Debatt

Det finnes handlingsrom i EØS-avtalen

  • Stein Reegård
    Seniorøkonom i LO og medlem av Hjelmeng-utvalget (om organisering av offentlige tjenester)

Seniorøkonom i LO, Stein Reegård, mener handlingsrommet i EØS-avtalen er større enn det tidligere statssekretær Morten Wetland har gitt uttrykk for. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Graden av handlingsrom avklares gjennom en løpende prosess som er en blanding av jus, økonomi og politikk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tidligere ambassadør og statssekretær Morten Wetland har viktig erfaring og kompetanse som bakgrunn for sitt innlegg 19. august om «NAV-skandalen» som nå er gjenstand for gransking.

Uten å gå inn på den saken, vil jeg kommentere Wetlands viktigste utsagn, det om den generelle mangelen på handlingsrom i EØS-avtalen. Han skriver at 'regjeringsadvokaten og politikere opp gjennom årene har prøvd å selge et «handlingsrom» i EØS som egentlig er forsvinnende lite'.

I de siste tre årene har jeg jobbet med EØS-avtalens potensielt viktigste samfunnspåvirkende regel: statsstøtteregelen (artikkel 61). Og jeg har en mer oppløftende melding å gi fra dette området enn det Wetland formidler.

EU/EØS-retten er ofte upresis

Det sentrale å merke seg her, er at hyppig forekommende juridisk forståelse overser én eller flere av følgende momenter: At EU-EØS-retten ofte er upresis, at den endres over tid, at den har innebygde motsigelser, at regler har unntak, og at regelanvendelsen i viktige saker kan avveies mot tungtveiende nasjonale hensyn.

Dertil kommer at faktagrunnlaget, som skal være en avgjørende premiss for saker for både forvaltnings- og rettsinstanser, ofte er mangelfullt og kan korrigeres av dem som er oppmerksomme og har interesser å ivareta.

Dette er ikke kritikk av EU-EØS, men kan snarere forstås som utslag av at det ikke er så enkelt å praktisere et bredt, felles regelverk på 30 svært ulike land.

Hovedhensikten er, som Wetland skriver, å fremme et felles marked. Men i den anstrengelsen er det tusenvis av avveininger å gjøre mellom hensynet til fri økonomisk sirkulasjon og andre samfunnsformål. Graden av handlingsrom avklares gjennom en løpende prosess som er en blanding av jus, økonomi og politikk.

Les også

Jeg har 12 års erfaring fra Statsministerens kontor. Jeg må si noe om Nav-skandalen. | Morten Wetland

Detaljdirigering av kommuner

At kritisk vurdering av handlingsrom er viktig, illustreres av Hjelmeng-utvalgets rapport. (Jeg var medlem av utvalget og hadde en omtale av rapporten i tidsskriftet Samfunnsøkonomen 3/ 2018.) Et flertall i utvalget mente å ha sterke juridiske begrunnelser for at Norge i praksis skulle gå lenger enn noe annet EØS- land i retning av å detaljdirigere kommuners organisering av tjenester.

Man ville trappe videre opp en allerede karikert bruk av en handelsregel (statsstøtteregelen, som opprinnelig var laget for å forebygge subsidiekappløp i industrien).

I Norge hadde den skeiet ut til blant annet å omfatte billettsalg og utleie i kommunale idrettshaller. Det hadde utviklet seg en overivrighet overfor offentlige tjenester også i EU på 2000-tallet, trolig mest av hensyn til statsgjeld i utsatte euroland. Men denne utskeielsen var for lengst snudd på det tidspunkt da utvalget ville gå enda lenger for Norges vedkommende.

Til tross for at konklusjonene fra flertallet egentlig, ut fra partiprogram, burde ha passet den daværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H), ble de lagt til side som altfor kontroversielle i norsk politikk. Og så er de sendt på en utredningsreise som nå har vart i over to år for å dekke det faktagrunnlag som hyppig mangler i de juridiske prosessene: analyse av samfunnsvirkninger med tanke på handlingsrom.

  1. Les også

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken. | Torbjørn Røe Isaksen

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. EØS
  2. Jus
  3. Politikk
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Samlet opposisjon mener Sanner må gripe inn i Tangen-saken

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 27. juli

  3. POLITIKK

    Trygdeskandalen: Hvem har ansvaret og hvilke feil ble begått? Her er granskernes hovedkonklusjoner.

  4. KRONIKK

    Derfor vinner NRK politiske debatter om seg selv

  5. KRONIKK

    Den samme feilen må ikke skje på ny. Slik skal vi følge opp EØS-saken.

  6. POLITIKK

    Ny bok: Norske byråkrater og politikere feiger ut i møte med Esa