Debatt

Kort sagt, tirsdag 5. juni

  • Debattredaksjonen

Kjøttreklame og kostholdsråd, Stortinget og trygd, morgendagens skole og formuesskatten som en ekstra byrde. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor motarbeider staten sine egne kostholdsråd?

Forskerne Milford og Hjartåker retter 11. mai søkelyset på at staten bidrar til markedsføring i strid med Ernæringsrådets kostholdsråd.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt (Matprat.no) bruker 70 millioner kroner årlig på å få oss til å spise mer av nettopp kjøtt og egg. Penger betalt av bøndene, men fordelt gjennom statlige ordninger. Begrunnelsen for ordningen er å sikre bøndene at varene deres blir spist av norske forbrukere.

Produksjon av rødt kjøtt er en bærebjelke i norsk landbruk. Men bør vi som forbrukere finansiere en stadig mer industrialisert kjøttproduksjon ved å spise enda mer kjøtt?

Mindre kjøttreklame

Dyrevernalliansen og Fremtiden i våre hender har i flere år arbeidet for å endre statens bidrag til kjøttreklame.

Når kjøtt, egg og melk skal produseres raskt og billig, går det utover dyrevelferden. Areal er kostnadskrevende, og dyr som kylling og gris tilbys derfor trang plass. Veksthastigheten presses opp gjennom avl. Konsekvensene er sykdommer og adferdsforstyrrelser. Av hensyn til dyrene vil det være bedre å spise litt mindre og betale litt mer for kjøttet.
I Norge er jordbrukssektoren den med fjerde høyest utslipp. Det er også den sektoren med færrest tiltak for å kutte utslipp. Kjøttlandbruket i Norge krever mye mer vann og areal, og har ca. 10 ganger så høyt klimagassutslipp som grønnsaker og korn.

Mer gode kostholdsråd

I tillegg anslår Helsedirektoratet at samfunnet vil spare 30 milliarder kroner i året hvis forbruket reduseres fra 91 gram rødt, bearbeidet kjøtt pr. person pr. dag til 21,5 gram. Befolkningen vil holde seg friskere og ha lengre arbeidskarrière.

Milford og Hjartåker foreslår et opplysningskontor for bærekraftig mat. Dette støtter vi.

I tillegg bør det landbrukspolitiske fokuset bør endres fra volumproduksjon av kjøtt til økt produksjon av korn, grønnsaker, frukt, bær og protein- og oljerike vekster, der dette er mulig.

Forbrukerne trenger gode kostholdsråd. I tillegg trengs produksjon av riktig type mat for fremtidens Norge.

Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, og Anja Bakken Rise, leder i Framtiden i våre hender.


Stortinget har ikke de samme reglene som andre

Pensjonert lege Sonja Fossum skriver i et kortinnlegg i Aftenposten 4. juni at NAV skal kontrollere at legen sykmelder i tråd med lovverket, og stiller spørsmål ved om dette holder stikk for rikspolitikerne.

Stortingets politikere har ikke særlig til forhold til folketrygdloven. Rikspolitikere mottar ikke ytelser fra folketrygden. Stortinget betaler full lønn under sykdom, svangerskaps-, omsorgs- og fødselspermisjon og ved barns og barnepassers sykdom, uten at det kreves refusjon fra folketrygden (se stortingsgodtgjørelsesloven § 7).

Dagpengeordningen gjelder heller ikke for stortingsrepresentanter, de har den særs gunstigere etterlønnsordningen.

Det er Stortingets presidentskap som godkjenner sykdom eller skade for stortingspolitikere. Disse får vel utlevert del C og D, som andre som utbetaler lønn og krever oppmøte. NAV utbetaler ingenting, og har dermed ingen incentiver til å kontrollere sykmeldingenes del A.

Christer Alexander Jenson, jurist, tidl. mangeårig velferdsbyråkrat


Vi må rydde plass til dybdelæring i morgendagens skole

Mange mener mye om hva elevene skal lære på skolen. De siste årene har læreplanene blitt fylt opp av stadig nytt innhold. Problemet er bare at ingen har tatt noe ut. Før nå.

Om kort tid vil Kunnskapsdepartementet fastsette kjerneelementene, også referert til som det viktigste elevene skal lære i morgendagens skole. Da må vi også velge hva som skal inn og hva som skal ut.

Flere hjertesaker enn timer

Seksåringene som etter sommerferien møter opp i skolegården for aller første gang, kommer til å ta på seg russebuksene og gå ut av videregående skole i 2031. For mange virker det som en fjern fremtid, og det kan være vanskelig å forestille seg hvilket yrkesliv som vil møte disse barna. Det som er sikkert er at mye vil forandre seg, og at elevene vil møte andre krav til kunnskap og ferdigheter.

Derfor har vi satt i gang en omfattende fornyelse av innholdet i skolen – den såkalte fagfornyelsen. Dette vil bidra til å fornye og forbedre skolene. Et viktig prinsipp når vi nå fornyer innholdet i skolen er at de nye læreplanene skal gi elevene rom til å gå i dybden på fagene, se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk.

Det er mange som kjemper for å få sine hjertesaker inn i skolen. Mye er viktig, og mye er jeg for. For egen del kan jeg imidlertid si at jeg er mot summen av alt jeg er for. Vi skal se på summen av hva elevene skal lære. Sannheten er at om alle som ville ha et nytt fag eller et nytt tema inn i skolen skulle få viljen sin, ville det ikke vært nok timer i døgnet. Og ingen ville vært fornøyd!

Unge må lære å lære

I fagfornyelsen har vi pekt ut tre tverrfaglige temaer. Det er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap – og bærekraftig utvikling. Disse tre tverrfaglige temaene skal ligge til grunn for fremtidens skole og få en tydelig plass i læreplanene.

Det har vært et imponerende engasjement og interesse for fagfornyelsen frem til nå. Det er bra. God forankring gjør veien fra læreplangruppene til klasserom kortere. Jeg håper engasjementet vil fortsette når vi nå går inn i den siste fasen av læreplanarbeidet og når læreplanene tas i bruk fra 2020. Mange av dagens barn og unge kommer til å utdanne seg til yrker vi i dag ikke engang vet hva er. Da må vi sikre at de lærer å lære – og at de har med seg gode grunnleggende ferdigheter og verdier i bunnen.

Jan Tore Sanner, kunnskaps- og integreringsminister


Formuesskatten er en ekstra byrde

Hannah Gitmark i Agenda kommenterte 31. mai vår kronikk i Aftenposten 27. mai om norsk næringsliv, eierskap og formuesskatt. Gitmark synes vi er unyanserte, men går rundt det som er kjernen i vår kronikk: At norske eiere gjennom formuesskatten diskrimineres sammenlignet med utenlandske, og at det ikke er likegyldig om det er god tilgang på norsk eierkapital eller ikke.

For å få frem norske gründerbedrifter, må en som regel også ha norsk gründerkapital. Det er også eksempler, som fra Stavangerregionen, at norskeide oljeleverandørbedrifter har vært flinkere enn utenlandskeide til å omstille seg til å produsere noe nytt da oljenedturen kom. Vi er langt fra imot utenlandske eiere, men imot at Norge har en skatt som favoriserer dem fremfor norske eiere. Vi er ikke tjent med bare å bli et filialland.

Når vi snakker med bedriftseiere, er de langt fra negative til å bidra til den norske velferdsstaten ved å betale skatt på det de tjener. Formuesskatten er imidlertid en ekstra byrde til den risikoen de som eiere tar når de starter noe nytt, og skal leve igjennom nedgangstider. Vi tror det her er viktig å høre på dem som har skoen på.

Steinar Juel, samfunnsøkonom, Civita og Mathilde Fasting, siviløkonom, Civita

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter