Noen kristne presses til sølibat på grunn av legningen sin. Det er usunt. | Åpen kirkegruppe og Skeivt kristent nettverk

Espen Ottosen har redigert og skrevet boken «En annerledes vei», hvor ni personer forteller om sitt liv som homofil kristen uten å leve ut sin legning.

Til de skeive som lever og kjemper i Espen Ottosens miljøer: Dere er ikke alene.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi i Åpen kirkegruppe og Skeivt kristent nettverk er bekymret over den – til dels – lite kritiske mediedekningen som Espen Ottosens nye bok, En annerledes vei. Motstrøms om kjønn, kjærlighet og sex, har fått.

Én ting er hva boken er, men en helt annen ting er hvordan den vil bli brukt.

Få ser ut til å være klar over at Ottosen med denne boken legger grunnlaget for undertrykkelse av en ny generasjon skeive innenfor norsk, konservativ kristenhet.

Uheldig «godkjenningsstempel»

Kulturkommentator i Aftenposten, Frank Rossavik, ga støtte i til Ottosens prosjekt som et «uttrykk for ytringsfrihet» i Verdibørsen på NRK 22. februar. Vi frykter at det vil bli tatt til inntekt for en annen agenda.

Rossaviks maktanalyse er mangelfull. Han ser kun Ottosen som en representant for det som sett i lys av befolkningen for øvrig, er en minoritet. Men Ottosen representerer majoriteten innenfor sitt miljø, og nyter en unik posisjon.

Vi kjenner derimot fortellingene til de skeive som minoritet innenfor disse miljøene.

Skeivt kristent nettverk ved Tor Håkon Eiken, Åpen kirkegruppe ved Åsmund Aksnes og Halvor Moxnes.

En motstrøms vei formidler fortellingene til ni kristne personer som til tross av det boken omtaler som «homofile følelser», har valgt å leve enslig eller i heterofilt ekteskap.

Ottosen sier ikke noe om bakgrunnen for at nesten samtlige av informantene ser sine «homofile følelser» som et uttrykk for psykologisk skade. Det er imidlertid all grunn til å tro at deres selvforståelse her peker tilbake på kristne fellesskap som fortsatt ser på samliv mellom to av samme kjønn som et avvik.

Les også

Homofili og helvete

Frelse eller fortapelse

Vi vil ikke nekte noen å leve enslig. Men at noen skal presses til et liv alene på grunn av legning, er usunt.

Vi som kjenner de miljøene Ottosen representerer, vet at mange homofile møter et vesentlig press. Dette er fellesskap der en blir opplært til at troen på Gud er det viktigste i livet. Det å være «bibeltro» er en del av dette, og livets to utganger – frelse og fortapelse – er det teologiske bakteppet.

I Åpen kirkegruppe og Skeivt kristent nettverk møter vi mennesker som har lært at deres ønske om samliv er en styggedom. Slike holdninger skaper en forståelse av at sølibat er den eneste løsningen.

Les også

Anonym mann: Jeg er kristen og homofil. Sjelesorg har hjulpet meg.

Har debatten hardnet til?

I Verdibørsen hevdet Ottosen at debatten har «hardnet til», og at det er blitt mer vanskelig å være konservativ kristen. Men Ottosens argument vitner utelukkende om hans manglende evne til å innta de skeives perspektiv.

Debatten har alltid vært hard for oss. Kristne skeive må fortsatt forholde seg til vonde markeringer av utenforskap. Et eksempel er når deres familie ikke vil komme i vielsen når de gifter seg.

Åpen kirkegruppe og Skeivt kristent nettverk representerer skeive kristne som trives med seg selv og lever trygt i troen på Jesus. Vi kunne gitt ut flere tykke bøker om kristne skeive som fikk et bedre liv da de valgte å akseptere sin legning og bli glad i seg selv. Derfor ønsker vi her å gi en håndsrekning til de skeive som lever – og kjemper – i Ottosens egne miljøer: Dere er ikke alene.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter