Kvinner fortjener bedre enn «Dr. Google» for å få kunnskap om egen helse | Hanne Bjurstrøm og Grete Herlofson

  • Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud, og Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening
Vi har fortsatt dårligere diagnose- og behandlingsmetoder for kvinners hjertesykdommer, og såkalte «stumme hjerteinfarkter», infarkter med ingen eller vage symptomer, er vanligere hos kvinner, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto)

Det er fortsatt ikke likestilling innen helse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

9. juni 2018 feirer vi at det er 40 år siden likestillingsloven ble vedtatt. Etter fire tiår med kvinnekamp slår likestillingslandet Norge seg på brystet som et foregangsland. Likevel vet vi fortsatt mer om Olas helse enn Karis, noe som har alvorlige konsekvenser for mange kvinner i dag.


Gjennomgående mangel på kjønnsperspektiv

Det er nå 17 år siden Kvinnehelseutvalget overleverte utredningen Kvinners helse i Norge, som avdekket en gjennomgående mangel på kjønnsspesifikk kunnskap og kjønnsperspektiv i medisinsk forskning.

Forventningen den gangen var at vi også på helseområdet hadde likestillingsfokus. Men, en nylig fremlagt rapport om forskjeller i helsevesenet slår sprekker i utstillingsvinduet.

Les også

«Når jeg har anfall, kjennes det som om jeg har et skrujern bak venstre øye» 750.000 nordmenn har migrene. Likevel brukes det lite penger på hodepineforskning. «Årsaken er at dette regnes som en kvinnesykdom.»

Hanne Bjurstrøm
Grete Herlofson

Hører ikke hjemme i likestillingslandet

Rapporten Hva vet vi om kvinners helse?, publisert av Kilden kjønnsforskning og Norske Kvinners Sanitetsforening i mai 2018, avdekker en rekke forhold som ikke hører hjemme i likestillingslandet. Konklusjonen er at vi trenger mer forskning på kvinners helse og kunnskap om kjønnsforskjeller innen helse – ikke minst om årsakene til forskjellene.

For å oppnå dette er forskning på forskjeller og likheter mellom kjønnene sentralt. Etter mange år med strategier og tiltak fra politikernes side er det dessverre fremdeles slik at kvinner og menn ikke er likestilte i helsevesenet.

Kvinners hjerte, nyre og lever er annerledes

Vi vet at kvinner har mindre størrelse på hjerte og arterier. Kvinner har lavere aktivitet i nyre og lever, noe som igjen påvirker stoffskiftet og hvordan kroppen skiller ut legemidler.

Kvinnehjertet reagerer dessuten annerledes på høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Såkalte stumme hjerteinfarkter, infarkter med ingen eller vage symptomer, er vanligere hos kvinner.

Dårligere diagnose- og behandlingsmetoder

Vi har fortsatt dårligere diagnose- og behandlingsmetoder for kvinners hjertesykdommer.

  • Et eksempel er at færre kvinner enn menn med akutt hjerteinfarkt ble utredet med røntgen av hjertemuskelen og gitt muligheten til en livsviktig utblokking av årene.
  • Et annet eksempel er at kvinner sjeldnere får medikamenter for å forebygge nye hjerteinfarkt og komplikasjoner som følge av manglende utredning (Jortveit 2016).

Nyere forskning viser at komplikasjoner som svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes er risikofaktorer på linje med røyking for hjerte- og karsykdommer (Staff 2016). Men vi har ingen systematisk oppfølging av denne pasientgruppen.

Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken blant kvinner i dag. Rapporten tar for seg 1856 aktuelle publikasjoner, hvorav kun 160 av disse omhandler dette temaet, noe som viser at det er nødvendig med økt bevissthet.

Fortsatt mange kunnskapshull

Rapporten tar for seg område for område: hjerte- og karsykdommer, kreft, muskel og skjelettlidelser, psykisk helse, reproduktiv helse, overgangsalder og aldring. Konklusjonen er gjennomgående: Vi er på vei mot likeverdige helsetjenester, men det er mange kunnskapshull og behov for mer forskningsbasert kunnskap.

Vi mener dette er for dårlig, og etter flere runder med kvinnehelse på agendaen etterlyser vi resultater.

Skal vi rette opp i skjevhetene, trenger vi et lenge etterlyst offentlig forskningsprogram på kvinnehelse. Nå har landets sanitetskvinner solgt titusener av fastelavnsris for å finansiere denne rapporten som bør markere en milepæl i likestillingsjubileumsåret. Både helseminister Bent Høie og forskningsminister Iselin Nybø kan bidra til at funnene blir fulgt opp.

Kvinner fortjener bedre

Forskningen må også selv ta ansvar for å få en bedre kvalitet på arbeidet. Og kvinner fortjener bedre enn «Dr. Google» for å få kunnskap om egen helse.

Det er behov for bedre formidling av det vi allerede vet, både blant fagfolk og lekfolk. Et bidrag vil være å sikre at Kvinnehelseportalen.no blir realisert, som et viktig nettsted der nyttig kunnskap formildes. Dette vil være et viktig steg på veien mot likeverdige helsetjenester.

Les også

Les også: – Veldig mange unge kvinner har et kosthold som ikke er optimalt for å bære frem barn