Debatt

Kort sagt, mandag 20. juli

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Faren for ny smittebølge. Vindkraftens arealbeslag. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er immumologisk like sårbare for covid-19 som før

Lege, informatiker og filosof Carl-Fredrik Bassøe gjentar i sitt tilsvar til meg og andre i Aftenposten 16. juli at «99,995 prosent (av befolkningen) har overlevd epidemien» med covid-19 i Norge. Bassøe bruker dette som et argument for at vi ikke lenger er sårbare for covid-19.

Tallene er usikre, men årsaken til at 99,995 prosent av befolkningen har overlevd covid-19, er vel helst at 99 prosent av oss ikke har hatt covid-19. Immunologisk er vi derfor like sårbare for covid-19 som vi var, men som samfunn er vi selvfølgelig langt bedre rustet.

Smittevern og kommunenes arbeid med utbredt testing og smittesporing er vårt viktigste våpen mot covid-19. Det gjør at sannsynligheten for en ny, stor bølge med covid-19 reduseres. Så lenge viruset sirkulerer, er det likevel en fare for at det kan skje.

Børre Fevang, overlege og forsker, Oslo Universitetssykehus


Vi trenger en nasjonal oversikt over vindkraftens arealbeslag

Samfunnsgeograf Thor Egil Braadland kjemper utrettelig for vindmøller. Han etterlyser faglighet fra vindkraftmotstandere, men ser ikke ut til å mene at denne målestokken skal gjelde ham selv.

I et innlegg i Aftenposten 8. juli fremstiller han vindkraftens arealinngrep som små. Braadland har funnet ut at «den som er bekymret for at vindturbiner tar fugler, burde straks gå inn for forbud mot katter», fordi katter tar så mange flere fugler (Teknisk Ukeblad, 20. mai).

Det finnes ingen offisiell oversikt over hvor stort samlet areal vindkraften beslaglegger i Norge. Vindkraftforeningen Norwea har regnet ut at for alle vindkraftverk som så langt er ferdigstilte eller under bygging, er samlet planområde på 493 kvadratkilometer. Ifølge Asplan Viak er dette arealet over to og en halv gang større enn Norges samlede industriareal, som er 168 kvadratkilometer etter offisiell arealstatistikk fra Kartverket.

Miljødirektoratet har slått fast at bygging av veier og ulike typer energianlegg er de viktigste årsakene til reduksjonen i inngrepsfri natur det siste tiåret.

Ettersom vindkraft i praksis er unntatt fra arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, finnes ingen nasjonal oversikt over vindkraftens arealbruk fra Kartverkets arealstatistikk.

For å bøte på dette burde Norges vassdrags- og energidirektorat som konsesjonsmyndighet, opprette en allment tilgjengelig og løpende oversikt over samlet planområde for alle vindkraftverk på land i Norge. En slik oversikt vil kunne bidra til mer faglighet i debatter om vindkraftens arealbeslag.

Lars H. Gulbrandsen, forskningsleder, Fridtjof Nansens Institutt

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Vindkraft

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 30. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 29. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober