Debatt

Nasjonalmuseets direktør svarer på kritikken: Samarbeidet med Fredriksen-søstrene gir større spillerom | Karin Hindsbo

  • Karin Hindsbo
    Karin Hindsbo
    Direktør ved Nasjonalmuseet

Cecilie Fredriksen (f.v.), samlingsdirektør i Nasjonalmuseet Stina Högkvist, direktør i Nasjonalmuseet Karin Hindsbo og Kathrine Fredriksen. Foto: Morten Qvale / Nasjonalmuseet

Samarbeidet går ikke på bekostning av museets satsing på norsk kunst.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samarbeidet som Nasjonalmuseet har inngått med Kathrine og Cecilie Fredriksen, vekker mye oppmerksomhet. Vi setter pris på engasjementet og tar med oss innspill, men det er nødvendig å rette opp enkelte misforståelser, slik som i kronikken til Unge Kunstneres Samfunds styreleder og nestleder Ina Hagen og Ida Madsen Følling i Aftenposten 28. juni.

Samarbeidet mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen består av tre deler: en samling av nyere internasjonal kunst som skal vises på museet, en utstillingsserie og et forskningsprogram med fire PhD-stillinger.

Med dette samarbeidet får vi nye muligheter for å vise publikum et bredt spekter av norsk og internasjonal kunst, skriver direktør Karin Hindsbo. Foto: Morten Uglum

Samlingen som nå er i ferd med å etableres, skal vises i det nye museet i et rom som kurateres av museet. Det vil si at det ene og alene er museet som bestemmer hva som skal vises. I første omgang har samarbeidet en varighet på ti år, men begge parter har tydelig uttrykt et ønske om et langvarig samarbeid og om å finne mer permanente visningsløsninger.

Fungerer ikke som kunstrådgivere

Både Unge Kunstneres Samfund og andre kommentatorer mener at Nasjonalmuseet her vil fungere som Fredriksens kunstrådgivere. Det gir et skjevt bilde av hvordan dette skal foregå.

Nasjonalmuseet kommer med innspill og ønsker om å kjøpe inn verk som vi mener er viktige for å kontekstualisere og utfylle museets eksisterende samling. Dette er verk i verdensklasse som vi ellers aldri ville ha mulighet for å få inn i vår samling.

Det er vanskelig å se at det ville være et bedre alternativ om museets kunstfaglige stab ikke var involvert. Vi mener at samspillet mellom museets samling og de nye internasjonale verkene vil gi publikum en enda rikere opplevelse.

Les også

Kritiske til Fredriksen-samarbeidet: – Høres ut som en byrde for Nasjonalmuseet

Enormt kostbare utstillinger

Samarbeidet går heller ikke på bekostning av museets satsing på norsk kunst, tvert imot. Vi har allerede begynt å satse tyngre på innkjøp av norsk kunst, noe vi blant annet gjør med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Rommet som samlingen skal vises i, er ett av om lag 90 rom. Og om lag 90 prosent av alle innkjøpene museet har gjort hittil i 2019, er av norske kunstnere.

Én satsing utelukker ikke andre, og samarbeidet med Fredriksen gir spillerom andre steder.

Den andre delen av samarbeidet er en serie utstillinger, der internasjonale kunstnere inviteres til å lage stedsspesifikke utstillinger i den 2400 kvadratmeter store Lyshallen. Utstillinger av denne størrelsen er enormt kostbare å produsere. Samarbeidet med Fredriksen gir oss anledning til å lage langt flere enn vi har mulighet til med våre egne budsjetter.

Les også

Kulturredaktør Cecilie Asker kommenterer: Flere rikinger bør åpne lommeboken

Blir et sentralt forskningsmiljø

Det er ikke noen krav om at disse skiftende utstillingene skal ta utgangspunkt i samlingen som nå, slik Hagen og Følling Madsen skriver. Heller ikke forskningsprogrammet er knyttet til denne samlingen og vil dermed ikke «kanonisere verk i Fredriksens samling», men snarere bidra til å gjøre Nasjonalmuseet til et sentralt kunsthistorisk forskningsmiljø.

Det nye Nasjonalmuseet blir stort. Hele 13.000 kvadratmeter er viet til utstillinger. Men det er ingen fare for glisne rom, slik Hagen og Madsen Følling skriver. I den faste utstillingen av vår samling vil vi vise over 5000 gjenstander innen kunst, arkitektur og design.

Nasjonalmuseet har en omfattende samling. Den er alltid vårt utgangspunkt. Vi forvalter vår felles kulturarv og har et ansvar for å sette samlingen i en internasjonal kontekst. Med dette samarbeidet får vi nye muligheter for å vise publikum et bredt spekter av norsk og internasjonal kunst.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kunst
  2. Nasjonalmuseet
  3. Cecilie Fredriksen
  4. Kathrine Fredriksen
  5. Karin Hindsbo