Debatt

Hvordan få det beste ut av EUs forskningsprogram?

  • Kristoffer Lidén, seniorforsker, Institutt for fredsforskning

En lekerotte tronte på toppen av utstyret i et forskningslaboratorium da Human Brain Project (HBP) ble lansert på Swiss Federal Institute of Technology (EPFL) for snart tre år siden. Forskere fra 135 ulike europeiske forskningsinstitusjoner deltar i prosjektet som har generøs støtte fra EU som grunnfinansiering. DENIS BALIBOUSE / e-mail

Oversøkning til EUs forskningsprogram er et stort problem. Her er fire forslag som kunne gjøre det mindre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en kronikk i Aftenposten nylig av Stein Tønnesson, Thomas Hylland Eriksen og Thomas Hegghammer, pekes det på at norske forskningsmiljøer investerer uforholdsmessig mye tid og penger i søknader til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Det er imidlertid lite sannsynlig at norske myndigheter vil se seg tjent med å trekke seg ut av EUs forskningssamarbeid.

Her er kronikken til de fire forskerene om pengebruk og søknadsskriving til EUs forskningsprogram Horisont 2020:

Les også

EU-forskning koster Norge dyrt

Kristoffer Lidén PRIVAT

Med vekt på innovasjon handler programmet for «samfunnsutfordringer» om mer enn ren vitenskap, og er et instrument for å støtte europeisk næringsliv og politikk. I tillegg til å vurdere alternativer til norsk deltagelse, må vi derfor spørre oss om hvordan problemene kunne komme til livs innenfor rammeprogrammet. Her er fire forslag:

Totrinnsevaluering

Med totrinnsevalueringer reduseres arbeidsbyrden for søknader til første evalueringsrunde – for eksempel gjennom en sidebegrensning. Istedenfor budsjetter og detaljerte planer er konsentrasjonen i første runde på selve prosjektideen. Bare et begrenset antall inviteres deretter til å sende inn en mer omfattende søknad av den administrativt krevende typen som nå forventes av alle søkere.

Antallet søknader til første runde ville gå opp, men den samlede ressursbruken ville reduseres, og en større andel av ressursene ville gå til idéutvikling.

Det er allerede innført en prøveordning med totrinnsevalueringer for utvalgte utlysninger i rammeprogrammet. Dette er imidlertid en velprøvd ordning fra andre sammenhenger, for eksempel fra programmet for Sentre for fremragende forskning ved Norges forskningsråd.

Flere brede utlysninger

Med åpnere tematiske utlysninger ville forskningsmiljøene lettere kunne forankre søknadene i sin egen forskningsagenda. Selve prosjektutviklingen ville dermed knyttes opp mot genuin forskningsaktivitet, og det ville være mer sannsynlig at forskningen som finansieres av rammeprogrammet videreføres etter prosjektslutt. Den tematiske innsnevringen av utlysningene ville dermed delvis delegeres til søkerne. Europakommisjonen ville like fullt beholde kontrollen over innholdet i forskningen gjennom beslutningen om prosjektstøtte.

Fra søknadsprosa til publisering

For å øke utbyttet av selve søknadsskrivingen kunne en del av søknadene gjøres til publiserbart materiale. Det ville dermed komme flere til gode, inkludert forskerne selv. Med totrinnsevalueringer ville dette gjelde søknadene til andre runde.

Dagens søknadsformat innebærer at det skrives vitenskapelige redegjørelser for forskningsfeltet og omfattende planer for formidling som bare de som vurderer søknadene leser.

Isteden kunne det kreves at søkerne vedlegger vitenskapelig oversiktsartikler som publiseres for offentligheten, og at søkerne demonstrer sin formidlingsevne gjennom kronikker eller offentlige seminarer om temaet for søknaden.

Øke gevinsten

Det fjerde grepet for at prosjektutvikling skulle bli mindre bortkastet er at utbyttet av vellykkede søknader økes. Det kunne for eksempel gjøres ved å premiere de mest vellykkede prosjektene gjennom videre prosjektstøtte. De nasjonale forskningsrådene kunne også bidra mer aktivt med rådgivning og støtteordninger for prosjekter som er blitt finansiert, og det kunne etableres en obligatorisk ordning for samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av pågående prosjekter.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter


  1. Les også

    Kronikk: Slik kan vi fremme de aller beste forskningsmiljøene | Kari Melby og Kyrre Lekve

  2. Les også

    Menneskeheten er inne i en ny geologisk epoke - antropocen

  3. Les også

    Kronikk: Slik taper gårsdagens vinnere kampen om fremtiden | Silvija Seres


Les mer om

  1. Europakommisjonen
  2. Forskning og vitenskap
  3. Forskningsmidler

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    EU-forskning koster Norge dyrt

  2. DEBATT

    Utvalg vil svekke samfunnsnyttig forskning | Lars Holden

  3. KRONIKK

    Menn får forskningspengene. Kvinnene får avslagene. | Jill Walker Rettberg

  4. DEBATT

    Nytte og kvalitet i forskning | Lars Holden

  5. DEBATT

    3 forskere: Verden er større enn EU

  6. KRONIKK

    Karantene for søknader til Norges forskningsråd | Bjerke og Brekke