Debatt

Kort sagt, tirsdag 24. november

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Seksuell trakassering i folkemusikken. Skoler og barnehage i smitteutsatte områder. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Framleis ein jobb å gjere

Vi i Folkorg vil takke forfattarane bak innlegget «Tvilsam og vulgær framferd. Me må opne augo for seksuell trakassering i folkemusikken og folkedansen». Dei har sett fokus på seksuell trakassering, som dessverre er eit samfunnsproblem.

Vi støttar skribentane i ønsket om at varselet deira skal føre til varige resultat for eit trygt folkemusikk- og folkedansmiljø. Det skal også vere vårt mål, som den største folkemusikk- og folkedansorganisasjonen i Noreg. FolkOrg organiserer kring 4500 enkeltmedlemmer, amatørar som profesjonelle, 160 spel- og dansarlag, arrangørar og festivalar.

Korleis har vi jobba med dette fram til no? På Landsmøtet i 2013 vedtok vi retningsliner mot seksuell trakassering og overgrep. I 2017 meldte vi oss inn i Balansekunst, mellom anna for at vi skulle ha eit profesjonelt apparat til å vareta varslarar og offer. I 2019 var Folkelarm vertskap for debatten «Spelemenn og små fine, jenter – om kjønn og språk i folkemusikken». Vi gir også beskjed når media omtalar utøvarar diskriminerande.

Trass i den jobben vi har gjort har vi ikkje fått varslar til oss. Vi må informere meir om våre retningslinjer og system og tilboda som Balansekunst har. Balansekunst skal òg hjelpe oss med kartlegging, kursing og tiltak på vegen vidare.

Vi ønskjer ein god dialog med initiativtakarane og medlemmer for å finne fleire gode løysingar. Saman og med hjelp frå Balansekunst skal vi finne tiltak for at alle skal føle seg trygge i folkemusikk- og folkedansmiljøet.

Hilde Reitan, styreleder, og Linda Dyrnes, daglig leder, Folkorg


Skoler og barnehager i koronautsatte områder bør stenges

Hverken barn, ungdom eller lærere greier å følge dagens smittevernregler. Rundskriv om tiltaksnivå, hva som er røde, gule og grønne skoler og kommuner, går trill rundt for de fleste. Farger vurderes forskjellig, og tiltak diskuteres. Imens har mer enn 12.000 Oslo-elever sittet i karantene, og fire av ti Oslo-skoler følger ikke smittereglene (Aftenposten 21. november).

Hvorfor må alle barn og unge gå i barnehage og skole i områder med sterkt smittepress? Resultatet blir ofte karantene eller isolasjon for mange elever og lærere, ny oppblomstring av viruset – og stengte skoler til slutt. En ond sirkel.
Alternativet er rask nedstenging av skoler og barnehager i smittepressområdet i 14 dager, noe som erfaringsmessig reduserer smittespredningen markert. Færre kommer i karantene og flere i trygg skoletilværelse.

Dette er ikke et valg mellom pest og kolera. Det er et valg mellom fornuftige smitteverntiltak som sikrer skolegang, og seigpining med smittespredning over tid, mer sykdom og død.

Kommuner med «mye smittespredning» får ikke stenge skoler der det ikke er smitte, ifølge rundskriv fra Helsedepartementet (5. november), som viser til WHO.

Men WHO skriver (14. september) at i distrikter med økt smittenivå, bør skoler stenges som generelt forebyggende tiltak ved:

• flere klyngetilfeller (cluster transmission) som kan involvere skoler

• generell spredning (community transmission), definert for Norge (WHO weekly report 15. november) med økende antall tilfeller, innleggelse i sykehus og død.

Slike forhold eksisterer i Oslo, Bergen og andre steder. Ifølge WHOs anbefalinger skulle skoler i slike smitteområder vært stengt.

Bjørg Marit Andersen, professor dr.med.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Metoo
  3. Folkemusikk
  4. Seksuell trakassering
  5. Barn
  6. Smittevern