Debatt

Er det galskap å være gründer i velferdssektoren? | Petter Planke

  • Petter Planke, gründer

Petter Planke demonstrerer sitt eget produkt mot muskel- og skjelettplager. Olav Olsen

Vi gründere inviteres til stor risikofylt innsats, men ikke til økonomisk belønning dersom vi lykkes.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter et langt liv som gründer innen miljøvern og helsevern, klarer jeg ikke lenger å lukke øyne og ører for den politiske debatten om private velferdsprofitører.

«Vi ønsker private velferdsaktører velkommen, men vil ha forbud mot at selskapene kan ta ut profitt», er kraftsalven fra Kirsti Bergstø, nestleder i SV, i Aftenposten 25. august.

Hun sier også: «Dette er den faktiske konsekvensen av de kommersielles inntog: Mangfoldet blir mindre, ikke større».

Petter Planke, etablerer av Tomra og helsevernbedriften Redcord.

Vi gründere inviteres altså til stor risikofylt innsats, men ikke til økonomisk belønning dersom vi lykkes. De færreste gjør det, det viser all statistikk.

Tre hus i pant og selvskyldnerkausjon

Jeg ønsker å bidra med å belyse gründerhverdagen med et par eksempler. Sammen med familien står jeg bak etableringen av miljøvernbedriften Tomra og helsevernbedriften Redcord. Jeg vet det meste både om gleden og risikoen ved å bidra til å skape nye, gode løsninger på samfunnsutfordringer.

Tomra har fått en rekke priser for sin samfunnsnyttige innsats og er verdensledende i dag på sitt område. Bedriften kan dele ut utbytte (tendensiøst kalt profitt) til sine eiere. Slik var det langt fra i starten.

  • Aftenposten mener: Lettvint om velferd og profitt

Selv om vi bidro til å unngå forsøpling og ressursgjenvinning, var det privat risikokapital som måtte til og stor personlig risiko med tre hus i pant og selvskyldnerkausjon for å få banklån. Det var flere ganger på nippet til å gå galt. Det er nok ikke mange som bestrider at eierne fortjener utbytte i dag.

Innsats uten mulighet for belønning

Muskel-skjelettplager er samfunnets mest kostbare helseplager, med årlig kostnad på over 70 milliarder kroner. Det rapporteres at det aller største problem er tilbakefall en tid etter behandling. Å bidra til «langvarig bedring» gjennom nye behandlingsmodeller, nytt utstyr og systematisk veiledning til egentrening, har nå i 25 år vært drivkraften i Redcord.

Tomra kan dele ut utbytte (tendensiøst kalt profitt) til sine eiere. Slik var det langt fra i starten.

Røde tau henger i taket i de fleste fysikalske institutter i Norge og er tatt i bruk i 30 land. Redcord driver også egen fysioterapiklinikk. Risikoen og innsats fra gründer, medarbeidere og aksjonærer har vært og er fortsatt meget stor.

Drivkraften har hele tiden vært gleden og inspirasjonen ved å møte pasienter som takker for reduserte plager og bedret funksjonsevne. Vi opplever at det hele tiden er mulig å videreutvikle behandlingsløsningene. Redcord representerer mangfold i helsesektoren.

Stemplet som profitører

Har samfunnet kommet i møte, og hva med utbytte? Bedriften har hittil vært et pengesluk for eierne. For aksjonærene har det vært mer snakk om «innbytte» gjennom nye kapitalutvidelser enn utbytte fra fortjeneste. Familien har nedlagt nær 10 årsverk uten lønn. Jeg har igjen måttet oppta lån for å bidra til finansieringen.

Dersom samfunnet ønsker mangfold og nye samfunnsnyttige løsninger gjennom bedrifter som miljøbedriften Tomra og velferdsbedriften Redcord, hvordan vil det bli mulig dersom eierne skal bli stemplet som profitører med forbud mot utbytte den dagen bedriften blir i stand å dele ut noe av overskuddet?

Interessert i å lese mer? Her er et par forslag:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Gründere
  2. Risikokapital
  3. Velferdsteknologi

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Forbud mot profitt på velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift

  2. DEBATT

    Vi kan ikke sosialisere tap og privatisere gevinst. Det er ikke riktig bruk av fellesskapets penger.

  3. KOMMENTAR

    Det blåser en anti-næringslivsvind over Norge

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 8. juli

  5. KOMMENTAR

    Det er pussig og deprimerende å se hvordan venstresiden takker nei til hjelp fra private aktører

  6. ØKONOMI

    200 norske kommuner har hatt avtale med vikarbyrå som kobles til skatteparadis