Nok Tiktok
Det er nesten ikke til å forstå at regjeringen er av de seneste i Vesten til å reagere på denne trusselen mot egne borgere, institusjoner og infrastruktur.
Det burde for lengst vært en klart uttrykt forholdsregel til alle offentlig ansatte at det på alle etaters enheter, herunder mobiltelefoner, installeres så få apper som mulig, og bare de som er relevante for arbeidsoppgavene man blir lønnet for.
Med Tiktok har vi å gjøre med en app som ber om store rettigheter og adganger på enheten som brukes. Dette gir muligheter for å tappe informasjon og knytte den til brukerens identitet.
Det kan gjelde opplysninger om hvor man er, kontakter og internettaktivitet. Ved bruk av Tiktok gir brukeren vanligvis også adgang til den mobile enhetens mikrofon og kamera.
De datakilder som Tiktok på denne måten får muligheten til å samle inn, gir muligheter for overvåking og utspionering av dem som bruker appen.
Lastet ned i størst antall
Bare i 2022 var Tiktok den appen i verden som ble lastet ned i størst antall: 672 millioner brukere.
Ett estimat går ut på at 1 milliard mennesker er på Tiktok daglig.
Tiktok registrerer ikke bare den aktiviteten som følger av å bruke denne appen. Den har også adgang til brukernes kalender og mikrofon. Den oppdaterer hvor du er, én gang i timen. Den kan se hvilke andre apper brukeren har på telefonen.
Og i noen varianter kan Tiktok også spore hvilke nettverk du er inne på, se hvem som er dine kontakter, avlese brukerens betalingsopplysninger og pin-koder.
Underlagt kinesisk sikkerhetslovgivning
Tiktok er eid av selskapet ByteDance, som er kinesisk. Et slikt selskap er dermed underlagt kinesisk sikkerhetslovgivning, hvilket betyr at myndighetene i landet kan rekvirere de opplysninger de måtte ønske, fra kinesiske selskaper.
Folkerepublikken Kinas etterretningslov, artikkel 7 pålegger følgende:
«Enhver organisasjon eller borger skal støtte, bistå med og samarbeide om nasjonalt etterretningsarbeide i overensstemmelse med loven og holde det nasjonale etterretningsarbeide som den eller han kjenner til, fortrolig. Staten skal beskytte den person eller organisasjon som har støttet, bistått eller samarbeidet i det nasjonale etterretningsarbeidet.»
Dette innebærer at det kinesiske kommunistparti har rett til å få utlevert disse dataene. Tiktok har potensial til å være et monster av et globalt spionasjeverktøy.
Under Kinas president Xi Jinpings besøk hos Russlands president Vladimir Putin falt det ord om at vennskap og samarbeid mellom Kina og Russland var av ubegrenset natur. Med ordene som falt i forbindelse med felleserklæringen mellom verdens to ledende autokrater, bør man ta høyde for at de individ- og institusjonsdata som Kina skaffer til veie gjennom kinesiske teknologitilbydere, vil bli delt. Dette for å gjøre de russiske hackere og trollfabrikker mer slagkraftige i hybridkrigen mot de åpne, demokratiske samfunn.
Må motarbeides og forvises
Det er nesten ikke til å forstå at regjeringen er av de seneste i Vesten til å reagere på denne trusselen mot egne borgere, institusjoner og infrastruktur.
Det drøyde til denne måned, mars 2023, før Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ble bedt av justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om å vurdere denne problemstillingen.
NSM konkluderte 21. mars raskt og entydig:
«Tiktok eller Telegram (russisk, min anmerkning) bør ikke installeres på offentlig ansattes tjenesteenheter som er tilknyttet virksomhetens interne digitale infrastruktur eller tjenester.
NSM vurderer at dette også bør gjelde ansatte i privat sektor som er underlagt sikkerhetsloven helt eller delvis.»
Justisministeren formidler NSMs klare konklusjon som en fraråding til underliggende etater. Det er for svakt. Det minner mer om et kostholdsråd fra Helsedirektoratet.
Regjeringen står i spissen for vår forvaltning og en mengde underliggende statlige foretak og institusjoner. Gjennom interne forskrifter og rundskriv må Tiktok og flere motarbeides og forvises fra alle statlige etater.
Michael Tetzschner var tidligere 1. nestleder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
