Kort sagt, onsdag 19. juni

Lille Uranienborg, Høyre og Sylvi Listhaug, alkohol på nesoddbåtene, sakkyndige i foreldretvister og kvinnehelse. Dette er dagens kortinnlegg.

Porten til Homansbyen lukkes

Kvartalet Lille Uranienborg ligger midt i Oslos kulturkryss der Slottsparken møter Fritt Ord, Litteraturhuset og Lorry. Dette kulturhistoriske miljøet med de fredede 1840-talls villaer mot Parkveien og 1850-talls byrom mot Hegdehaugsveien skal for alltid skilles med en syv etasjers murblokk. Og dermed stoppe en naturlig og etterlengtet gjennomgang og flyt i kvartalet.

Kvartalet har en åpenhet med lys og luft, gamle staselige trær og en atmosfære som bare ber om å bli nennsomt utviklet med menneskelig småhusbebyggelse, gallerier og kunstneriske verksteder og grøntarealer. Det er av Byantikvar og Riksantikvar definert som et område av stor kulturhistorisk og nasjonal verdi.
I Byrådets krav om det grønne skiftet ligger at det skal bygges høyt og tett. Og det uten hensyn til beboere som med ett får sitt psykososiale miljø ødelagt, mens storkapitalen får boltre seg i et for Oslo kulturhistorisk viktig område. Med Blokka.
Gleden var stor da Byråden for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG) i januar 2018 ba om at det ble utarbeidet en områdeplan for hele kvartalet. Skuffelsen var desto større da PBE i mai ga utbygger medhold i at Blokka skulle tas ut av områdeplanen. Byrådsleder Marcussen godkjente nettopp PBEs vedtak.

Og dermed lukkes porten til Homansbyen.

Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, Frogner BU, Homansbyen Vel, Allgrønn og naboer har protestert. Spørsmålet mange stiller seg, er hva som har skjedd i perioden mellom januar og mai 2018.

Harald Chr Aartun, nabo og lektor

Stanghelles trojanske hest

Først: Takk til Harald Stanghelle for en flott analyse i Aftenposten mandag av «Forfører Listhaug» og hennes metode.

Ikke minst er det et godt poeng når han peker på at det nå er «desinformasjon og bløff» som bygger opp mange politikere. Og Stanghelle skriver videre: «Vi har sluppet en trojansk hest inn i vår vesle, demokratiske landsby».

Stanghelles analyse av Listhaugs famøse Facebook-innlegg om St. Halvardshjemmet er meget god, men han glemmer en vesentlig ting: Hvem har sluppet Listhaug inn i varmen? Hvem har sluppet inn den trojanske hesten? Hvem har latt Fremskrittspartiets populister bli «akseptable, husrene politikere»? Det er det Erna Solberg og Høyre, og ingen andre, som har gjort.

Erna Solberg og Høyre har, ved å la Frp slippe inn i regjeringen, bidratt til at Listhaug kan propagandere sin populisme med en statsråds tyngde. Ansvaret for den trojanske hesten ligger altså hos vår statsminister.

Det får jeg frysninger av. Det vet jeg mange, mange Høyre-folk også skammer seg over. De skammer seg dypt – dypt og inderlig. «Hensikten helliger middelet», heter det, men gjør det det også i dette tilfellet? Mener Høyre-folk flest at det er ok å la slike som Listhaug slippe til bare Høyre får gjennom sine hjertesaker?

Thor A. Nagell, Hølen i Vestby

Alkohol på nesoddbåtene

Rune Langnes spør hvorfor det ikke er lov å nyte en øl på nesoddbåtene, når det er lov på Bastøfergen. Svaret er at det sørget Norges Husmorforbund i sin tid for. Altfor ofte kom «husfedrene» hjem med slunken lønningspose, og da Nesodden kommune overtok aksjemajoriteten i selskapet var det slutt.

Nå er det slutt med både lønningsposer og husmødre, og vi har fått et helt annet forhold til alkohol enn den gang. Jeg er derfor helt enig med Rune Langnes i at man burde få anledning til å nyte et glass øl eller vin på båten. På tog og fly får man kjøpt «porsjonsflasker» med vin, champagne og øl. Det må vi også få anledning til på nesoddbåtene!

Tore Henning Larsen

Katastrofalt med dårlige sakkyndige

Aftenposten har fokusert på sakkyndige i foreldretvister (tidligere kalt barnefordelingssaker). Leder i Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP), Gjermund Nysveen, imøtegår kritikken om kvalitet og uttaler i Aftenposten 15. juni at de fleste sakkyndige gjør en god jobb.

Mye kan skjules bak statistikk. Men om barn og foreldre får sin sak vurdert av en sakkyndig som ikke gjør tilstrekkelig grundig og god jobb, kan dette få katastrofale følger for barn og foreldre. For eksempel hvis den forelderen som har minst omsorgskapasitet, eller den forelderen som er minst samarbeidsvillig, etter sakkyndiges tilråding får den makten over barnet som følger av å få tildelt barnets bosted.

Foreningen 2 Foreldre har gjentatte ganger foreslått at sakkyndigrapporter i foreldretvister skal kvalitetssikres av en sakkyndigkommisjon. Det bør også være i FOSAPS interesse å komme dårlig sakkyndigarbeid til livs. Det er i alle fall ikke i alle disse barnas interesse å oppleve at deres familierelasjoner avgjøres av en sakkyndig som ikke er tilstrekkelig grundig og kompetent når foreldrenes omsorgsevne vurderes.

John Michal Sørensen, leder Foreningen 2 Foreldre og Rune Harald Rækken, seniorrådgiver Foreningen 2 Foreldre

Vi må løfte kvinners helse

Regjeringens mål er at kvinner og menn skal ha like gode helsetjenester. Det betyr at vi må ta både kvinnelige og mannlige pasienter på alvor.

Vi vet at sykdomsbildet for menn og kvinner er forskjellig, og at det ikke er nok medisinsk kunnskap om kvinners helse. Det fremkommer også i den viktige rapporten «Hva vi vet om kvinners helse» fra Kilden kjønnsforskning. Vi har prioritert forskning og kompetansespredning på dette området og vil fortsette å gjøre det fremover.

Rapporten viser at vi ikke har kommet langt nok hverken i likebehandlingen av kvinner og menn i helsetjenesten, eller i å rette tilstrekkelig oppmerksomhet mot diagnoser som i større grad rammer kvinner.

Helseforskningen har lenge vært for fokusert på menns helse. Det er allerede tatt flere grep for å fremme likestilling i helsetjenesten og – forskningen. Dette skal vi fortsette med når vi nå reviderer Regjeringens forskningspolitikk.
Lederen for Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, Siri Vangen, uttaler selv at: «Klimaet rundt kvinnehelse har snudd. Samfunnet er i ferd med å forandre seg, og kvinners posisjon er i ferd med å endres.» Det er et perspektiv vi deler. Og vi er glad for den utviklingen vi nå ser.

Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V) og helseminister Bent Høie (H)

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.