Debatt

Kjære unge jenter! Bruk kvinnedagen til å snakke med guttene. | Anki Gerhardsen

  • Anki Gerhardsen
    Journalist og kritiker

Statistisk sett kommer du til å gjøre det bedre på skolen, du har mye lavere risiko for frafall på videregående, og du kommer til å ta mye mer utdanning, skriver Anki Gerhardsen i sitt brev til unge jenter. Berit Roald/NTB scanpix

Du har større sjanse til å få et godt liv enn det broren din har.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Verden er designet for menn», skrev Tønsberg Blad nylig. Og hvis du leser aviser eller er medlem av lukkede jentefora i sosiale medier, får du lett inntrykk av at det er ekstra hardt å være jente.

I mange land er det slik, men sjelden i Norge. Både jenter og gutter i Norge har problemer, og den smerten og de utfordringene du føler på, er ikke nødvendigvis verre enn den smerten og de utfordringene gutter har. Det er bare det at din smerte lettere får sette dagsorden, både hos pressen og hos politikerne. Mer om det snart.

Anki Gerhardsen er frilansjournalist og teater- og mediekritiker. Hun skriver jevnlig i Aftenposten. Nadia Norskott

Mange befinner seg på bunnen

Det er helt sant at det fortsatt er ulikheter, og det er helt sant at det er flere menn i maktens toppsjikt enn det er kvinner. Men de fleste menn og gutter er ikke i maktens toppsjikt. Altfor mange av dem befinner seg tvert i mot på bunnen.

Kvinnekampen har vært utrolig viktig for at du skulle få den friheten du har, hipp hurra for den! Men for å hindre at det oppstår nye tapere i kampens kjølvann, må vi jobbe mot urettferdighet med andre verktøy enn før.

Jeg håper du som er ung, kan være med, både for å avlive myter og for å skape et samfunn der både jenter og gutter blir tatt vare på.

Gutter sakker akterut

For selv om nesten alle avisartikler om kjønn handler om kvinners problemer, har du større sjanse for å få et godt liv enn det broren din har. Statistisk sett kommer du til å gjøre det bedre på skolen, du har mye lavere risiko for frafall på videregående, og du kommer til å ta mye mer utdanning. På universitetet utgjør jentene 60 prosent av studentmassen, og de er i flertall helt opp på doktorgradsnivå.

I 1970 var det omvendt. Da var 60 prosent av studentene gutter, og det syntes vi som samfunn var helt uakseptabelt. Hvorfor tåler vi det så godt når unge gutter sakker akterut?

Kommunene gjør det de gidder

For et par år siden satte Regjeringen ned et ekspertutvalg. De skulle foreslå tiltak i skole og barnehage som kunne bremse guttefallet. I fjor på denne tiden la utvalget frem en lang liste. Såvidt jeg har fått med meg, er ingen av disse tiltakene innført på fast basis med oppfølging av forskere. Det er mer sånn at de kommunene som har lyst, kan gjøre det de gidder.

Pressen skriver massevis om jenters psykiske helse, og den snakket også statsministeren om i sin nyttårstale. Hun var særlig opptatt av selvmord. Men er det ikke litt rart at hun ikke viet guttene noe oppmerksomhet?

Gjennom oppveksten blir nemlig guttene oftere diagnostisert med psykisk lidelse enn det jentene gjør. Og enda viktigere: Guttene blir sjeldnere friske, og de er veldig mye mer tilbøyelig til å ta livet av seg.

Samlet sett blir gutter oftere diagnostisert med psykiske lidelser enn jenter. Guttenes lidelser er ofte livsvarige, mens jentenes i større grad er forbigående. Kilde: FHI

Nylig skrev NRK at jentene lett oppsøker helsestasjonen på skolen for å snakke om hvordan de har det, mens guttene gjør det nesten ikke. Langt flere menn enn kvinner står også uten det mange vil si er det aller viktigste i livet: En egen familie. Hver fjerde mann over 45 år er barnløs.

Verst for kvinner?

Stadig vekk står det i avisene at det er skummelt å delta i samfunnsdebatten, at det er mye hets, og at det er verst for kvinner. Det er ikke sant. Det er ille for dem som opplever det, men de er veldig få, og det er flere menn enn kvinner som hetses.

I tillegg er det liksom lov å snakke dritt om gutter og menn. Vi lever i et samfunn som reagerer sterkt på diskriminerende utsagn og karakteristikker rettet mot hudfarge, kjønn og seksuell legning, og det skulle jo også bare mangle. Men av en eller annen rar grunn er ikke hvite, heterofile hankjønn omfattet av denne omsorgen.

For en tid tilbake skrev en norsk redaktør at hun ble redd når det kom menn inn på treningsstudioet. Hva tror du hadde skjedd hvis hun skrev slik om jøder?

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Bruk makten din

Du som er en ung jente, og som har både pressen og politikerne som heiagjeng: Bruk makten din og stemmen din til å protestere mot urettferdighet, også når den rammer guttene. Krev at skolen din tar vare på alle. Si nei til alle forsøk på å skape splid mellom kjønnene. Vær kritisk til lukkede nettfora der bare jenter og kvinner har adgang. I slike fora er det ofte de mest skråsikre og krigerske som styrer ordet, mens de som er nyanserte, usikre eller uenige, holder kjeft.

Og du, kanskje det er på tide å bytte ut ordet kvinnekamp i Norge med noe mer inkluderende? Noe som gjør at også broren din føler seg sett.

  • Flere kommentarer av Anki Gerhardsen:
  1. Les også

    Stemmene som mangler i #metoo: Det er underlig at norsk presse er så lite interessert i alle mennene.

  2. Les også

    Når kvinner står bak makten, blir journalistene mildere stemt

Les mer om

  1. 8. mars 2020
  2. Kvinnedagen (8. mars)
  3. Kjønn
  4. Medierevisjonen

8. mars 2020

  1. NORGE

    Sterk 8. markering i Oslo og over store deler av verden - se bildene her

  2. VERDEN

    FNs generalsekretær etterlyser systemskifte på kvinnedagen

  3. SID

    Ingen burde tvinge oss til å bære frem et barn

  4. KOMMENTAR

    USA kunne valgt en av fire toppkvalifiserte kvinner. Det turde de ikke.

  5. KULTUR

    Hva skjer når likestillingskampen kjempes i parforholdet? – Forferdelig slitsomt, mener Kjersti Ericsson (76)

  6. SPORT

    Når Gro Hammerseng-Edin kjenner på skammen, vet hun at det er på tide å ta grep