Debatt

Det var nazismen som sto for uhyrlighetene, ikke æresretten i 1948 | Arnfinn Moland

  • Arnfinn Moland
    Førsteamanuensis

Førstemanuensis Arnfinn Moland, tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, roser boken «På æren løs», samtidig som han refser granskingsrapporten om Forfatterforeningens æresrett. Olav Olsen

Hva sier man i Finnmark om utsagnet i granskingsrapporten om æresretten: «Norge var knapt berørt av krigen»?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Med boken På æren løs har Tore Hem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad (heretter HSF) reinstallert en standard i behandlingen av stridstemaer innenfor okkupasjonshistorien i Norge som revisjonistiske historieforvaltere sakte, men svært sikkert har forsøkt å demontere de siste tre tiår.

Hovedarkitekten bak demonteringen har vært medieprofessor Hans Fredrik Dahl, i et festskrift kalt «Det elegante uromoment», med professor Guri Hjeltnes blant redaktørene.

På æren løs er blitt gjennomgående godt mottatt av anmeldere og presse, med god grunn. Mer stille har det vært etter at den rapport Forfatterforeningen bestilte på sitt årsmøte mars 2019, ble lagt frem av styrets nedsatte granskningskomité denne måneden. Den skulle foreta en «historisk og juridisk gjennomgang» av æresrettens grunnlag. Hjeltnes ble valgt for å ivareta historiefaget.

Komiteens funn

12. mars oppsummerte komiteen funnene i en kronikk i Aftenposten. Ut fra det man kunne lese der, har Dahl-narrativet som forventet fått gjennomslag. Både Ingunn Økland (18. mars) og HSF (23. mars) har kommentert rapporten i samme avis.

Med utgangspunkt i tidligere samarbeid mellom Hjeltnes og Dahl, stiller Økland spørsmål ved «hvor uavhengig denne granskningen egentlig er». HSF siterer på sin side denne setningen fra komiteens rapport: «Norge var knapt berørt av krigen». Utsagnet har mange Dahl-strøk i seg, men er dette juristenes eller historikerens vurdering? Hva sier man i Finnmark til en slik visdom?

To ulike skoler

Økland peker på at det her er to ulike skoler, representert ved synet på rettsoppgjøret. 40 års erfaring sier meg at de to skolene gjennomsyrer stort sett all okkupasjonshistorisk produksjon de siste 30 år, og de er tydelige i den forfatterstrid som her utspiller seg.

HSF har i sin bok, gjennom en serie helt sentrale passasjer, som det ikke er plass til å gå inn på her, plassert seg i den empiriske skoletradisjon, på en god faghistorisk grunnmur. Forfatterne lar kildene tale, med en ambisjon om «å forstå fortiden på dens egne premisser». La oss slå fast at det var nazismen som sto for «uhyrlighetene» (1933-1945), ikke æresretten i 1948.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Æresretten
  2. Andre verdenskrig
  3. Forfatterforeningen
  4. Kjartan Fløgstad
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Æresrettsutvalgets historieskriving svikter i kildearbeidet

  2. KULTUR

    Forfatterforeningen driver et svarteperspill om skammen

  3. KRONIKK

    Granskningsrapporten om Forfatterforeningens æresrett er påfallende svak

  4. KULTUR

    Granskningskomité: Æresretten oppfylte ikke kravene til rettssikkerhet som kunne forventes

  5. DEBATT

    Det fantes ingen juridisk oppskrift for politiske utrenskninger som Forfatterforeningen kunne følge

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 7. april