Debatt

Kort sagt, onsdag 13. mars

  • Debattredaksjonen

Aftenpostens dekning av utenrikspolitikk, leder om Steve Bannons opptreden på Nordiske Mediedager og debatten om Kongshavnrevyen. Black Box Teater og angrepene på Wara-familien. Strømeksport, omstilling i oljenæringen og økte ulikheter. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samfunnsdebatt for de rett-troende

Den beskrivelsen Øyvind Kvernvold Myhre har gitt av Aftenposten er helt korrekt, og debattredaktør Erik Tornes tar feil når han hevder det motsatte. Opplyser og informerer Aftenposten leserne i utenrikspolitiske spørsmål? Overhodet ikke! Heller tvert om!

Aftenposten beskriver verden slik vestlige maktpolitikere og militære i USA og NATO ønsker verden skal fremstilles for leserne. Den beskrivelsen er ikke troverdig. Aftenposten støttet Libya-krigen som man visste var basert på løgn. Aftenposten har vært taus om den suspekte organisasjonen White Helmets som samarbeider med terrorister i Syria, men som Vesten ser på som sin troverdige kilde for et regimeskifte. Heller ikke OPCW-rapporten om at det ikke hadde vært noe gassangrep i Douma april 2018, er omtalt. USA sto også bak kuppet i Kiev i 2014 som var helt i tråd med Brzezinski-doktrinen, og det var USA som brøt Folkeretten, og ikke Russland, slik Aftenposten hevdet.

Aftenposten burde også kritisere Norges brudd på Folkeretten og krigsforbrytelser i Libya og Norges, NATOs og USAs brudd på Folkeretten og støtte til terrorister i Syria.

Thor Krefting Nissen, Oslo


Aftenposten syltynne argumenter

Når Aftenposten på lederplass hevder at kronikken min i Bergens Tidende er et eksempel på de-platforming, viser avisen at den ikke helt forstår hva de-platforming er.

Min kritikk av Nordiske Mediedager handler ikke om å kneble meninger man ikke liker, men om at Bannon i 2019 er en irrelevant stakkar på desperat jakt etter oppmerksomhet.

Jeg har viet mesteparten av mitt profesjonelle liv til å skrive om mennesker med langt verre meninger enn ham. Jeg har endatil skrevet om Bannon for A-magasinet.

I stedet for å hisse oss opp over de-platforming, noe ingen argumenterer for her, la oss heller se på det motsatte: Hva er gode grunner for å gi en person den plattformen som NMD er? Argumentene fra Aftenposten og NMD er syltynne og bygget på håpet om at Christina Pletten eller publikum skal slumpe til å spørre Bannon noe ingen har spurt ham om før.

Aftenpostens øvrige argumenter er direkte pinlige. Især hvor lederen trekker frem Ulrik Imtiaz Rolfsens dokumentarfilm om islamisten Ubaydullah Hussain. Forstår ikke Aftenposten forskjellen mellom en dokumentarfilm hvor utsagn kan ettergås, og en time på en scene foran et publikum?

Jeg gir blaffen i om Bannon sier avskyelige ting. Nordmenn tåler å høre det. Spørsmålet er om det er verdt å la ham gjenta det bare fordi NMD vil ha billettsalg og billig kontrovers.

Vegard Tenold Aase, journalist og forfatter

Revy og fordommer

Aftenpostens slakt av Kongshavn-revyen ble møtt med snedig markedsføring: Kom selv og se om Aftenpostens anmelder har rett! Jeg falt for fristelsen, siden jeg forsker på ulike typer fordommer.

Stykket var langt fra så fordomsfullt som anmelderen ville ha det til. Og emnet sosial identitet, som skulle knytte sketsjene sammen, var lett synlig som en rød tråd gjennom de fleste sketsjene, selv om anmelderen ikke så den. Humoren var ikke alltid like god og evnen til overspill varierte mellom aktørene. Men her ble det sparket i mange retninger, og harseleringen gikk også på en selv og bydelen Nordstrand. Det er ikke spesielt fordomsfullt.

Likevel: Selvsensuren burde ha slått til når man i vittighetens rus vil fange øyeblikket hvor en hvit kvinne føder et mørkt barn med replikken «Vi skal drive med fødsel, ikke gjødsel». Hadde jeg vært lærer på skolen, hadde jeg benyttet anledningen til å gjøre ungdommen mer bevisst på hvor grensen går for rasistiske utsagn.

