Debatt

Kort sagt, fredag 26. februar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Barnløse nordmenn. Jernbanepolitikk. Vaksinasjon i Oslo. Deichman på Holmlia. Religion og konspirasjonsteori. Førerkort for eldre. Kvinner og forskning. Kriseregningen. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge trenger flere barn!

Spaltist og stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) la ikke akkurat godviljen til da hun i Aftenposten 20. februar tolket statsministerens oppfordring om at nordmenn bør lage flere barn. Marthinsen hevder statsministeren med dette forsøker å bestemme over kvinners livmor. For noe tull!

Det er nok mange der ute, både kvinner og menn, som egentlig kan tenke seg flere barn, men som er usikre på om de bør ta sjansen. Det er disse Erna Solberg (H) snakker til.

Det er flere årsaker til at folk får færre barn, utsetter å få barn og at flere velger å være barnløse. Økonomi og levestandard kan være avgjørende faktorer. Det kan også dreie seg om alt fra lønninger til boligpriser og arbeidstider. Det handler nok også om likestilling mellom kvinner og menn, og det handler om tidsklemme.

Vi har gode ordninger for familier i Norge, men vi må gjøre mer. Først og fremst må vi ordne opp i stresset mange foreldre opplever når permisjonsperioden nærmer seg slutten og barnehageplassen uteblir. Vi må gjennom både ord og handling sørge for at folk opplever at flere barn er velkomne. Da er en vennligsinnet oppfordring fra en statsminister heller ikke å forakte.

Guro Angell Gimse, stortingsrepresentant (H), leder, Høyres kvinneforum


Splitt og hersk i jernbanepolitikken

Debatten om den planlagte jernbaneutbyggingen i Brynsbakken i Oslo raser videre. I både Aftenposten og på egen hjemmeside er budskapet fra Bane Nor klart: Nærmiljøene i Oslo øst er en pølse i slaktetiden når jernbanen i Norge skal bygges ut.

Uten dialog og respekt for høringsuttalelsene fra nærmiljøet fremmet Bane Nor et planforslag nærmiljøet unisont har avvist. Argumentet er at forslaget er bedre enn det de opprinnelig presenterte. Strategien synes å være at hvis man bare starter med noe som er dårlig nok, vil selv noe som er litt mindre dårlig, være en stor forbedring.

Bane Nor har nektet å utrede ulike høyst realistiske lokkalternativer i området og argumenterer i stedet mot noe de kaller «et stort lokk over hele området». Det er viktig å se på helheten når vi snakker om Brynsbakken, skriver Bane Nor.

Med det mener de tydeligvis at det er Norge mot Oslo øst.

Gjøres splitt og hersk til en strategi i jernbaneutbyggingen i Norge? Skal nærmiljøene i Oslo øst betale hele prisen for en utbygging av jernbanen vi alle ønsker?

Hege Høsøien, leder, Vålerenga vel


Digitale løsninger i vaksinasjonsprosessen

Kommunen sendte sist uke e-post til dem som er i aldersgruppen 75–84 år. I Aftenposten 19. februar kommer det frem at noen synes det er vanskelig å besvare skjemaet. Det tar vi på alvor.

Ingen går glipp av vaksinen eller sin plass i køen hvis de ikke fyller ut skjemaet. De vil bli kontaktet av kommunen enten via telefon, brev eller andre måter, slik at de som vil ha vaksinen, får det.

Målet med å be innbyggerne fylle ut skjemaet er å gjøre gjennomføringen av vaksineringen enklere. Digitale løsninger har vært et viktig verktøy for Oslo kommune i håndteringen av pandemien.

Skjemaet vi sendte sist uke, gikk til 24.962 personer mellom 75 og 84 år. To dager etter hadde over 15.000 respondert på e-posten og nærmere 8000 fylt ut skjemaet. Det er til stor hjelp når kommunen skal planlegge vaksineringen av stadig flere. Dette bidrar til å frigjøre ressurser hos bydelene, slik at de kan kontakte dem som ikke har mulighet til å svare digitalt.

Men selvsagt skal ingen miste sin plass i køen fordi de ikke fikk fylt ut skjemaet.

Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester (Ap)


Løft Deichman Holmlia

Deichman Holmlia er den siste filialen i Oslo som ikke er blitt oppgradert. Et bibliotek i et område av byen som er et av de mest utsatte levekårsmessig.

Biblioteket er den eneste møteplassen i området hvor folk møtes helt uavhengig av bakgrunn. Det brukes også flittig av barn og unge som ikke deltar i andre fritidsaktiviteter. Lokalene er imidlertid i svært dårlig forfatning og ikke dimensjonert for den reelle bruken.

