Debatt

Kortsiktig tankegang styrer mye av byutviklingen i Oslo | Kim Skaara

  • Kim Skaara, arkitekt MNAL
Tett bebyggelse gir attraktive og bærekraftige miljøer. Gode eksempler på dette finner vi blant annet på Årvollskogen, skriver artikkelforfatteren.

God byplanlegging krever klare visjoner. Nå ser det ut til at utidig press og kortsiktig tankegang styrer mye av utviklingen i Oslo.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I den senere tid har vi i Oslo sett stadig flere forslag til høyhus, også i områder som ikke ligger tett på knutepunkter for offentlig kommunikasjon.

Samtidig innskjerpes reglene for småhusområdene slik at det blir stadig vanskeligere med nye tiltak innenfor disse.

I bærekraftens navn foreslås det nå høyhus på 16 til 18 etasjer, noe som neppe kan sies å være en god idé på våre breddegrader.

Paradoksalt nok må man på eiendommen ved siden av søke om å endre terrenget i hagen mer enn 0,5 meter. Dette gjenspeiler en skjev utvikling som ikke kan sies å være positiv for byens utvikling.

Situasjonen utnyttes av utbyggere

I 2003 utarbeidet Plan- og bygningsetaten en rapport som viste hvor det kunne bygges høyhus, og hvor høye de kunne være.

Kim Skaara

I etterkant av dette vedtok byrådet i 2004 maksimum 12 etasjer, begrenset til noen utvalgte steder. For øvrig skulle høyhus unngås. Nå ser vi at denne helhetlige vurderingen fravikes.

Ut ifra argumentet om akutt boligmangel utnyttes situasjonen av utbyggere med stor gjennomslagskraft. Hvordan kan planmyndighetene endre sine synspunkter på så kort tid?

God byplanlegging krever klare visjoner og konsekvens i gjennomføringen. Nå ser det ut til at utidig press og kortsiktig tankegang styrer mye av utviklingen.

Bruker ikke arealene på en god måte

Parallelt med denne høyhustrenden kontrolleres cirka 29.000 eiendommer med uforholdsmessig streng regulering gjennom S-4220, også kalt Småhusplanen.

Les også

Byutviklingsbyråden: - Fortetting kan gi gode bomiljøer

Den fører med seg altfor mange urimelige krav og restriksjoner. Noen eksempler er: Minstestørrelse på 300 m2 for private hager, maksimum gesimshøyde på 7 meter, og fellingstillatelse for trær med stamme over 90 centimeter i omkrets.

Nesten uten unntak medfører disse strenge kravene at det må søkes om dispensasjon dersom du ønsker å bygge nytt. Dette fører til at store deler av byens arealreserver ikke blir utnyttet på en god måte.

Bør bygges tett og lavt

En langt bedre utvikling er å åpne for mer urban boligbebyggelse i områder med kort avstand til bane eller buss.

Det gjelder de fleste steder i byen. Fremfor eneboliger bør det bygges tett og lavt, med kompakte rekkehus og flermannsboliger på maksimum 3 til 4 etasjer.

Med gode lekeplasser og rause fellesarealer. Denne type bebyggelse gir en menneskelig målestokk og skala mange føler seg hjemme i.

Tett bebyggelse gir attraktive og bærekraftige miljøer. Gode eksempler på dette finner vi blant annet i Ullevål Hageby, Giskehagen på Smestad og Årvollskogen.

Kan bevare byens grønne preg

For å unngå for stort press på byens verdifulle grøntarealer, markagrensen og bevaringsverdige kulturhistoriske miljøer, må planmyndighetene stramme inn på presset fra dominerende utbyggere som forlanger høy utnyttelse i stor skala.

Samtidig må det i større grad åpnes for ny tett/lav urban bebyggelse innenfor Småhusplanens områder.

Det finnes mange gode eksempler på hvordan man kan få plass til mange nye innbyggere samtidig som vi bevarer byens grønne preg.

Gavner ikke byen på lang sikt

Ny planstrategi for Oslo kommune 2016–2019 ligger nå ute til høring. Når denne skal vedtas i høst bør det legges til rette for en mer planlagt tett/lav fortetting.

Les også

Høyhus utnytter ikke arealet i byen bedre | Erik Collett

Første skritt må være at kommunen selv tar initiativ til å detaljregulere utvalgte stasjonsnære soner til tett /lav bebyggelse. Dette vil åpne for spennende pilotprosjekter og andre boformer som kan være eksemplariske for videre utvikling.

Den fortettingen vi nå er vitne til med en tilfeldig blanding av dominerende høyhus og plasskrevende eneboliger gavner ikke byen på lang sikt.


Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter


Interessert i å lese mer?

Les også

  1. Aftenposten mener: Vi må tåle høyhus i det nye Oslo

  2. Debatten om nytt regjeringskvartal: - Husk at høyhus betyr høyrisiko

Les mer om

  1. Byplanlegging
  2. Bærekraft
  3. Oslo
  4. Miljø