Debatt

Derfor endrer vi norskeksamen

  • Gustaf B. Skar
    Professor ved Skrivesenteret, NTNU
  • Arne Johannes Aasen
    Leder ved Skrivesenteret, NTNU
  • Anne Holten Kvistad
    Prosjektkoordinator ved Skrivesenteret, NTNU

Hvis elever får flere sjanser til å vise sin kompetanse, minsker risikoen for negative effekter, mener innleggsforfatterne. Foto: Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB

Vi foreslår at eksamen skal bestå av minst tre uavhengige oppgaver.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking (Skrivesenteret) har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å lage forslag til ny norskeksamen etter fagfornyelsen. Snart presenteres eksempeloppgaver for ny eksamen på 10. trinn på Utdanningsdirektoratets nettside.

De viktigste forandringene fra dagens eksamen er:

  1. Vi foreslår at hver eksamen inneholder minimum tre uavhengige oppgaver
  2. At vurderingen av elevbesvarelser gjøres «analytisk»

Formålet med eksamen er å få økt innsikt i elevers og privatisters faglige kompetanse.

Relativt begrensede rammer

Eksamen skal altså gi supplerende informasjon om kompetanse i tillegg til den standpunktvurderingen som skjer lokalt. Når vi skal utvikle sentralgitt skriftlig eksamen i norsk, må vi forholde oss til flere rammer. De viktigste er opplæringsloven.

Den tilsier at eksamen skal «gi eleven eller privatisten høve til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mogleg ut frå eksamensforma». Rammene for eksamen tilsier at den skal være digital, skriftlig og vare inntil fem timer.

Gustaf B. Skar, Anne Holten Kvistad og Arne Johannes Aasen, alle ved Skrivesenteret, NTNU. Foto: NTNU/privat

Dette betyr at vi må lage oppgaver som gjenspeiler kandidatens samlede kompetanse på en troverdig måte, slik det er mulig å vurdere innenfor de relativt begrensende rammene.

Ut fra disse rammene har Skrivesenteret, med den nye læreplanen i norsk som grunnlag, laget en beskrivelse av hvilke kompetanser som er mulige å vurdere på eksamen i norsk.

Elever skal vise kompetanse

I hovedsak definerer vi norskfaglig kompetanse som det å interagere med tekst. Et overordnet mål for eksamen er at elever skal få anledning til å vise sin kompetanse i å lese tekst og i å skrive tekst.

Med tekst mener vi både skjønnlitterære og sakpregede tekster, både verbalspråklige og multimodale tekster. Vi har laget forslag på oppgavesett med inntil fire oppgaver. For eksempel innebærer den at elever skal:

  1. Lese kritisk
  2. Analysere tekster
  3. Skrive tekster basert på lesing av andre tekster
  4. Skrive tekster som frittstående ytringer

Utprøving av de to siste oppgavetypene viser at elevene skriver lengre, sammenhengende tekster. Vi vurderer at disse oppgavetypene vil gi elevene mulighet til å vise kompetanse i hele faget – i enda større grad enn det som er tilfelle med dagens eksamen.

Breddekompetanse og dybdelæring

Et av nøkkelbegrepene i den nye læreplanen er dybdelæring. Det er et mål at eksamen skal gi elevene mulighet til å anvende kunnskap og ferdigheter på komplekse måter. De skal få vise at de kan overføre det de tidligere har lært i møte med nye oppgaver.

Våre oppgaver vil åpne for at elevene får vise ulike delkompetanser i faget, men også at de kan kombinere disse delkompetansene. Dessuten vil oppgavene åpne for at elevene får vise kompetanse med ulike grader av kompleksitet. Slik kan de vise at utbyttet av opplæringen nettopp er dybdelæring.

Hvorfor foreslår vi at eksamen skal bestå av minst tre uavhengige oppgaver?

Les også

Regjeringen avlyser eksamen. Mitt kull er blant dem som betaler prisen.

Det enkle svaret er at oppgavesett bestående av flere og varierte oppgaver er en forutsetning for å kunne vurdere bredden i kompetansen til eleven. Noen vil kanskje innvende at én svær og kompleks oppgave kan dekke det meste en elev skal kunne etter endt utdanning. Men forskning på prøver peker i motsatt retning.

Oppgaver har nemlig alltid en eller annen ramme, og denne rammen treffer ikke alle elever like godt. Om elever mislykkes i å svare på den ene oppgaven på en måte som synliggjør deres kompetanse, vil det få store konsekvenser for eksamensresultatet.

Hvis elever derimot får flere sjanser til å vise sin kompetanse, minsker vi slike negative effekter. Vi får da bedre og mer nyansert kunnskap om elevens norskfaglige kompetanse.

Mindre «holistisk», mer «analytisk»

Vi foreslår også forandringer i vurderingen av elevsvar. Til nå har elevbesvarelser blitt vurdert «holistisk». Det innebærer at en sensor har foretatt en overgripende vurdering av hvor på karakterskalaen elevens samlede svar befinner seg. Det finnes to problemer med det.

Som Aftenposten tidligere har vist, har langt fra alle sensorer vært enige i denne overgripende vurderingen. Elever har vært prisgitt sensors relative strenghet.

Det andre, og større, problemet er at en overordnet, holistisk vurdering skjuler hva sensor legger mest vekt på. Noen sensorer legger kanskje størst vekt på grammatikkferdigheter og formaliteter. Andre kan mene at tekstoppbygging eller mottakertilpasning er viktigst.

Denne usikkerheten er ikke akseptabel når eksamensresultater får store konsekvenser.

Eleven har rett til presis innsikt i hva som ligger til grunn for karakteren hen har fått. Derfor foreslår vi «analytisk» vurdering. Her skal sensor fremdeles ta stilling til alle relevante dimensjoner av et elevsvar, men vektingen av ulike vurderingsområder blir ikke opp til den enkelte sensor.

I arbeidet med å utvikle nye oppgaver har Skrivesenteret samarbeidet tett med lærere og elever. Elever har prøvd ut oppgavene og sammen med lærerne sine gitt oss sine tilbakemeldinger. Nå håper vi at en større gruppe elever og lærere ønsker å gi kommentarer til våre oppgaveforslag. Slik kan de hjelpe oss med å lage en best mulig eksamen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Elever er slitne etter lange perioder med hjemmeskole: – Dette påvirker fremtiden vår

  2. Heldigital eksamen vil gå ut over regneferdighetene. Men det finnes ett lyspunkt.

Les mer om

  1. Eksamen
  2. Skole og utdanning
  3. Utdanningsdirektoratet