Debatt

Ny nasjonal inntaksmodell for videregående skoler er lite treffsikker

  • Berit Lødding
    Berit Lødding
    Leder, Inntaksutvalget i Oslo

Regjeringens argumentasjon for friere skolevalg er lite sensitiv for utfordringene i Oslo, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsbilde fra Nydalen videregående skole. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Det er overraskende at regjeringen bare ser to prinsipper for inntak: nærskole og karakterer. Ingen av disse er gunstige for Oslo.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en pressemelding 22. november bebuder regjeringen én nasjonal inntaksordning til de videregående skolene på tvers av fylker, med muligheter for at fylkeskommunen kan fastsette egne inntaksområder. Meldingen slår fast at fylkeskommunen ikke lenger kan ha inntak etter et nærskoleprinsipp.

Nærskoleprinsipp har aldri vært praktisert for inntak til de videregående skolene i Oslo. Men byen har i perioder vært delt i inntaksområder, for såkalt regionbasert inntak. Disse ordningene har vist seg dårlig egnet for å dempe segregeringen. Nå fremstår regionbasert inntak som eneste alternativ til dagens ordning, og døren til utprøving av en mer sofistikert modell som lukket.

Nærskole og karakterer

Det er overraskende at regjeringen bare ser to prinsipper for inntak: nærskole og karakterer. Ingen av disse er gunstige for Oslo. I rapporten som Inntaksutvalget overleverte byrådet i Oslo i mars i år, la vi vekt på simuleringsresultatene som viste at rent karakterbasert inntak er modellen som gir sterkest karaktermessig og sosioøkonomisk segregering. Utvalget vurderte ikke engang nærskoleprinsippet, gitt byens sosioøkonomiske bostedssegregering. Ifølge mandatet skulle vi vurdere modeller blant annet med henblikk på reduksjon av segregeringen.

De minst privilegerte taper

Blant Inntaksutvalgets anbefalinger var utredning av en modifisert karaktermodell, hvor søkernes ønsker og karakterer balanseres mot hensyn til sosioøkonomiske kjennetegn ved søkernes boområder (grunnkretser), slik som foreldres utdanningsnivå, familieinntekt, andel trygdede og lignende.

I en slik modell er det mulig å sikre at ingen kan fortrenge søkere som etter vedtatte regler, har høyere prioritet, og ingen tjener på å føre opp annet enn sine ærlige skoleønsker.

OECD anbefaler slike modeller hvis en vil unngå at de minst privilegerte søkerne er de som taper i konkurransen. De peker også på at friere skolevalg ikke er et egnet verktøy dersom målet er å dempe sosial segregering.

Regjeringens argumentasjon for friere skolevalg er lite sensitiv for utfordringene i Oslo.

Modellen innskrenker handlingsrommet for å motarbeide segregering. Var det hensikten?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Fritt skolevalg er også nederlag, bussing og tvangsplassering

  2. Aftenposten mener: Regjeringen bør se til sin egen regionreform og la fylkene styre skolene selv

  3. Fritt skolevalg er det beste for alle

  4. Therese Sollien kommenterer: Fritt skolevalg er ikke bra nok for Viken lenger

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Oslo