Debatt

Hvor omstillingsdyktig er norsk økonomi? | Birger Vikøren

  • Birger Vikøren
    Administrerende direktør i SSB

Norsk økonomi har fire institusjonaliserte stabiliseringsmekanismer. Det kraftige fallet i oljeprisen gjennom 2014 illustrerer godt hvordan disse mekanismene fungerer, skriver innleggsforfatteren. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Norsk økonomi har klart seg godt gjennom både finanskrise og oljeprisfall. Men det kan blir mer utfordrende å skjerme norsk økonomi ved eventuelle nye sjokk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norsk økonomi har de siste ti årene vært utsatt for to store sjokk: Den globale finanskrisen i 2008/2009 og et kraftig oljeprisfall høsten 2014.

Slike sjokk er prisen som små, åpne økonomier som den norske må betale for å få tilgang til internasjonale markeder.

Ut ifra kraften i disse to sjokkene, ble de negative virkningene på norsk økonomi ganske beskjedne. Det skyldes at Norge har institusjonelle stabiliseringsmekanismer som fungerer godt og handlefrihet i den makroøkonomiske politikken.

Les også

Regjeringen før budsjettkonferansen: Norsk økonomi er friskmeldt. Derfor må vi nå spare.

Fire mekanismer

Norsk økonomi har fire institusjonaliserte stabiliseringsmekanismer. Det kraftige fallet i oljeprisen gjennom 2014 illustrerer godt hvordan disse mekanismene fungerer.

Handlingsregelen førte til at lavere oljepris slo direkte ut i lavere statlig sparing, uten stor effekt på husholdningenes sparing. Dermed slo svikten i nasjonalinntekten ut i lavere sparing fremfor lavere etterspørsel her og nå.

Birger Vikøren. Foto: SSB

Norge har valgt å beholde kronen som egen valuta. Oljeprisfallet førte til en markert svekkelse av kronen og dermed til en bedring av norske bedrifters internasjonale konkurranseevne.

Det norske systemet for lønnsdannelse sørget for moderate oppgjør og bidro dermed til å understøtte konkurranseevneforbedringen. Dessuten ble oppgangen i ledigheten begrenset av at en del tidligere arbeidsinnvandrere reiste hjem.

Motkonjunkturtiltak

I tillegg til de nevnte stabiliseringsmekanismene har den makroøkonomiske politikken bidratt til å dempe virkningene på norsk økonomi av finanskrisen og oljeprisfallet.

Denne politikken inneholder tre elementer:

Under finanskrisen og oljeprisfallet ble både pengepolitikken og finanspolitikken brukt aktivt. Nedgangen i styringsrenten stimulerte etterspørselen og understøttet dessuten svekkelsen i kronekursen som fulgte i kjølvannet av de to sjokkene. En markert økning i underskuddet på statsbudsjettet ga økte etterspørselsimpulser til norsk økonomi.

I tillegg bidro relativt høye skattesatser, dagpenger og andre offentlige inntektssikringsordninger til å dempe utslaget i husholdningenes etterspørsel når folk mister arbeidet.

Under finanskrisen var det en risiko for at bankene ville forsterke nedturen i norsk økonomi ved å føre en svært restriktiv utlånspraksis. Et tredje, viktig motkonjunkturtiltak var dermed å styrke bankenes evne til å formidle kreditt, ved å bidra med både langsiktig finansiering og mer egenkapital til bankene.

Les også

Europeisk økonomi gjør mørke spådommer til skamme. Nå er det vekst i alle land.

God omstillingsdyktighet

De institusjonelle stabiliseringsmekanismene og den makroøkonomiske politikken bidrar til at omstillingsdyktigheten i norsk økonomi er god. Dette understøttes at vi i Norge har fleksible arbeidsmarkeder og stor dynamikk i foretakssektoren.

I gjennomsnitt er det hvert år de siste ti årene blitt skapt mer enn 250.000 nye arbeidsplasser i Norge, mens et nesten like stort antall arbeidsplasser har forsvunnet. En del av etableringene og nedleggelsene av arbeidsplasser faller sammen med etablering og nedleggelse av foretak. Vel 60.000 foretak ble etablert i Norge i 2016, mens antall foretaksnedleggelser lå på vel 55.000.

Selv om vi har lykkes godt i å stabilisere utviklingen i norsk økonomi, er det grunn til å peke på noen problemer og begrensninger fremover:

Utfordringer fremover

Verdien av Statens pensjonsfond utland er blitt betydelig.

Det betyr at et kraftig fall i verdien av fondet vil kunne slå sterkt ut i avkastningen og dermed handlingsrommet i finanspolitikken. Det er lite realistisk å gjennomføre en stor reduksjon i budsjettunderskuddet på ett år når fondet faller mye i verdi, særlig fordi dette kan inntreffe i en situasjon med svake vekstutsikter internasjonalt og i Norge. Det er derfor viktig at mekanismer som glatter oljepengebruken ved store endringer i fondets verdi utformes slik at tilliten til handlingsregelen opprettholdes.

Norges Bank Investment Management presenterte årsrapport for Statens pensjonsfond utland 2017 på en pressekonferanse i februar. Oljefondets leder Yngve Slyngstad (bildet) presenterte tallene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Selv om veksten internasjonalt nå er god, er styringsrentene ute svært lave. Det har trolig sammenheng med at de underliggende vekstimpulsene fortsatt er så svake at det er nødvendig med en svært ekspansiv pengepolitikk. De lave rentene i Norge må sees i lys av at rentenivået internasjonalt er lavt. Med en styringsrente på 0,5 prosent er det liten handlefrihet i pengepolitikken hvis norsk økonomi skulle utsettes for et nytt, negativt sjokk.

En annen utfordring for pengepolitikken er at norske husholdninger under ett har meget høy gjeldsbelastning. Høy gjeld øker isolert sett virkningene av renteendringer, noe som gjør pengepolitikken mer effektiv. Samtidig kan hensynet til den høye gjeldsbelastningen begrense hvor mye rentene kan økes før etterspørselen rammes kraftig, mens hensynet til vekst i boligpriser og gjeld kan begrense hvor mye rentene kan reduseres.

Etter finanskrisen har bankene økt sin kjernekapitaldekning og fått en mer solid finansieringsstruktur. Økt kjernekapitaldekning skyldes blant annet innføringen av en motsyklisk kapitalbuffer på 2 prosentpoeng. Denne bufferen skal kunne avvikles under en ny krise, slik at bankene i større grad kan formidle kreditt. Dette skal redusere risikoen for at bankenes adferd forsterker en krise.

På den annen side har vi ingen erfaring med bruk av et slikt virkemiddel. Det kan tenkes at markedets forventninger om kjernekapital i bankene vil øke i en krisetid, slik at bankene likevel vil føre en svært streng utlånspraksis.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Finanskrise
  2. Oljepris
  3. Økonomi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Norges Bank spår det verste året siden finanskrisen

  2. ØKONOMI

    Olsen: – En god del bedrifter vil ikke komme tilbake

  3. KOMMENTAR

    5 %? 10 %? 15 %? Boligrentene vil neppe nå gamle høyder igjen. Eldrebølgen kan være årsaken.

  4. ØKONOMI

    Norske bedrifter melder om større nedgang enn under finanskrisen

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Renteoppgangen bør hilses velkommen av alle

  6. ØKONOMI

    Danskene har lenge hatt rente under null. Det skjer neppe i Norge.