeldts historiske artikler:

  1. Les også

    Villa de Papyri - det fantastiske papyrusbiblioteket fra antikken | Cato Guhnfeldt

  2. Les også

    Den dødelige streiken | Cato Guhnfeldt

  3. Les også

    Italia: Fortsatt ligger byen under asken | Cato Guhnfeldt

  4. Les også

    Slik ble Sarpsborg maktsenter på Østlandet | Cato Guhnfeldt

  5. Les også

    Kronikk: Da klodens vær ble snudd på hodet | Cato Guhnfeldt

Les mer om

  1. Dronning Elizabeth
  2. England
  3. Historie
  4. London

Flere artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Whitehall» – Londons tapte palass

  2. REISE
    Publisert:

    London for gjerrigknarker

  3. DEBATT
    Publisert:

    Hans spådommer om Norge anno 2000 var var for sterk kost for kongen. Og viste seg å være forbløffende treffsikre.

  4. DEBATT
    Publisert:

    Har du vært i Roma, har du sannsynligvis tråkket midt i dette

  5. DEBATT
    Publisert:

    Humanioras evige unytte | Michael Hertzberg og Ine Lavik

  6. DEBATT
    Publisert:

    Det var ikke i mine tanker å dokumentere min fars krigsinnsats før forsvarsministeren ba om historier om glemte helter.