Debatt

Kort sagt, onsdag 15. april

  • Debattredaksjonen

Hordan få en koronafri sommer. Influensa og covid-19. Korona og verdens kornmarkeder. Koronareseptor og røyking. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Slik kan vi få en nær koronafri sommer

Rapporten fra det økonomiske ekspertutvalget, ledet av professor Steinar Holden, er et imponerende dokument, men lider av to store svakheter. Man drøfter ikke portforbud, slik WHO ber om. Og man sier fint lite om mulighetene for at befolkningen senere gripes av frykt hvis smitten kommer ut av kontroll.

Rapporten poengterer at de økonomiske skadevirkningene av smitteverntiltak øker med varigheten. Jeg har selv anslått at vi har et tidsvindu på et par-tre måneder før vi får et ras av konkurser. Dessverre har vi snart brukt halve tiden på halvhjertede tiltak med store skader på økonomien i forhold til smittebegrensningseffekten. Mye smitte spres nokså uhindret mellom venner og bekjente som enten ikke skjønner hva dette handler om, eller blåser i det.

Slik gruppen har tolket mandatet, er portforbud utelukket. Dermed står valget mellom å bremse spredningen og å «undertrykke» viruset gjennom å videreføre dagens tiltak langt inn i fremtiden – til store kostnader. Følgelig anbefaler gruppen bremsealternativet. Men hvor lurt er egentlig det?

Økonomiske analyser bygger på antagelse om menneskelig adferd. Hvordan et folk med verdens beste levestandard og velferdsordninger reagerer dersom et dødelig virus kommer ut av kontroll, vet ingen sikkert. Min spådom er at forbruksetterspørselen faller som en stein og at det blir krevende å få folk til å stille på jobb. Bremsealternativet kan derfor bli langt dyrere enn det rapporten antyder.

Portforbud er en medisin som få mennesker uten frykt for egen helse, vil ta frivillig. Som i andre land trenger vi derfor streng håndheving. Men først må vi bli enige om at det er bedre å stramme inn enn å lette på smittevernet. Gjør vi felles sak med våre sårbare og går innendørs den nærmeste måneden, kan de fleste trolig nyte en nær koronafri sommer, og vi vil kunne håndtere de store omstillingene vi må gjennom utover høsten, med nesten smittefrie hender. Det kan være den beste investeringen vi noensinne har gjort.

Jan Tomas Owe, cand.oecon.


Professorer leker med tall

En gruppe professorer sammenligner i en kronikk i Aftenposten covid-19 med influensa. De lager regnestykker og trekker den konklusjonen at det ikke har dødd flere av covid-19 i Norge til nå enn det til vanlig dør av influensa. Implisitt sier de at tiltakene Norge har innført er for strenge.

Kjære vene! Hvorfor tror professorene det ikke dør flere av covid-19 i Norge? Det er jo på grunn av de strenge tiltakene. Vi behøver ikke regnestykkene deres. Vi kan jo bare se til England, Italia, Spania og USA, som alle kom sent i gang med tiltakene. Vi trenger ikke kjølevogner til å kjøre lik under en influensaepidemi. Ikke sender vi nødhjelpsmannskap til Italia heller. Jeg trodde professorer kunne tenke litt lenger enn å sammenligne epler med pærer. Hvor mange ville dødd uten tiltakene?

Ann-Mari Langsrud, Bærum


Vi får brød på bordet

Covid-19 har satt verdikjeden for matvarer på prøve, og butikkhyller etterfylles, netthandel fungerer, kjøttindustri arbeider på skift og bønder viser ansvar og kreativitet. Men bær-, frukt-, grønt- og potetprodusentene har akutte behov for risikoavlastning.

Aftenpostens kommentator Joacim Lund er usikker på om han får brød på bordet til høsten. Det trenger han ikke være. Verdens kornmarkeder fungerer normalt, fraktmarkedene likedan, så langt. Korn kan kjøpes og lagres. Og i korn- og fôrnæringen følger man nok med! Det kan være naturlig med økte kornlagre. Foreløpig er det nok plass, til høsten kan importørene, om nødvendig, lagre på tørrlastskip.

Men Lund etterlyser statlig beredskapslagringen av korn, noe regjeringen har avvist basert på utredninger jeg skrev og NILF utga i 2015, og flere andre utredninger. Dagens akutte krise er ikke noe bevis for at vurderingene var feil.

Det er nå lett å blande kortsiktige og langsiktige vurderinger. Vi får brød til høsten, men virus er kun ett av mange, minst like viktige usikkerhetsmomenter på sikt. Og den risikoforståelsen vi skal bygge vår langsiktige matsikkerhet på, må vi komme tilbake til, Joacim Lund.

Ivar Pettersen, samfunnsøkonom og forsker


Koronareseptor og røyking

Takk til Bjarne Bogens bidrag i Viten der han formidler utfordringene i jakten på immunitet mot koronaviruset (sars-cov-2) som del av vår bekjempelse mot infeksjonen. I artikkelen nevnes ACE2- reseptoren som viruset må bindes til for å trenge seg inn i menneskers luftveisceller.

Eksponering av tobakksrøyk øker uttrykket av den samme reseptoren i lungevev. Jo flere reseptorer, jo lettere for viruset å komme inn i cellene våre.
Kanskje derfor ingen overraskelse at britiske data tyder på at røykere er overrepresentert blant de med selvrapporterte covid-19-symptomer, og at metaanalyser fra Kina viser at røyking er en risikofaktor assosiert med alvorlig sykdomsforløp.
Dagsnytt 18 er budskapet fra Helsedirektoratet i tråd med WHOs anbefaling om røykeslutt. Kanskje på tide at de norske etablerte mediene viser interesse for røyking som en reversibel risikofaktor for koronainfeksjon?

Patji Alnæs-Katjavivi, lege

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Influensa
  4. Brød
  5. Joacim Lund
  6. Tobakk

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, mandag 14. september