Hvem skal ha ansvaret for sosiale medier?

En ny lov kan endre internett for alltid. Det fortjener debatt.

Da alle de store sosiale mediene i USA stengte landets sittende president ute av sine plattformer i januar, ble det åpenbart for alle: Sosiale medier har enorm makt. I februar ble maktdemonstrasjonen enda tydeligere. Da gjorde Facebook det umulig å dele nyheter i Australia.

Å bli stengt ute fra sosiale medier er ikke det samme som å miste sin ytringsfrihet. Men noen svært få og svært store sosiale medier legger utvilsomt premissene for vår offentlige samtale og den reelle ytringsmuligheten til folk flest.

Hva skal vi gjøre med denne situasjonen? Hvor stort ansvar bør selskapene selv ha for innholdet på deres plattformer? Hvem skal bestemme hva som er lov å skrive på Twitter og Facebook? Disse spørsmålene er en sentral del av Ytringsfrihetskommisjonens arbeid. Men det finnes allerede forslag til svar.

Trafikklysene kommer

Flere europeiske land har innført nye lover for nettet de siste årene. Og rett før jul la EU-kommisjonen frem to omfattende lovforslag som ifølge flere analytikere «kan endre nettet for alltid». «Dette er som da de første trafikklysene kom i gatene», ifølge EU-kommisjonens visepresident Margrethe Vestager.

Så langt har lovforslagene fått liten oppmerksomhet her hjemme. Kanskje skyldes det at forslaget til det som kalles Digital Services Act (DSA) og tilhørende Digital Markets Act er komplekst og ikke tilbyr ett enkelt svar.

Ytringsfrihetskommisjonens sekretariat har gått gjennom lovforslaget og skrevet et sammendrag vi har gjort tilgjengelig på vår nettside (ykom.no). Her er noen korte hovedpunkter, som en invitasjon til videre undersøkelser og debatt:

Istedenfor å gjøre sosiale medier-selskapene ansvarlige for alt som publiseres på deres plattformer, svarer lovforslaget på tre store utfordringer med informasjonsflyt på nettet:

1) Brukernes maktesløshet: Det skal bli enklere å klage på innhold og få det fjernet, men også enklere å klage på «fjerninger».

2) Mangelen på innsyn: De store selskapene skal tvinges til å gi langt mer innsyn i algoritmene som bestemmer hvilket innhold brukerne får.

3) Sosiale mediers samfunnseffekter: De store selskapene skal tvinges til å vurdere risikoen produktene deres kan utgjøre.

Hovedtrekk fra loven

Flere har tatt til orde for at et selskap som Facebook bør ha et redaktøransvar. Det foreslår ikke loven. Men dersom et lands myndigheter krever ulovlig innhold fjernet, må selskapene gjøre dette.

Slik skiller lovforslaget seg fra de omdiskuterte lovene som er innført i Tyskland og Frankrike de siste årene. Her pålegges de sosiale mediene selv å ta stilling til hva som er «åpenbart ulovlig innhold» og fjerne det innen 24 timer.

DSA legger vekt på prosess fremfor konkrete forbud. For eksempel: Hvis én nettplattform fjerner innlegg fra brukerne, uansett grunn, skal den som postet innlegget, få beskjed med en gang. De største selskapene må også sørge for at det finnes ankemulighet som selskapene selv ikke kontrollerer.

Innsyn og tilsyn er andre stikkord. Brukerne får rett til å få vite hvem som står bak annonser og sponset innhold og hvordan annonsen er målrettet.

De største nettplattformene, som Facebook, Youtube og Tiktok, må foreta årlige risikovurderinger. Der skal de blant annet vurdere faren for spredning av ulovlig innhold, manipulering av tjenestene og hensynet til brukernes grunnleggende rettigheter, inkludert ytringsfrihet.

Finner selskapene eller tilsynene som overvåker dem ut at produktene deres kan utgjøre en risiko, må de innføre tiltak. Det skal opprettes nye tilsyn i alle land. De skal ha rett til innsyn i selskapenes algoritmer. Slikt innsyn får også forskere krav på.

Debatten pågår

Høringsrunden om lovforslaget pågår ut mars. Debatten er i full gang rundt om i Europa. Noen frykter at for mye innhold vil fjernes fra nettet. Andre mener forslaget er for lite ambisiøst og burde gått hardere løs på nettgigantenes forretningsmodell.

9. og 10. mars skal Ytringsfrihetskommisjonen ha sine første diskusjoner om lovforslaget. Vi skal ha tre åpne møter med innspill blant andre fra FNs tidligere spesialrapportør for ytringsfrihet, David Kaye, samt jusprofessor Natali Helberger, som har skrevet en tankevekkende analyse om hvordan lover som skal ramme inn teknologikjempenes makt kan ende opp med å gi dem mer makt.

Internettet er grenseløst, men vårt demokrati er fortsatt norsk. Hvordan kan vi sikre at de nye reglene og trafikklysene for nettet skal fungere slik vi mener er best for vår ytringsfrihet? Jo flere som deltar i den debatten, desto bedre blir resultatet.

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.