Lavt presisjonsnivå om utenlandskabler

Øker vi kraftforbruket uten samtidig å bygge mer kraft, vil både energibalansen og effektbalansen i Norge svekkes.

«Utenlandskabler svekker norsk forsyningssikkerhet», hevder høyskolelektor Øystein Sjølie i et debattinnlegg i Aftenposten 30. januar. Han oppfordrer også til å holde et høyt presisjonsnivå i debatten om energi.

Det siste er prisverdig og noe vi alle bør strekke oss etter. Dessverre er det mye å utsette på Sjølies eget presisjonsnivå.

2010 er ikke ytterpunktet

Norge hadde netto import av kraft i 2019 og 2010. Sjølie skriver at netto import i 2019 var veldig liten, og at vi kunne klart oss uten kabler. Han er enig i at kablene kom godt med i 2010. Men 2010 er ikke ytterpunktet for hvor krevende et år kan bli for vår forsyningssikkerhet.

Det norske samfunnet er helt avhengig av at kraftsystemet virker til enhver tid.

Hadde vi ikke hatt forbindelser til utlandet, måtte vi ha rigget oss for langt verre år enn 2010. I praksis måtte vi gjennomført en massiv kraftutbygging for å sikre at vi selv hadde nok kraft for ethvert tenkelig år. Det hadde betydd store naturinngrep og en dårlig ressursutnyttelse.

Motsatt poeng

Sjølie siterer en rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) for å få underbygge at Norge alltid har nok kraftproduksjon til å dekke vårt eget forbruk.

Det er riktig at slik har det vært historisk. Men rapporten Sjølie siterer, handler nettopp om at det ikke kommer til å fortsette slik. Rapporten konkluderer slik:

«[M]ed en moderat forbruksvekst frem mot 2030, dagens fleksibilitetsnivå, og med lite fleksibilitet i nytt forbruk, vil det kunne oppstå enkelttimer med inntil 1,2 GW importbehov. Med høy forbruksvekst uten andre endringer vil importbehovet kunne bli betydelig høyere.»

Det betyr at om vi fortsetter å øke kraftforbruket uten samtidig å bygge mer kraft, vil både energibalansen og effektbalansen i Norge svekkes. Vi vil da bli stadig mer avhengig av import og utenlandskabler for å dekke kraftforbruket vårt. Poenget i rapporten Sjølie siterer, er altså det motsatte av det Sjølie hevder.

Grunn til bekymring

Det er god grunn til å være bekymret for både energibalansen og effektbalansen i Norge fremover. Det viktigste vi kan gjøre de neste årene for å bedre forsyningssikkerheten vår, er:

1. Bygge mer kraft, særlig regulerbar vannkraft.
2. Bruke den kraften vi har, mer effektivt.
3. Legge vekt på at nytt forbruk skal ha fleksibilitet slik at det ikke binder opp for mye kraft i alle situasjoner.

Sjølie hevder også at daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) advarte mot å bygge flere kabler. Men igjen var det dette med presisjon.

Det Stoltenberg advarte mot, var et frislipp til å bygge utenlandskabler, noe det er det lett å være enig i. Avtalene om å bygge de siste to kablene som Sjølie er så kritisk til, ble faktisk inngått under regjeringen Stoltenberg. Selve konsesjonene ble gitt under regjeringen Solberg. Etter det er det ikke bygget flere utenlandskabler.