Debatt

Bokbransjen tar de etiske vurderingene på det dypeste alvor | Kristenn Einarsson

  • Kristenn Einarsson
    Administrerende direktør, Forleggerforeningen

En utgivelse skal prøves på hvilke krav utgivelsen som offentlig ytring vil sette til grundighet, varsomhet og forlagets mot, mener innleggsforfatter Kristenn Einarsson. Foto: Kristin Hefte

Det er ikke mulig å trekke klare og entydige grenser i publiseringsspørsmål.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kulturredaktør i Aftenposten, Sarah Sørheim, vil ha større åpenhet i etikkdiskusjonene i bokbransjen, med henvisning til forfatter Helga Hjorths påstand om en bokbransje som fortsatt «sitter stille i båten» uten å delta i diskusjonen.

Gyldendal-redaktør Kari Marstein har i to innlegg i Aftenposten redegjort for at disse diskusjonene tas på det dypeste alvor i forlagenes redaksjoner.

Les også

  1. Kari Marstein svarer Helga Hjorth: Ytringsfrihet og respekt

  2. Spørsmål fra Kari Marstein: Er det alltid galt å utgi problematiske bøker?

Sørheim skriver: «Det kan godt hende at det stemmer», men vil ha disse diskusjonene ut i offentligheten. Selv om hun så innrømmer at visse deler av diskusjonen «må tas i det lukkende rom, av personvernhensyn». Marstein har utfordret Aftenposten til å være konkrete i å beskrive hvordan denne offentligheten skal praktiseres ved en konkret utgivelse.

Etiske og juridiske utfordringer drøftes

La oss starte med å fastslå at det stemmer at forlagene tar etikkspørsmålene ved bokutgivelser på det dypeste alvor.

Hvis en redaksjon mener at en utgivelse har etiske og/eller juridiske utfordringer som bør drøftes nærmere, involveres flere i forlaget, og man søker eksterne råd om nødvendig. I tillegg har man i forlagene et fagfellesskap for å drøfte utfordringer som en møter i det redaksjonelle arbeidet.

Les også

Les litteraturkritiker Marta Norheim om virkelighetslitteratur: Den som lir av «reality hunger» kan ha mykje å hente i fiksjonen

I Forleggerforeningen har vi et ytringsfrihetsutvalg som arbeider med utgangspunkt i notatet Ytringsfrihet, ansvar og etikk. Om etikk heter det: «Som forvalter av andres ytringer vil et forlag bli stilt overfor etiske avgjørelser som kan få følger for forfatteren, omtalte parter og andre berørte.

Verkets art vil være bestemmende for hvilke krav utgivelsen som offentlig ytring vil sette til grundighet, varsomhet og forlagets mot».

Uklare grenser, klart alvor

Som alle som arbeider med publiseringsspørsmål vet, er det ikke mulig å trekke klare og entydige grenser i slike spørsmål. Derfor arrangerer Forleggerforeningens ytringsfrihetsutvalg, to ganger i året, et etikkseminar for foreningens medlemmer hvor etiske og ytringsfrihetsrelaterte problemstillinger som forlagsansatte møter på i jobben sin diskuteres.

Så møter hver utgivelse en offentlighet. Kritikken og debatten er også et viktig element i en løpende utvikling av hva man legger i begrepene «grundighet, varsomhet og mot».

Hva er det så Sørheim etterlyser mer av bokbransjen? «Etikken formes av kvaliteten på de diskusjonene man tar underveis i arbeidet. Og den samtalen blir bedre om flere får delta i den», avslutter hun sin kommentar.

Jeg velger ikke å tolke dette slik at de etiske vurderingene som gjøres på veien frem til en utgivelse (eller ikke) skal ut i det offentlige rom. Like lite som Aftenpostens vurderinger av publisering eller ikke, bør deles der.

Siden redaksjonelt arbeid er en løpende prosess er alle diskusjoner nyttig. På forlagssiden ønsker vi dem hjertelig velkomne. Og om vi trenger flere diskusjonsarenaer stiller Forleggerforeningen gjerne opp som arrangør eller medarrangør av slike.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Virkelighetslitteratur
  2. Forlagsbransjen