Sjåfører påvirket av cannabis har økt risiko for å bli innblandet i en trafikkulykke

  • Liliana Bachs
  • Trond Aamo
  • Cato Innerdal
  • Jørg Mørland
  • Bettina Riedel
  • Maren Strand
  • Vigdis Vindenes
Vi er bekymret for at personer bagatelliserer risikoen av cannabisbruk ved å basere seg på selektive og lite representative utdrag fra faglitteraturen, skriver artikkelforfatterne.

Det er det internasjonal enighet om. I dette debattinnlegget etterlyser medlemmer av referansegruppen for veitrafikklovens faste grenser etterrettelighet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Seniorforsker Ole Røgeberg ved Frisch-senteret har i to debattinnlegg i Aftenposten i sommer skrevet at det ikke finnes dokumentasjon fra studier på faktisk trafikk, som tilsier at cannabisrøyking øker risikoen for å bli involvert i en trafikkulykke. Han hevder videre isitt siste innleggat man gikk bort fra prinsippet om å legge slik dokumentasjon til grunn når cannabis er blitt klassifisert som et trafikkfarlig rusmiddel i Norge.

Dette er misvisende, og det er vanskelig for oss å forstå hvordan Røgeberg kan ha kommet frem til dette.

Økt risiko i trafikken

Ved innføringen av en «promillelov» for andre rusmidler enn alkohol, deriblant cannabis, fulgte man prinsippet om at det skulle foreligge studier som viste at bruken av stoffet skulle gi økt risiko for å bli involvert i en trafikkulykke.

Dette står klart i rapporten fra Samferdselsdepartementets faglige rådgivningsgruppe, for eksempel på side 16 og 17. Unntatt fra dette prinsippet var GHB og hallusinogene stoffer på grunn av manglende undersøkelser, men ikke cannabis (side 23).

Hvordan Røgeberg kan mene at man fravek dette prinsippet for cannabis, er derfor vanskelig å skjønne.

Les også:

Les også

Cannabis øker risikoen for trafikkulykker

I rapporten fra rådgivingsgruppen gis det referanse til seks grundige vitenskapelige arbeider som finner en risikoøkning hos cannabisbrukere i faktisk trafikk. Når Røgeberg hevder at en slik risikoøkning i praksis ikke finnes for cannabis og at den er på nivå med den for penicillin, viser han til en studie som har oppsummert og sammenstilt «flere titalls» forskjellige undersøkelser som sier noe om risikoøkning i reell trafikk etter cannabisbruk (Elvik R, 2013).

Sammenlignet cannabis og penicillin

Denne sammenstillingen er for cannabis basert på 29 studier, men ingen av disse har imidlertid direkte sammenlignet risikoen for cannabis og penicillin. De 29 enkeltstudiene har også sterkt variabel faglig kvalitet, slik det presiseres i sammenstillingen av dem.

Dersom resultatene fra alle studiene uansett kvalitet benyttes i dataanalysen, finner man at risikoen knyttet til cannabis er lav slik Røgeberg påpekte. Forfatteren av sammenstillingen gjør imidlertid også en analyse basert på de kvalitetsmessig beste av de 29 studiene der resultatene formodentlig er sikrest, og finner da at risikoen for å bli innblandet i en trafikkulykke etter cannabisbruk er høy. Dette nevner ikke Røgeberg.

Kritisk gjennomgang

Han omtaler heller ikke to andre vitenskapelige oppsummeringer fra 2012 (Asbridge M m.fl., og Li M-C m.fl.). Begge disse gjør en meget omfattende og kritisk gjennomgang av relevant foreliggende faglitteratur og oppsummerer denne til å vise at det foreligger en betydelig risikoøkning for å bli involvert i en trafikkulykke etter cannabisbruk.

Det foreligger en klar risikoøkning for å bli innblandet i en trafikkulykke for en cannabispåvirket sjåfør

Dette er også konklusjonen i en rapport fra 2013 fra NIDA (National Institute of Drug Abuse, USA; Hartman RL og Huestis MA). Vi mener således at det pr. i dag er bred internasjonal enighet om at det foreligger en klar risikoøkning for å bli innblandet i en trafikkulykke for en cannabispåvirket sjåfør.

Data fra faktisk trafikk

Det er også viktig å minne om at risikoøkninger beregnet på grunnlag av data fra faktisk trafikk, ikke kan si noe sikkert om det er bruken av cannabis som utgjør årsaken til økt risiko.

Det kunne for eksempel være forhold hos cannabisbrukere som ikke er en konsekvens av deres cannabisbruk, som gjør dem til dårlige sjåfører.

Derfor er det viktig at en lovgivning som forbyr cannabispåvirkning i trafikken også tar hensyn til resultater fra kontrollerte undersøkelser. Der kan man for eksempel studere virkningen av cannabisrøyking på trafikkrelevante prestasjoner hos forsøkspersoner.

Graden av prestasjonsforringelse

Ved å benytte de beste av slike undersøkelser har man mulighet for å finne en sammenheng mellom konsentrasjonen i blodet av det aktive virkestoffet i cannabis (THC) og graden av prestasjonsforringelse. Dette kan så sammenlignes med tilsvarende forsøk for alkohol, slik det også er gjort i forbindelse med et større EU-prosjekt. Resultatene dannet grunnlaget for de påvirkningsgrensene tilsvarende 0,5 og 1,2 promille som er innført for THC i Norge.

Les også:

Les også

Han er 58 år, sjef og røyker hasj i helgene

Videre ønsket lovgiver en grense som kunne sammenlignes med 0,2 promille alkohol. Prestasjonsforringelsen som ses ved en alkoholpromille på 0,2 og tilsvarende lave THC-konsentrasjoner er meget liten og kan være vanskelig å måle i eksperimentelle undersøkelser uten å måtte gjøre svært omfattende forsøk.

En annen måte å fastsette en slik grense på, fremgår av rapporten fra den faglige rådgivningsgruppen. Eventuelle unøyaktigheter som måtte oppstå ved denne metoden, vil gå i mistenktes favør.

Bagatelliserer risikoen

Røgeberg skriver i sitt siste innlegg at han er bekymret for at fagpersoner overdriver risikoen ut over hva forskningen viser. Her er vi helt enige med Røgeberg, men vi er like bekymret for at personer bagatelliserer risikoen ved å basere seg på selektive og lite representative utdrag fra faglitteraturen.

Samtlige innleggsforfattere, bortsett fra Liliana Bachs, er medlemmer av referansegruppen for veitrafikklovens faste grenser .