Det er svært god samfunnsøkonomi å investere i et levende bibliotek. Det gir også frivilligheten mulighet til å utfolde seg. På Holmlia er mangfoldet stort. Derfor trenger vi en varm, inkluderende møteplass, slik at det ikke utvikles små parallellsamfunn, men at fellesskapet består.

Biblioteket ligger for øvrig i kjerneområdet for et områdeløft. Obos bygger nytt senter 50 meter unna, og Søndre Nordstrand bydelsutvalg har i tillegg bedt Oslo sør-satsingen se på muligheter for å etablere en kulturscene på Holmlia.

Vi ber Deichman gå sammen med Oslo sør-satsingen for å løfte biblioteket opp dit det fortjener å være. Tar dere utfordringen?

Siri Thurmann-Moe, Audun Westad, Ida Suhrke, «Aksjon Deichman Holmlia»


Religion er ikke lik konspirasjonsteori

Redaktøren av forskning.no gikk 8. februar langt i retning av å hevde at religion er lik konspirasjonstro.

Imidlertid er motsatt perspektiv det vanlige i fagmiljøene. Konspirasjonstro springer ut av psykologiske og sosiologiske mekanismer som også kan gi oppslutning om religiøse bevegelser. Det betyr ikke at disse er mer like enn å slutte seg til likesinnede, oppleve mening, tilhørighet og å stå på den gode siden.

Religion er ikke å tro på en ond plan bak det som skjer. Ønske om å spre et budskap finner man hos mange. Ellers hadde det vært like logisk å si at politikk er lik religion og en konspirasjonsteori.

Man bør forvente at Nina Kristiansen som redaktør av forskning.no, skilte bedre mellom likhetstrekk og likhet. Mye har kvasireligiøse trekk, fra supporterklubber til dyrkelse av popstjerner. Men forskjellene er vel så store. Også i hva det fører til.

Konspirasjonstro bygger på og bidrar til mistro, frykt og håpløshet. Man melder seg ut av samfunnet i avmakt og mistillit. Sunn religiøs tro kan derimot motivere til aktiv deltagelse i samfunnslivet, fra ideelle organisasjoner til politikk.

Bjørn Are Davidsen, rådgiver i tankesmien Skaperkraft


Feil om Skatteetatens kontrollarbeid

Under den lite dekkende overskriften «Over halvparten må tilbakebetale støtte» skriver Aftenposten om etterkontrollene i kompensasjonsordningen for næringslivet. I saken står det blant annet at Skatteetaten kun kontrollerer støtteutbetalingene i etterkant. Det er feil. Vi har stanset utbetalinger for 1,9 milliarder kroner automatisk og manuelt allerede før utbetalingene ble gjort.

Etterkontrollarbeidet har så langt medført krav om tilbakebetaling av 44 millioner kroner fra 346 bedrifter. Til sammenligning har over 34.000 bedrifter mottatt vel syv milliarder kroner fra kompensasjonsordningen for næringslivet. Aftenpostens overskrift henviser altså til resultatet av etterkontrollene, som bare er en del av kontrollvirksomheten vår.

Det er avdekket få svindelsaker i kompensasjonsordningen for næringslivet. Skatteetaten har kun levert tre anmeldelser til Økokrim og politidistriktene, og det er ingenting som tyder på omfattende misbruk.

Skatteetaten gjennomfører målrettede kontroller som ikke er basert på statistisk tilfeldige stikkprøver, men hvor det ligger grundige analyser og risikovurderinger bak. Kontroll er et virkemiddel som Skatteetaten ønsker å bruke når det er grunnlag for det. Vi har erfaring med at en kombinasjon av risikobaserte og målrettede kontroller og forskjellige former for informasjon og veiledning har god effekt på etterlevelsen.

Skatteetaten hadde ansvaret for kompensasjonsordningen i fjor, og vi jobber med etterkontroller i hele 2021.

Gerd Janne Skodje, seksjonssjef, Skatteetaten


Byggenæringen er klar

Ordførere i syv storkommuner vil ha mer klimavennlige løsninger. Byggenæringen er klare til å bidra.

Byggenæringens landsforening (BNL) har jobbet flere år med å kutte utslipp. Signalene fra ordførerne er derfor positive. Det må være lønnsomt å satse grønt. Lavutslippsløsninger krever store investeringer. Offentlige innkjøpere bør derfor gi fortrinn for utslippsfrie løsninger slik at leverandørene kan kalkulere med at de tas i bruk.

Vi er enige om at klimakrav i regelverket er et viktig virkemiddel for at klima og sirkulære kvaliteter skal vektlegges. Her må byggevarer og transport inngå som en del av helhetlige livsløpsbaserte krav for å sikre lik konkurranse. Næringen, inkludert bestillerne, har behov for en innstrammingsplan og et kompetanseløft slik at man vet hva man bestiller, og hva som skal leveres.

Omforente digitale løsninger vil være sentrale og må utvikles i et samarbeid mellom næring og myndigheter. Vi er godt i gang og inviterer gjerne kommunene med på arbeidet.

Inntil regelverket er på plass, ser vi frem til at kommunene stiller helhetlige klimakrav for egne bygg og anlegg. På denne måten kan kommunene bruke den kraftfulle innkjøpsmakten de har, og bidra til reduserte utslipp sammen med byggenæringen.

Jon Sandnes, administrerende direktør, BNL


Hvordan øke kvinneandelen?

Prorektor Siri Fjellheim forklarer en lav kvinneandel blant professorer med diskriminering, selv om andelen har økt fra 13 prosent i 2000 til 32 prosent i 2019. Disse tallene skjuler imidlertid store forskjeller. For eksempel er andelen over 50 prosent ved Oslo Met mot 25 prosent ved NMBU. På instituttnivå er forskjellene enda større.

Finseraas og Midtbøen fant i en nordisk studie at menn ikke ble vurdert som bedre enn kvinner, snarere motsatt. Men undersøkelsen er utilstrekkelig for å avvise diskriminering. Vår forskning viser at diskriminering forekommer, men det varierer mye. Lokale forhold som arbeidsmiljø og instituttleders innsats har stor betydning. Å se verdien av god kjønnsbalanse og gjennomføre inkluderingstiltak som motvirker diskriminering, er kritisk.

Generelle påstander om at kvinner diskrimineres er handlingslammende. Tiltak for bedre kjønnsbalanse lykkes, og lokale tiltak har effekt. Forskningsrådets kjønnsbalanseprogram stimuler til økt innsats. Her må institutter og forskningssentre være i fokus.

Vivian A. Lagesen og Knut H. Sørensen, professorer, NTNU


Energidirektøren vrir seg unna

Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør, skriver 22. februar igjen at økt kraftforbruk og elektrifisering vil gi press for mer nettutbygging, og at det er viktig at vi utnytter godt det nettet vi har. Som sagt før: Dette resonnementet er sunn fornuft. Vi er fremdeles enige om at det er til alles beste, også forbrukerne, at vi utnytter eksisterende nett for å holde nettleien nede. Svaret føyer seg igjen pent inn i rekken av innlegg som går rundt grøten og vrir seg unna det egentlige problemet.

Problemet er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil endre nettleiestrukturen, selv om det ikke finnes noen dokumentasjon på at det utløser den forbrukeradferd de ønsker – og at det gir en bedre nettutnyttelse. Bevisbyrden ligger faktisk hos NVE, siden det er de som vil legge om. Det er rart at NVE velger aldri å adressere dette problemet som blir trukket frem av langt flere enn Huseierne.

Huseierne er ikke imot å legge om nettleien, som Lund skriver, vi mener bare at NVEs forslag ikke vil bidra til at vi bruker strømnettet smartere. Derfor må politikerne utsette innføringen til man kan ta en avgjørelse basert på hva vei vet, og ikke hva vi tror, som nå.

Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne


Kriseregningen må fordeles rettferdig

Aftenpostens leder 23. februar peker på at både regjeringen og stortingsflertallet har vært for ukritiske under utformingen av krisetiltakene for næringslivet, og at fasiten er at milliarder fra fellesskapet har havnet i lommen til de aller rikeste.

Det er en kritikk vi i Rødt er enige i. Men avisen reduserer vår motstand til ett enkelt forslag om midlertidig utbytteforbud for selskaper som mottar statlig støtte. Det hjelper ikke avisens lesere til å forstå den underliggende kampen som har foregått på Stortinget det siste året.

Allerede da kompensasjonsordningen ble vedtatt i april i fjor, foreslo Rødt at selskaper måtte betale tilbake støtte før de fikk lov til å betale ut utbytte igjen. Den gang sto vi helt alene, men under tirsdagens behandling støttet også Ap og SV et tilsvarende forslag fra oss. Rødt har også gjentatte ganger krevd at de store eiendomsbaronene skulle tvinges til å sette ned husleien, både for bedrifter og for vanlige leietagere. Finansminister Jan Tore Sanners (H) foretrukne linje om å nøye seg med milde formaninger til kapitalister om å vise moderasjon, har som ventet feilet totalt.

At et tafatt stortingsflertall har sviktet hittil, er ikke til hinder for at det kan ryddes opp i ettertid gjennom økt skattlegging av dem som har profittert på krisen, slik Rødt også har foreslått.

Marie Sneve Martinussen, nestleder, Rødt


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Førerkort
  3. Eldreomsorg