Debatt

Nok formynderi. Tillat surrogati! | Kamzy Gunaratnam og Aksel Braanen Sterri

  • Kamzy Gunaratnam
    varaordfører i Oslo
  • Aksel Braanen Sterri
    Stipendiat i filosofi, Universitetet i Oslo

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) under Høyres landsmøte, hvor partiet landet på ja til eggdonasjon, ja til at enslige kan få assistert befruktning, men nei til surrogati. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Hensynet til de ufrivillige barnløse taler for. Kvinners selvbestemmelse og velferd taler for. Likevel står forbudet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Til tross for at omtrent halvparten av nordmenn er for å tillate surrogati, er det ingen partier som er for å tillate kommersiell surrogati. Det bør endres.

Den primære grunnen til å tillate surrogati er at det å få barn kan være en velsignelse, og ikke alle greier å få barn på naturlig vis. Vi har en stolt tradisjon i Norge for å bruke både lov og teknologi for å gi flere tilgang til viktige goder. For eksempel hjelper vi ufrivillige barnløse med å få barn.

Siden 2009 har også lesbiske kvinner fått rett på denne muligheten. Men i tilfeller der det er mors egg som ikke bærer frukter, eller to menn ønsker å få barn, har vi ikke på plass et tilbud, siden både eggdonasjon og surrogati er forbudt.

Kamzy Gunaratnam er varaordfører i Oslo (Ap). Aksel Braanen Sterri er stipendiat i filosofi, UiO, og Ap-medlem.

Statlig forbud mot informerte valg?

Det er formyndersk og rett og slett merkelig at vi ikke tillater eggdonasjon og surrogati i deres ikke-kommersielle varianter.

Om en voksen kvinne, som er informert om konsekvensene av hennes valg, har lyst til å donere egg eller gå gravid for at noen de er glad i skal få gleden av å bli foreldre, bør hun få lov til det. Det er selvfølgelig en fare for at noen vil føle seg presset av familie eller venner, men det er langt fra proporsjonalt å møte denne problemstillingen med et statlig forbud.

Spørsmålet om vi også bør tillate kommersiell surrogati er vanskeligere.

Markedsargumentet holder ikke

Snarere enn å overtale en venn eller søster om å hjelpe til, vil nordmenn gå til markedet for å få et barn.

En vanlig bekymring er at fattige kvinner vil kunne presses til å bli surrogatmor. Siden det å gå gravid med andres barn ikke er for alle, for å si det forsiktig, så kan det være urimelig om kvinner skal føle seg presset til å gjøre dette på grunn av de økonomiske omstendighetene de befinner seg i.

Dette er imidlertid en problematisk begrunnelse for et forbud mot kommersiell surrogati. Det er vanskelig å se hvordan et forbud hjelper kvinner som på grunn av fattigdom og få andre jobbmuligheter anser det å være surrogatmor som det beste alternativet de har. Det etterlater dem bare med én mulighet mindre til å gjøre situasjonen bedre.

Tre surrogatmødre i Akanksha fertilitetssenter i India. Foto: Mansi Thapliyal / Reuters / NTB scanpix

Les også

Indisk domstol forbyr surrogati til utlendinger

Graviditet som meningsfull aktivitet

I den grad kvinner er uinformert om hva det vil innebære å være surrogatmor er det mer treffsikkert å tilby informasjon og veiledning, samt begrense muligheten til å bli surrogatmor til kvinner som allerede har født barn, slik praksis er i andre land.

God politikk bør handle om å innføre reguleringer for å fremme den svake parts interesser, ikke å forby sub-optimale muligheter.

Det er grunn til å tro at de som i all hovedsak vil ønske å jobbe som surrogatmødre er kvinner som ikke har store problemer med å gå gravide, og som anser det å gå gravid for andre som en meningsfull aktivitet, slik vi ser er tilfellet i delstatene i USA hvor kommersiell surrogati er lovlig. Det har disse kvinnene selvfølgelig rett i: Det å gå gravid for noen som ikke kan få barn på andre måter er dypt meningsfullt.

Les også

Annenhver uke kommer en ny baby til Norge etter surrogati i USA

Hensynet til barna

Andre er imidlertid bekymret for barna. I boka Den liberale familien framhever Øyvind Håbrekke at det ikke er i barnets interesse å bli nektet kontakt med sitt biologiske og genetiske opphav.

Det kan være at Håbrekke har rett i at det beste for barnet er å vokse opp i en familie hvor biologisk, genetisk og sosial mor er den samme, slik det er best for barnet å vokse opp i en harmonisk familie hvor foreldrene har høy inntekt og høy utdannelse.

Men når noen tyr til surrogati, så er det fordi det beste ikke er tilgjengelig. De kan ikke få barn på vanlig måte. Da er det rimelig å si at det likevel er godt nok om barna får vokse opp i en familie med foreldre som elsker dem. Barn vokser hver dag opp i familier hvor forholdene ikke er perfekte, uten at vi anser det som en stor tragedie.

God politikk bør handle om å innføre reguleringer for å fremme den svake parts interesser, ikke å forby sub-optimale muligheter, mener Kamzy Gunaratnam og Aksel Braanen Sterri. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Dariia Pavlova / Shutterstock / NTB scanpix

Les også

Anonymt innlegg: Jeg er et donorbarn, en knøttliten minoritet som det ikke snakkes så høyt om

Selvbestemmelse og velferd må veie tungt

Det er heller ingen grunn til å tro at barn født av surrogatmødre vil leve dårlige liv. Foreldre som benytter seg av surrogatmødre har tatt et veloverveid valg, er svært motivert for å bli foreldre og har ressurser til å ta seg av barna på en god måte.

Surrogati i Norge vil ikke være noe for alle. Likevel taler hensynet til både selvbestemmelse og velferd for å tillate surrogati, i en kommersiell og regulert form.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Surrogati
  2. Eggdonasjon
  3. Bioteknologi
  4. Sæddonasjon

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kan surrogatmødre ta abort? Hva skjer om det er tvillinger og kjøperne kun vil ha ett barn?

  2. DEBATT

    Meninger: Å tillate surrogati er formynderi

  3. FORELDRELIV

    Ny bioteknologilov: Sliter du å med å få barn? Nå blir flere metoder lovlig i Norge.

  4. KULTUR

    Fertilitetsindustrien tjener store penger på barnløse par. En ny roman viser farene ved liberalisering.

  5. DEBATT

    Barns menneskerettigheter avskaffes av Stortinget

  6. KRONIKK

    Hvorfor sa Bioteknologirådet ja til at en enslig mor kan bli forelder?