Debatt

Bruken av antibiotika må ned

  • Ingvild Heier
Mens de antibiotikafølsomme bakteriene dør ved bruk av for eksempel penicillin, får de bakteriene som er resistente et fortrinn og kan spre seg i miljøet og fra person til person, skriver Ingvild Heier.

Forekomsten av antibiotikaresistente bakterierer øker. Vi står overfor en virkelighet der mange infeksjoner ikke lenger kan behandles effektivt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Norge, som i resten av verden, øker forekomsten av bakterier som er motstandsdyktige (resistente) mot antibiotika og vi står overfor en virkelighet der mange infeksjoner ikke lenger kan behandles effektivt. Årsaken er enkel – at det brukes for mye antibiotika.

Gener skaper resistens

Mens de antibiotikafølsomme bakteriene dør ved bruk av for eksempel penicillin, får de bakteriene som er resistente et fortrinn og kan spre seg i miljøet og fra person til person. Gener som forårsaker resistens sprer seg også mellom ulike bakteriearter.

Den ferske rapporten fra Folkehelseinstituttet, «Antibiotikaresistens -kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak», peker på det viktigste tiltaket: Bruken av antibiotika må

Ingvild Heier

ned. Rapporten er etter mitt syn imidlertid for lite ambisiøs når det gjelder mulighet for å endre forskrivningspraksis blant legene.

I Norge blir det årlig forskrevet i overkant av 58 tonn antibiotika. 87 prosent av dette skrives ut til mennesker. Hele 85 prosent av dette volumet igjen skrives ut i allmennpraksis, kun syv til ti prosent brukes i sykehus og andre institusjoner. De fleste sykdommene som behandles med antibiotika, er luftveisinfeksjoner.

Forårsaket av virus

Disse er nesten alltid forårsaket av virus. På virus har antibiotika ingen effekt. Disse infeksjonene må gå sin gang og kroppen vil bekjempe dem selv. Av og til kan bakterier sette seg «på toppen» av virusinfiserte slimhinner og bidra til eller forverre tilstanden.

Nyhetssak:

Les også

  1. Vil lære norsk ungdom å være skeptisk til antibiotika

  2. Etter mirakelmedisinen

De kan forårsake ørebetennelser, bihulebetennelser, bronkitt og lungebetennelser. Men selv i de tilfellene der bakterier faktisk bidrar til sykdomsbildet, vil de aller fleste pasienter bli friske av seg selv, likevel. Det kan kanskje ta noen dager ekstra, men det er det etter mitt syn verdt.Som overlege på infeksjonsseksjonen ved Barneklinikken ved Oslo universitetssykehus Ullevål, ser jeg daglig problemet på nært hold. Svært mange barn kommer med påbegynte antibiotikakurer som er helt unødvendige.

Samtidig ser vi stadig oftere at potensielt alvorlige infeksjoner blir vanskeligere å behandle fordi bakteriene er resistente. Jeg mener det må en holdningsendring til, både blant fastlegene og blant folk flest.

Vil ha en «quick fix»

Mange fastleger har svært korte konsultasjoner med sine pasienter, de har mange pasienter på listen og travle dager. Mange pasienter kommer for en «quick fix». De eller barna deres er syke, med feber, vondt hals og kanskje langvarig hoste, og ønsker å bli raskt friske.

Mange ønsker å komme raskt tilbake til arbeid, skole eller fritidsaktiviteter, noen er bekymret for at forkjølelsen skal utvikle seg til en alvorlig sykdom. Mange har en klar forestilling om hvilken behandling de trenger og mange vil ikke føle seg «sett» hvis de ikke får denne behandlingen.

Noen utvikler allergi mot antibiotika

Det å bli sendt hjem med beskjed om at det «bare er et virus», føles for mange som at man ikke er blitt tatt på alvor. For legene tar det mye lengre tid å ta den pedagogiske utfordringen det er å forklare en pasient prosessene bak infeksjonen og hvorfor det er bedre å vise tålmodighet enn det tar å skrive ut en resept.

Resepten er altså et enkelt tiltak for legen og pasienten føler seg tatt på alvor når han går ut fra legekontoret med en bekreftelse på at han hadde rett – han var syk – i hånden.

Gir bivirkninger

I tillegg til at problemet med resistens øker, er det også mange andre argumenter mot antibiotikabruk til barn. Det viktigste er at det som regel ikke hjelper. Det smaker vondt og er vanskelig å gi til små barn. Mange foreldre er bekymret fordi de ikke får i barna medisinen som legen har sagt at de trenger.

Man får bivirkninger som forstyrrelse av normalfloraen i tarmen. Dette kan gi korttidsplager som magesmerter, diaré og soppinfeksjoner men også langsiktige helseproblemer som vi bare er i ferd med å forstå rekkevidden av – allergiske og andre immunsykdommer, men også overvekt settes i sammenheng med endret tarmflora.

Debatt:

Les også

«Antibiotikaresistens er et samfunnsproblem»

Noen utvikler allergi mot antibiotika, som også er et stort problem, når den dagen kommer da de virkelig trenger å få det.

Min oppfordring til fastleger og legevaktleger er at de alle må gjøre sitt for å redusere antibiotikabruken ved å ta den tiden som kreves for å forklare pasientene hvorfor de ikke trenger det.

Oppfordringen til folk flest er at de må akseptere at infeksjoner er en naturlig del av livet, særlig for småbarn og at man må ta den tiden som kreves for å bli frisk uten antibiotika.

Les mer:

Les mer om

  1. Debatt