Misforståelser om Sintef-rapport
Høyskolelektor Øystein Sjølie trekker hele vår troverdighet i tvil. Det krever svar.
I et debattinnlegg 5. juli kritiserer lektor ved Høyskolen i Innlandet Øystein Sjølie en rapport om virkningene menneskelig forbruk har på naturen.
Rapporten er utarbeidet av forskere i Sintef Ocean på oppdrag fra Norges Naturvernforbund. Den er et bidrag til en nødvendig debatt om naturmangfold i Norge.
Sjølie kritiserer rapporten faglig og insinuerer at vi tekkes vår oppdragsgiver. Derigjennom trekker han hele Sintefs troverdighet i tvil. Det krever svar.
Kunnskapsgrunnlag
La oss starte med det skikkelig pinlige: Alle data og grafer i rapporten stemmer, men på seks steder i rapporten hadde forskerne gjort elementære regnefeil da de skulle illustrere endringene med prosentforklaringer i teksten. Det påpekte Sjølie, og rapporten ble umiddelbart trukket og en korrigert versjon publisert.
Ut over dette mener vi rapporten er av faglig god kvalitet. Det er imidlertid ikke en forskningsrapport, men en rapport som beskriver forskningsfronten. Sintefs forskere har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for Naturvernforbundet som sammenstiller forskning fra hele verden. Den er også fagfellevurdert, det vil si kvalitetssikret av uavhengige forskere før publisering.
Blant annet er det henvisninger til publikasjoner fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets (NTNU) verdensledende forskningsgruppe innen industriell økologi. Så når Sjølie kritiserer det metodiske, kritiserer han et rimelig samlet internasjonalt forskningsmiljø.
Må jobbe med det vi har
I rapporten er det benyttet såkalte «kryssløpsanalyser». Det er en metode som gir forskerne mulighet til å koble forbruk med blant annet arealbruk langs ulike verdikjeder. Sjølie kritiserer at forskerne brukte løpende i stedet for faste priser i regnestykkene da de vurderte veksten i norsk forbruk over mange år. Vi er enige i at dette er faglig interessant, og dette metodespørsmålet er diskutert i rapporten.
Men faktum er at den fagfellevurderte forskningen, og globale databaser fra internasjonale organisasjoner som Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), oftest bygger på løpende priser. I arbeidet med å forstå vår innvirkning på naturen, må vi jobbe med det vi har av data!
Der vi mener Sjølie fullstendig har misforstått, er når han konkluderer med at vårt valg av denne metoden gjør at inflasjon ser ut som økte naturinngrep. Det stemmer ikke.
Kryssløpsanalysene tar utgangspunkt i det faktisk målte tapet av artsmangfold hvert år. Så vil man kunne bruke de økonomiske databasene i «detektivarbeidet» for å forstå hva som forårsaker tapet, og hva man kan gjøre med det. Da vil ulik sektorinflasjon, valutaendringer og handelsmønstre kunne påvirke svarene, men ikke i en grad som ødelegger helhetsbildet.
Mye å tilføre
Som oppdragsgiver for prosjektet har Naturvernforbundet også publisert en egen popularisert versjon, basert på vår bakgrunnsrapport og andre data. Den påpeker det åpenbare: At Norges høye kjøpekraft og store private konsum gjør at vi ligger i verdenstoppen på natur-fotavtrykk. Det er et viktig budskap, og noe vi som nasjon må jobbe med.
Naturmangfold er viktig i kampen for å bevare kloden for kommende generasjoner. Om en bærekraftig fremtid skal være mulig, vil det kreves tiltak av et omfang som aldri tidligere har vært gjennomført, særlig innen arealbruk og reduksjon av klimagasser.
Det krever flerfaglig samspill mellom teknologer, økonomer og industrielle økologer, som Sintef har mange av, og biologer, som for eksempel Norsk institutt for naturforskning har mange av. Derfor har vi invitert dem til et samarbeid om naturmangfold som premiss for utvikling av næringslivet.
Med «Teknologi for et bedre samfunn» som visjon er Sintef alltid opptatt av å skape helhetlige løsninger for en grønn fremtid. Og vi mener at vi, med våre eksperter innen mange fagområder, har mye å tilføre.
PS! At Sjølie kritiserer vår forskningsleder for å delta i et frokostmøte på Teams i stedet for å fly fra Trondheim til Oslo, fortjener ikke ytterligere kommentar.
