Barn bør få morsmelk i minimum ett år | Hansen, Øydgard og Bruun

Ammingens plass i permisjonsdebatten – en oppklaring .

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den manglende kildekritikken i Ingrid Huitfeldt, Martin Andresen og Aksel Braanen Sterris debattinnlegg 13. februar, om tredeling av foreldrepermisjonen, vitner om fravær av kunnskap om et av de viktigste folkehelsetiltakene i Norge og manglende respekt for den viktige jobben mødre gjør gjennom å amme barna sine.

Innleggsforfatterne imøtegår påstander som dette: «Faktisk er det tvilsomt om amming i det hele tatt er nødvendig for barn i et rikt land som Norge.»
Les også

Hva kan vi forvente av en tredelt foreldrepermisjon? | Ingrid Huitfeldt, Martin Andresen, Aksel Braanen Sterri

Ingen tvil

Dere påstår at forskning viser at amming ikke er viktig for norske barn, og at det derfor ikke er så farlig om noen sliter med å kombinere amming og jobb.

Amming er heldigvis ikke nødvendig for at norske barn skal overleve, slik det kan være andre steder. Det er likevel ingen tvil om at morsmelk har fordeler og egenskaper som morsmelkerstatning aldri kan få. Derfor anbefaler Helsedirektoratet, basert på en bred gjennomgang av forskning, at barn bør få morsmelk i minimum ett år.

Morsmelk inneholder alt barnet trenger for å vokse og utvikle seg de første seks månedene (minus D-vitamin). Morsmelk inneholder i tillegg antistoffer, hormoner og stamceller som ikke er mulig å etterligne i morsmelkerstatning. Amming gir redusert risiko for brystkreft, eggstokkreft, diabetes 2 og hjerte- og karsykdommer hos mor.

  • Hør nyhetspodkasten Forklart (15 min)om hvorfor pappakvoten provoserer og hva forskningen sier:
Les også

Aftenposten mener: Norsk foreldrepermisjon er svært raus. Den bør også brukes til å fremme likestilling.

Dårlig funderte påstander

Det er mange grunner til at amming er en viktig del av permisjonsdebatten, både for kvinner som ønsker å være hjemme lenger og for kvinner som ønsker å kombinere jobb og amming.

  • Det handler om mødre som ønsker å følge myndighetenes råd om amming og som ikke klarer å få det til å gå opp sammen med kravet om å gå tilbake i jobb.
  • Det handler om manglende anerkjennelse av mors rettigheter til nødvendig ammefri og manglende tilrettelegging for ammende mødre på arbeidsplassene.
  • Ikke minst handler det om å anerkjenne ammende kvinners enestående innsats for folkehelsen i Norge.

For å gjøre gode valg trenger vi troverdig informasjon. Ammehjelpen ønsker å minimere antall mødre som avslutter ammingen tidligere enn de selv ønsker, fordi de har fått dårlig ammehjelp, dårlige råd – eller fordi de tror på dårlig funderte påstander i et debattinnlegg i en av våre største aviser.