Debatt

Europas hus står i brann | 28 internasjonale kulturpersonligheter

  • 28 internasjonale kulturpersonligheter

Tusener av polske nasjonalister brant fakler og bar polske flagg under en demonstrasjon for å markere Polens uavhengighetsdag 11. november 2017. Demonstrasjonen var arrangert av høyreekstremister. Foto: Czarek Sokolowski, AP / NTB scanpix

Vi må nå ville Europa eller gå under i bølgene av populisme, skriver 28 fremstående forfattere og intellektuelle i et manifest.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fra alle kanter kommer kritikk, fornærmelser, svik.
«Det er nok nå med bygging av Europa! La oss bli gjenforent med vår nasjonale sjel! Gjenoppdage vår tapte identitet!» Dette er agendaen til de populistiske kreftene som skyller over kontinentet. Uten en tanke på at sjelen og identiteten ofte bare eksisterer i demagogers hode.

Les også

Europa er det verste kontinentet. Med unntak av alle de andre. | Øystein K. Langberg

Angrepet innenfra av falske profeter, beruset av indignasjon og ekstatisk over sin nye sjanse i rampelyset. Forlatt fra den andre siden av kanalen og Atlanterhavet av de to mektige allierte som i forrige århundre to ganger reddet det fra selvmord. Sårbart for de stadig mer åpne manipuleringene fra herren av Kreml. Europa som idé, som vilje og symbol, faller fra hverandre foran øynene våre.

Den franske filosofen Bernard-Henri Lèvy er blant undertegnerne av manifestet. Foto: Charles Platiau, NTB scanpix

Seier for ødeleggerne

Dette er det giftige klimaet som i mai 2019 vil omgi Europas parlamentsvalg. Hvis ikke noe endrer seg, hvis ikke noe skjer som demmer opp for det stigende, svulmende, insisterende tidevannet, hvis ikke kontinentet snart gripes av en ny kraft av motstand, ser disse valgene ut til å bli de mest katastrofale vi noensinne har sett.

Seier for ødeleggerne. Vanære for dem som fortsatt tror på arven etter Erasmus, Dante, Goethe og Comenius. Forakt for intelligens og kultur. Eksplosjoner av fremmedfrykt og antisemittisme. Katastrofe.

Vi nekter å resignere

Undertegnerne er blant dem som nekter å resignere overfor denne truende katastrofen.

Vi regner oss blant europeiske patrioter (en mer tallrik gruppe enn man vanligvis tror, men dessverre ofte for stille og for resignert ...), som forstår at det som nå står på spill, trekvart århundre etter fascismens nederlag og tredve år etter Berlin-murens fall, er en ny kamp for sivilisasjonen.

Les også

Ti grunner til at den liberale verdensorden vil bestå | Lars Peder Nordbakken

Elfriede Jelinek, vinner av Nobels litteraturpris 2004. Foto: Jaqueline Godany, NTB scanpix

Vårt europeiske minne, vår tro på den store ideen som vi arvet og som vi tror har vært den eneste kraften som var mektig nok til å løfte Europas folk vekk fra seg selv og sin krigerske fortid, som i dag fortsatt er den kraften som er rettskaffen nok til å avverge de nye overgrepene av totalitarisme som i kjølvannet drar med seg de gamle ulykkene fra de mørkeste århundrene – alt dette forbyr oss å gi opp.

Derfor denne invitasjonen til å delta i en ny bølge.
Derfor denne oppfordringen til handling rett før et valg som vi nekter å overgi til graverne.

Derfor denne innstendige bønnen om nok en gang å heve fakkelen til et Europa som, til tross for sine feil, sine forsømmelser og sin sporadiske feighet er og blir det annet hjem for enhver fri mann og kvinne på planeten.

Les også

Den akademiske superstjernen Yascha Mounk: – Nasjonalstatene må ta tilbake kontrollen

Salman Rushdie: Britisk forfatter av indisk opprinnelse. Foto: Grant Pollard, AP / NTB scanpix

Vår generasjon feilet

I likhet med Garibaldis tilhengere i det nittende århundre, som gjentok som et mantra «Italia se fara da se», trodde vi at kontinentet ville samle seg av seg selv, uten at vi måtte ville det, uten vår innsats.

Vi har levd i illusjonen om et nødvendig Europa, et Europa inngravert i naturens vesen, som ville bygge seg selv uten å kreve noe av oss, for slik var, trodde vi, «historiens gang».

Vi må nå bryte med denne typen tro på forsynet. Vi må forkaste dette ikke-tenkende, utenkte Europa som mangler pågangsmot.

Vi har ikke lenger noe valg.

Vi må nå ville Europa eller gå under i bølgene av populisme.

Les også

Italias innenriksminister vil ha «europeisk vår»

La alarmen gå!

Mot dette uavhengighetssøkende, identitære stormangrepet fra mange hold må vi gjenoppdage politisk frivillighet, eller akseptere at bitterhet og hat og dets kortesje av triste følelser vil omgi oss og oversvømme oss.

I dag er det presserende at vi lar alarmen gå mot sjelens og åndens brannstiftere som, fra Paris til Roma med stopp i Barcelona, Budapest, Dresden, Wien eller Warszawa, leker med ilden, våre friheters ild.

For det er nettopp det som står på spill. Bak det merkelige nederlaget for Europa som truer i horisonten, bak denne nye krisen i europeisk samvittighet som vil rive ned alt det som gjorde samfunnene våre betydningsfulle, rettskafne og velstående, ligger en utfordring som vi ikke har sett siden 1930-årene, en utfordring for det liberale demokratiet og dets verdier.

Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum

Forfatterne av manifestet:

Vassilis Alexakis (Athen), Svetlana Aleksijevitsj (Kiev), Anne Applebaum (Warszawa), Jens-Christian Grøndahl (København), David Grossman (Jerusalem), Agnès Heller (Budapest), Elfriede Jelinek (Wien), Ismaïl Kadaré (Tirana), György Konrád (Debrecen), Milan Kundera (Praha), Bernard-Henri Lévy (Paris), António Lobo Antunes (Lisboa), Claudio Magris (Trieste), Ian McEwan (London), Herta Müller (Berlin), Lioudmila Oulitskaïa (Moskva), Orhan Pamuk (Istanbul), Rob Riemen (Amsterdam), Salman Rushdie (London), Fernando Savater (San Sebastian), Roberto Saviano (Napoli), Simon Schama (London), Peter Schneider (Berlin), Abdulah Sidran (Sarajevo), Leïla Slimani (Rabat), Colm Tóibín (Dublin), Mario Vargas Llosa (Madrid) og Adam Zagajevskij (Krakow)

Oppdatert fredag 1. februar med at teksten er oversatt fra engelsk.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Demokrati
  2. Nasjonalisme
  3. Høyrepopulisme
  4. Populisme
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Polen er ikke fortapt

  2. KOMMENTAR

    Hvorfor forlater arbeiderklassen partiet som sier de elsker dem høyest?

  3. VERDEN

    Her blir han dekorert for sin kamp mot kommunistene. Nå er aktivisten blitt statsfiende igjen.

  4. VERDEN

    Han vil bli Europas mektige mann. Men Macrons alenegang skremmer. Er han ruset på makt?

  5. KRONIKK

    Et europeisk brudd. Vil vi det?

  6. KRONIKK

    Vi forsvarer den ekte sannheten om krigen