Debatt

Robert Eriksson: Det må lønne seg å jobbe

  • Robert Eriksson
Det er viktig at vi har en anstendig inntektssikring for dem som er for syke til å jobbe, skriver Robert Eriksson.

Det bærer galt av sted når det for uføretrygdede med barn blir et tapsprosjekt å prøve seg i jobb. Arbeiderpartiet snakker om arbeidslinjen, men det er tomme ord.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når vi ønsker å gå bort fra dagens behovsprøvde barnetillegg og i stedet erstatte det med en standardisert utgave (7020 kroner pr. barn pr. år), er det først og fremst begrunnet med arbeidslinjen.

Det er ingen god strategi å gjøre familier avhengig av velferdsytelser fremfor arbeidsinntekt, dersom formålet er å forhindre fattigdom.

Robert Eriksson.

Den politiske målsetningen er at ingen som mottar uføretrygd, skal tape på å prøve seg i jobb.Det er en grunnleggende rettferdighetstanke at det skal lønne seg å gå på jobb fremfor fortsatt å motta trygd.

Jeg tror svært få med hånden på hjertet vil si at det er helt greit at de som er uføre, får mer i lommeboken enn hun eller han som hver dag står opp om morgenen for å gå på jobb.

Når det er sagt: Det er viktig at vi har en anstendig inntektssikring for dem som er for syke til å jobbe. At staten gir kompensasjon til mennesker som er syke med minst to tredjedeler av tidligere arbeidsinntekt, er etter mitt syn en anstendig inntektssikring.

Hindrer integrering

Jeg har fått departementet til å regne på hvordan dagens ordning slår ut for ulike grupper. Regnestykkene bare bekrefter det vi lenge har visst:

Problemet med dagens uførepensjonsordning med behovsprøvde barnetillegg er at den slett ikke alltid motiverer til å jobbe.

For lavinntektsgrupper med barn er kompensasjonsgraden – forholdet mellom tidligere inntekt og det man får utbetalt som ufør – i noen tilfeller så høy at den med god margin overstiger 100 prosent. For mange uføre med barn også på noe høyere inntektsnivåer er det lite eller ingenting å tjene på å være i arbeid.

Er det rimelig at en aleneforsørger med tre barn får mer i uføretrygd enn hva en fulltidsansatt barnehageassistent får i lønn?

Barnehageassistenten går ikke opp i lønn som følge av at hun eller han får barn. Det er for å rette opp i denne urimeligheten jeg ønsker å endre barnetillegget i uføretrygden.

Vi kan ikke møte fremtiden med naivitet. Befolkningssammensetningen endrer seg: Om 10–11 år vil ca. 17 prosent av befolkningen være innvandrere.

Rundt halvparten av innvandrerne vil komme fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa utenom EU, noe vi vet vil by på helt nye utfordringer.

Både Brochmann-utvalget og funn fra andre forskere viser at uføremønsteret er annerledes for innvandrere, og da spesielt fra disse landene. I et integreringsperspektiv er det helt avgjørende at vi lykkes med å få innvandrerkvinnene ut i jobb. Det er elendig integreringspolitikk når disse kvinnene tjener mer på å holde seg hjemme og motta trygd.

25.000 flere får barnetillegg

De fleste på uføreordningen kommer dit fra arbeidsavklaringspenger (AAP), en ordning der barneforsørgere mottar et standardisert barnetillegg på 7020 kroner pr. barn pr. år. Standardiseringen i AAP-ordningen ble for øvrig foreslått og vedtatt av de rødgrønne.

Det å ha et betydelig høyere barnetillegg i uføreordningen enn for arbeidsavklaringspenger kan føre til at enkelte ønsker å komme raskt over på uføretrygd.

På tross av påstander fra opposisjonen, er vårt opplegg ikke et sparetiltak: Omleggingen betyr at 25.000 flere uføretrygdede får barnetillegg.

Arbeiderpartiet benytter enhver anledning til å kritisere oss for at vi ønsker å endre barnetillegget, men ble sist uke avslørt av Aftenposten. Avisen brakte nemlig nyheten om at de selv har ivret for å endre barnetillegget.

Daværende regjeringspartner SV bekreftet at de gjentatte ganger var i diskusjon med Ap, der de blant annet ble forelagt forslag om et standardisert barnetillegg.

I 2011 skrev NTB: «Etter lange rivninger og diskusjoner har regjeringen besluttet å beholde det behovsprøvde barnetillegget, men statsministeren åpner for en revurdering senere. — Vi må se barnetillegget i sammenheng med kontantstøtten, barnetrygden og overgangsstønaden, som også er relevante for denne gruppen, sier Stoltenberg.»

«Det er i strid med hensikten i ordningene at folk skal ha det bedre økonomisk ved å gå på en sånn stønad enn man har når man er i jobb», uttalte daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen til Dagens Næringsliv i 2006. Arbeiderpartiet våget ikke stå for det de har ment og som de tilsynelatende mener er helt riktig. Det er det pinlig å være vitne til.

Sosial profil

Vi må se på helheten i budsjettet og vurdere omleggingen av barnetillegget opp mot andre målrettede tiltak.

Noen stikkord:

Vi foreslår 115 millioner kroner til kampen mot barnefattigdom. Redusert foreldrebetaling for 30.000 barnefamilier. Mer stipend til elever på videregående med fattige foreldre. Fortsatt fradrag for store sykdomsutgifter. 300 millioner til Brukerstyrt Personlig assistent, 2 milliarder til pasientbehandling og en storstilt satsing på psykiatri og rus. 150 millioner mer til et styrket barnevern. Og mye, mye mer.

Alt annet enn usosialt, med andre ord.

Les også:

Politisk redaktør Trine Eilertsen:

Les også

  1. Noe har gått fryktelig galt for Regjeringen

  2. «Kjære Camilla» - Erna Solberg svarer ufør alenemor

  3. 16 viktige spørsmål om uførereformen

Les mer om

  1. Debatt
  2. Arbeidslinje
  3. Arbeidsliv
  4. Uføretrygd