Når en revygjeng harselerer i alle retninger, er det ikke rart om man trår feil med en setning eller to. Og det er ingen foreldet vits at en hvit kvinne kan føde et mørkt barn, slik anmelderen vil ha det til. Å tro noe annet, representerer en foreldet tenking om adskilte «raser».

Christopher Bratt, forsker ved Psykologisk institutt, Universitet i Kent, Storbritannia


Hør på elevene i revydebatten!

Etter at Kongshavnrevyen fikk terningkast 2 i fjor, oppsto en debatt rundt hvordan man skal forholde seg til anmeldelse av skolerevyer. Da hoppet komiker Sigrid Bonde Tusvik seg på debatten. Den debatten gjenoppsto etter at Aftenpostens anmelder ga dem terningkast 1 i år. De to store motpartene i debatten i år er Kongshavn VGS sin rektor, Knut Jørgen Kopperud og en av Aftenpostens anmeldere, Per Christian Selmer-Anderssen.

Hovedproblemet i denne debatten er den manglende elevinkluderingen. Jeg vil ikke at en uvitende rektor skal komme på NRK og si at han ytrer elevens mening. Jeg vil at min mening skal bli hørt, ikke mennesker som ikke vet hvordan det er. Personlig har jeg spilt i revy de siste tre årene og kan si meg uenig i mye av det Kopperud sier. Så jeg undrer over hvorfor en rektor som ikke aner hvordan det er å bli anmeldt, mener at han snakker for elevene.

Skolerevy er ikke barneteater, vi er ikke barn og vi kan snakke for oss selv. Vi må ha en debatt hvor vi som driver med revy faktisk er med, ikke mennesker som tror de snakker på våre vegne.

Martin Skatvedt


Black Box-kompaniene har full autonomi

Vi må først understreke at vi er helt enige med Harald Stanghelle i fordømmelsen av angrepene mot Tor Mikkel Wara og hans familie. Vi ønsker selvfølgelig også at de skal kunne føle seg trygge i sitt eget hjem og synes det er veldig beklagelig hva de har måttet gjennomgå.

Vi ønsker en debatt velkommen, men da er det også fint om den foregår på de rette premisser.

Black Box Teater er et programmerende teater, i motsetning til et produserende teater. Vi har ingen regissører eller skuespillere ansatt. Det vil si at vi er organisert på ganske lik måte som en konsertscene som ikke selv produserer musikk, men viser band som gjør det. Teatret har riktignok en tettere relasjon, da vi coproduserer produksjoner i tillegg til å vise dem. Men det er ikke vi som som produserer kunsten, det er det kompaniene som gjør og de har full autonomi.

Føler med Wara-familien

I fjor var cirka seksti forskjellige kompanier på Black Box teaters scene. Pia Maria Rolls kompani var ett av dem. Stanghelle skriver at teateret «selv» presenterer produksjonen som en kartlegging av «nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn.» Dette er feil. Dette er slik kompaniet presenterer sin egen forestilling. Black Box Teater mener under ingen omstendigheter at Tor Mikkel Wara er rasist. Det er for oss en absurd påstand. Vi har aldri uttrykt dette. Dette blir heller ikke uttrykt i forestillingen, og kompaniet har selv sagt at de ikke ser på ham som rasist.

Stanghelle skriver at det ble vist «piratopptak» av justisministerens hjem i forestillingen. Dette er feil. Piratopptak er brudd på opphavsrett, for eksempel å bruke en båndopptaker under en konsert. Å bruke begrepet «pirat» er ikke klargjørende.
Vi er klar over at forestillingen reiser etiske problemstillinger, og vi ønsker en debatt rundt dette velkommen. Vi føler med Waras familie og håper at politiet løser saken så raskt som mulig.

Magnus Salte, administrasjonssjef Black Box Teater


Myten om strømeksport lever!

Odd Busmundrud spør i Aftenposten, med referanse til meg, om ikke vi bør betale «noen få øre mer pr. kWh for å bidra til å redusere global oppvarming?» Han hevder at eksport av strøm fra Norge, som driver prisen dramatisk opp her i landet, slår ut like mye kullkraft i utlandet. Dette er en påstand som ikke er dokumentert, og er en myte skapt av kraftselskapene.

Ingen kan si hva klimaeffekten konkret er av økt norsk krafteksport. Norge deltar i EUs klimakvotehandel, og økt eksport fra oss fører i EU primært bare til at strømprisen der går marginalt ned. CO2-utslippene påvirkes ikke direkte, slik Busmundrud synes å tro. Utslippene styres av antall utslippskvoter, og kvotetallet styres politisk av EU.

Ellen Hambro er direktør i Miljødirektoratet og ansvarlig for å administrere Norges tilknytning til EUs klimakvotesystem. Hun er spurt om effekten av økt norsk eksport på CO2-utslippene. Svaret var slik: «Spørsmålet ditt kan ikke besvares enkelt, og meg bekjent har ingen i eller utenfor Norge gjort grundige vurderinger av problemstillingene du reiser.» Ifølge Miljødirektoratet vet altså ingen om økt krafteksport vil bidra til reduserte CO2-utslipp.

Hogne Hongset, Aure


Omstilling av oljenæringen: Hvis ikke oss, hvem?

Aftenposten vil ikke ha en styrt avvikling av oljenæringen (leder, 6. mars), men sier klimakrisen er blant våre største utfordringer. Det henger ikke på greip.

Verden må halvere utslippene innen 2030 for å oppnå 1,5-gradersmålet. 85 prosent av fossile ressurser må bli liggende. Om det er noen som ikke bør ta opp resten, er det allerede rike oljeland. Samtidig har vi et utmerket utgangspunkt for omstillingen. Arbeiderne og teknologien i oljenæringen er nøklene. Aftenposten bør ha mer tro på folks evne til å omstille seg.

Det hevdes at Europa trenger norsk gass i utfasing av kull. Men EU-kommisjonen vil bli klimanøytral innen 2050, med 70 prosent mindre energiimport. Det vises til Storbritannia, men landet faset ut kull hovedsakelig på 90-tallet, før import av norsk gass avtok. Gassbruk nådde toppen i 2008. Nå foreslås det et forbud mot at nye bygg kobles til gassnettet.

EU må unngå, men trenger heller ikke, norsk gass. 95 prosent av ny kraftkapasitet installert i EU i 2018 var fornybar. Vi må begynne en rettferdig omstilling av oljenæringen. Hvis ikke, sitter vi igjen med noe ingen lenger kan eller vil ha.

Silje Ask Lundberg, leder, og Aled Dilwyn Fisher, rådgiver, begge i Naturvernforbundet


Arbeid er den beste medisin mot fattigdom

Økningen i ulikhet de siste 30 år er sammensatt, og innvandring forklarer en god del av denne ulikheten. Det ingen tvil om at antallet barn i familier med lavinntekt har økt grunnet innvandring. Fra 2006 til 2016 forklares 85 prosent av økningen i antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt av innvandring. Det må venstresiden snart erkjenne.

Selv om mange kommer til Norge som arbeidsinnvandrere, kan det være vanskelig å lykkes fullt ut i arbeidsmarkedet – for eksempel som følge av begrensninger i språkkunnskaper og annen kompetanse.

Inntektene har økt jevnt for de fleste nordmenn. Medianinntekten er om lag 80 prosent høyere nå enn den var for 30 år siden. Likevel har ulikheten økt noe. Vi ser endringer både på toppen og på bunnen av inntektsfordelingen. Andelen innvandrere i gruppen med lavest inntekt er økt mye siden 2004 og er nå nær 50 prosent. Ulikhet målt ved Gini-koeffisienten har økt med 1,7 prosentpoeng fra 2006 til 2016, men klart mindre dersom en bare ser på majoritetsbefolkningen.

Ifølge Faktisk.no sa SSB-forsker Rolf Aaberge, som flere viser til, at «det ikke [er] omstridt at innvandring fra fattige land er en av hovedårsakene til at inntektsulikheten har økt».

En jobb er det beste virkemiddelet mot fattigdom. God integreringspolitikk er også god fordelingspolitikk. Målet med regjeringens integreringsstrategi er at innvandrere i større grad skal komme i jobb.

Regjeringen har også iverksatt tiltak som inkluderingsdugnad, kompetanse­heving, språk­undervisning og billigere barnehage for dem med lave inntekter.

Norge er blant landene i verden med lavest ulikhet, ulikhetene var like store i år 2000 som i 2017. Et omfordelende skattesystem og offentlige velferdstjenester bidrar vesentlig til utjevning. Slik skal det også være fremover.

Siv Jensen, finansminister (Frp)

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Aftenposten
  3. Utenrikspolitikk
  4. Erik Tornes
  5. Samfunnsdebatt
  6. Revy
  7. Barn og unge

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober