Debatt

Massetesting i skolen reduserer ikke smitten

  • Per Henrik Zahl
    Per Henrik Zahl
    Seniorforsker, Folkehelseinstituttet

Regjeringen har satt av 836 millioner kroner til massetesting, i første omgang på undervisningsinstitusjoner og i barnehager. Bildet er fra Kongshavn videregående skole. Foto: Morten Uglum

Problemer som følge av falske positive og falske negative tester, eksploderer i størrelse når man tester friske individer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stengte skoler og sosial avstand er effektive tiltak mot covid-19-smitte. Rundt 400 millioner elever har vært hjemme i rundt ett år. Norske elever har sluppet med mye mindre hjemmeskole. Mindre skolestengninger vil opplagt øke smitten.

Regjeringen har foreslått massetesting av elever og studenter som et tiltak for å holde skoler åpne, og satt av 836 millioner til dette prosjektet. Det vil neppe virke.

Helsevesenet stiller vanligvis strenge vitenskapelige krav til massetesting før slike prosedyrer blir innført. Massetesting av mennesker uten symptomer og testing av syke mennesker er to vidt forskjellige ting, selv om man bruker samme testen.

Problemer som følge av falske positive og falske negative tester, eksploderer i størrelse når man tester friske individer.

PCR-testing

Testing, isolering, smittesporing, og karantene (TISK) er effektive smitteverntiltak. Først identifiseres syke personer, og så leter man etter smitte blant nærkontakter.

Testing for covid-19-smitte gjøres med en PCR-test for RNA i koronaviruset. Alle som har symptomer på covid-19, skal teste seg og gå i isolasjon hvis testen er positiv. Alle nærkontakter til smittede skal også umiddelbart gå i isolasjon og teste seg. De første tre til fem dagene etter smitte er testen vanligvis negativ (falsk negativ test).

Selv om alle testes, klarer man ikke å fange opp alle smittede. PCR-tester fanger opp 70 prosent av de smittede og ikke 100 prosent, som Andreas Moxnes og Karen Helene Ulltveit Moe tror (Aftenposten 26. april).

Mange falske negative tester er en tikkende bombe som kan utløse massespredning

Anta at 1 prosent av 500.000 er smittet (dvs. 5000), og alle testes. Da vil bare 3500 av de 5000 smittede teste positivt. FHI sitt anslag er at man i dag fanger opp 60 prosent (3000 personer) med TISK. Massetesting fanger bare opp 500 flere. Fremdeles er det 1500 skjulte smittespredere, som nok er vesentlig høyere enn om skolene følger trafikklysmodellen. Da vil det være langt færre enn 1 prosent smittede.

Dessuten, mange individer som tester negativt i en massetest og så får milde symptomer, vil opplagt utsette ny testing (og i mellomtiden utsette mange for smitte). Noen vil ikke teste seg på nytt i det hele tatt. Dette kalles å selge falsk trygghet.

Antall nye smittede kan faktisk øke ytterligere fordi folk tester seg senere. Det er like viktig å oppdage tidlig som å oppdage mange.

Antistofftesting

Det er 1,2 millioner skoleelever og studenter i Norge, og minst halvparten bor i områder med høy smitterisiko. Det er ikke kapasitet til å gjøre PCR-testing i så stor skala. Antall tester vil øke med 500 prosent, og svar på prøvene vil bli så forsinket at verdien blir liten. Alternativet er å bruke hurtigtester for antistoffer mot covid-19.

I en danske studie med hurtigtester fant man at om lag 50 prosent av dem med positiv test ikke var smittet med viruset (falsk positiv). Problemet kan reduseres ved at alle med en positiv hurtigtest tar en etterfølgende PCR-test, men i påvente av svar på PCR-testen (som tar minst én dag), må alle i karantene.

Dessuten, hurtigtesten fanger bare opp rundt halvparten av dem som er smittet (mye dårligere enn PCR-tester). Mange falske negative tester er en tikkende bombe som kan utløse massespredning, og er i seg selv en stor risikofaktor.

Skolesystemet åpner ikke med en slik strategi. Det stenger mer ned.

La oss så anta at en halv million elever og studenter testes hver uke for å kunne starte opp undervisning som normalt, og 1 prosent da er smittet. Rundt 2500 av de 5000 som er smittet, vil bli fanget opp med antistofftest, og 2500 blir ikke fanget opp. Av disse vil rundt 1000 bli syke senere og fanget opp senere.

Igjen får vi et problem med forsinket diagnostikk. Antallet som ikke fanges opp, vil være 1500, eller 30 prosent som ved PCR-testing.

Et stort problem er at man helt sikkert finner 2500 som egentlig ikke er syke, og som må følges opp med nye PCR-tester etter noen dager. Nærkontaktene må i karantene. Hvis hver positiv test medfører at 15 andre skoleelever må i karantene, så ender man opp med at hver uke må 6000 x 15 = 90.000 nye individer i karantene, eller nesten dobbelt så mange som med dagens system, og fire ganger så mange som hvis smittenivået er 0,5 prosent.

Skolesystemet åpner ikke med en slik strategi. Det stenger mer ned.

Ringvirkninger

Når smittetallene øker som en følge av full skoleåpning, betyr det at flere må i karantene utenfor skolene også. De fleste barn har to foreldre og ett søsken. Dermed må man multiplisere 90.000 med fire, og store deler av befolkningen i områder med mye smitte vil periodevis være i karantene.

Antall som får skolegangen forstyrret, er mye mer enn de 90.000 som må i karantene hver uke. Når lærere må undervise på skolen og på nett samtidig, får alle dårligere undervisning.

Vaksine og smittevern reduserer smittespredning. Det gjør ikke massetesting av elever på et tidspunkt hvor testene ofte er negative selv om individer er smittet.

Innlegget står for debattantens regning og representerer ikke Folkehelseinstituttets policy.

Les også

  1. Regjeringen innfører regelmessig massetesting av skoleelever

  2. Massetesting i skolen – når mørketall blir lyse

  3. Massetesting er veien ut av pandemien

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Smittevern
  3. Skole og utdanning