Debatt

Kort sagt, torsdag 27. september

  • Debattredaksjonen

Har du råd til elbil, har du råd til strøm. NRK svikter en stor lyttergruppe. Jøde og kristen i kryssord. Politisk mord og selvmord for KrF og Ap. Ulike blikk på «blikking». Og hvorfor får politikere sjikane og netthets? Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Har du råd til elbil, har du råd til strøm

Leser i Aftenposten at elbilene, eller eierne, skal betale for strømmen de bruker. Det skulle da bare mangle. Det er vel de mest beslåtte som har elbiler, og som nå kan lade gratis. Antar det gjelder de fleste, om ikke alle kommunene i landet.

Andre med svak økonomi, og det er det mange av i landet, må både betale sin strømregning og deltar også i fellesforbruket - som bl.a. også gjelder elbilforbruket.

Skulle vært interessant å vite om alle kommuner gir samme tilbud til elbileierne, og hvor store summer det dreier seg om på landsbasis. Strømprisen har jo vært på topp lenge nå, og det merker vi på strømregningen.

Torstein Bjerkås, Tromsø


Hvorfor skal NRK bli lik alle andre?

Natur og friluftsliv er populært. Men NRK radio kutter nå kraftig i programtilbudet.
27. oktober sendes siste utgave av det timelange programmet «Friluftsmagasinet». Dagen etter skrus sendingen av for NRKs populære program «Naturens verden». Programmene erstattes med direktesendinger fra studio med mye musikk. Det sies at det fortsatt skal være noen friluftsinnslag, men resultatet blir uansett en kraftig reduksjon i forhold til dagens programtilbud.

Natur og friluftsliv engasjerer flest i Norge, og er helt sentralt i vår kultur. Begge programmene har hatt meget gode lyttertall. NRKs beslutning er derfor vanskelig å forstå. I tillegg mister NRK et viktig fagmiljø i radio, bygget opp over mange år, med kompetanse på natur og friluftsliv. God naturformidling krever langt mer enn å være munnrapp mellom låter.

Hvorfor i all verden skal NRK radio bli lik alle andre kanaler? Hvordan skal det være mulig fortsatt å argumentere for opprettholdelse av NRK og lisensbetaling, når vi kan få det samme gratis på andre frekvenser?

Lasse Heimdal, generalsekretær, Norsk Friluftsliv


Jøde og kristen i kryssord

Søndagens kjappis-kryssord ble kommentert her i spalten 25. september, og det faller på meg som kryssordforfatter å svare. «Israeler» ble løst med «jøde», og innsenderen spør om «nordmann» på samme måte kan bli «kristen». Nei, det har ikke skjedd. «Nordmann» blir gjerne «Ola». Så lenge det varer. Vi krever ikke at begrepene er synonyme, men representative eller typiske, altså med tilfredsstillende overlapping.

Så lenge reven bor i skogen, kan vi kalle den «skogsdyr», men flytter den til byen…

Åge A. Holter, kryssordforfatter


Politisk mord og selvmord for KrF og Ap

Det konservative Kristelig Folkepartis leder, Knut Arild Hareide, skryter uhemmet av det sosialistiske Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre.
Jeg ser for meg følgende scenario:

  1. Gamle Ap-velgere skjønner ingenting, og avholder seg fra å stemme.
  2. Unge Ap-velgere skjønner at Ap under Støre er blitt et borgerlig parti, og fraksjonerer.
  3. Gamle KrF-velgere skjønner ingenting, og avholder seg fra å stemme.
  4. Unge KrF-velgere skjønner at KrF styrer mot sosialismen, og fraksjonerer.

Altså politisk mord og selvmord. For øvrig støtter jeg Lily Bandebys debattinnlegg «Fanden sitter i moskeen»!

Helge Rustand, forfatter


Ulike blikk på «blikking»

Siden skolestart for en måned siden har det vært fire slåsskamper mellom jenter på Hersleb videregående skole i Oslo. Noen har «blikket» feil.

«Mobbing», sier mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owen, i et innlegg på NRK.no den 24. september. «Mangel på fellesskapsfølelse», sier Inger Marie Eriksen, forsker ved NOVA, Oslo Met.

De har sikkert rett, begge to. Samtidig minnes jeg en episode på min datters videregående skole i fjor, da en gruppe ungdommer fra Oslo Øst var på besøk. En jente i klasserommet stirret gjennom et vindu på noen av de besøkende, fikk kraftige reaksjoner, som en annen filmet. Dumt, selvsagt. Resultatet var at flere av de besøkende trengte seg inn i klasserommet for å «ta» synderne fysisk, der og da.

Her snakker vi om en spontan, instinktiv reaksjon, basert en følelse av krenking og en idé om ære. I så fall er «blikking» enda mer komplisert enn kun «mobbing» og «utenforskap».

Andrew P. Kroglund, Oslo


Hvorfor får politikere sjikane og netthets?

Arbeiderpartipolitiker Tonje Brenna fremstår nå som krenket og redd. Netthets er årsaken. «Rart de kan hate meg så intenst» sier hun til Aftenposten. Politikere som utsettes for slikt forstår ikke alltid hvorfor. Er det hva de mener, eller deres adferd?

Det selvsagte er at de kan mene hva de vil. Da gjenstår adferd: Nemlig at deres mening skal tvinges på dem som mener noe annet. Eksempelvis Brennas sak mot retusjering av klassebilder. Hun vil bruke av sin politiske kapital og hindre at noen gjør noe hun selv ikke vil. Politikere bør forstå at det går en grense for hva de skal blande seg opp i. Når mor får tilbud om at en kvise eller plasterlapp på barnets klassebilde kan retusjeres, så velger hun ja eller nei. Brenna går for nei, en annen mor sier ja. Motivene for valget er rett og slett en privatsak.

Brenna trekker nå inn sin personlighet, utseende, moral og kvinnesak som bakgrunn for sjikane. Dette er villspor. Vanlige folk blir forbannet på politikere som blander seg inn i deres hverdag og deres avgjørelser. Nå har Brenna frontet en fullstendig idiotisk «ikke-sak», som hun bør forstå har nådd sitt punktum.

Bjørn W. Huseby, Høvik


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Elbil
  3. NRK
  4. Mobbing
  5. Netthets
  6. Kryssord