Akson fremstilles som et prosjekt drevet og anbefalt av konsulenter. Det er ikke riktig. | Bent Høie
Det vil ta tid og koste mye penger å få på plass felles løsninger. Men vi har ikke råd til å la være.
Vi har et stort behov for felles pasientjournalløsninger. Jeg er glad for at et stort flertall av kommunene, på tvers av det politiske spekteret, støtter arbeidet med Akson. Oslo-byråd Robert Steen vil utsette alt med minst et år. Men pasientene har ingen tid å miste.
I et åpent brev til meg i Aftenposten 16. juli hevder byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo, Robert Steen (Ap), at arbeidet med felles pasientjournal (Akson) er på vei til å bli en ny statlig IT-skandale i milliardklassen. Steen hevder blant annet at prosjektet er anbefalt og drevet av konsulenter med egeninteresse.
Begge deler er feil.
Akson er langt fra et gigantisk statlig IKT-prosjekt som tres ned over hodet på kommunene. En rekke kommuner har sittet rundt bordet og vært med på å ta de viktige beslutningene. Dette er først og fremst et kommunalt prosjekt, der staten tar noe av kostnadene og bidrar med kompetanse. I neste steg i prosjektet er det staten som tar den største økonomiske risikoen.
Steen i glasshus
Steen fremstiller Akson som et prosjekt drevet og anbefalt av konsulenter. Det er ikke riktig.
To tredjedeler av dem som har jobbet med Akson, har vært ansatte i direktoratet. I tillegg har kommunene og helseforetakene lagt ned svært mye arbeid i prosjektet.
Det er også utredet alternative måter å nå målene om felles pasientjournaler og helhetlige løsninger i helsetjenesten på, og Akson er den anbefalte løsningen fra både Direktoratet for e-helse, sentrale pasientorganisasjoner og kommunene.
Jeg registrerer at Steen mener at Direktoratet for e-helse skal gjøre som Oslo og ansatte egne personer istedenfor å bruke konsulenter.
Det rødgrønne byrådet lovet både i 2015 og 2019 at kommunens bruk av eksterne konsulenter skulle erstattes av flere egne fagfolk. Men vi ser at det motsatte har skjedd under Robert Steen. Ifølge et oppslag i Dagsavisen tidligere i vår økte konsulentbruken i Oslo kommune med hele 24,4 prosent fra 2018 til 2019.
Ikke råd til å la være
I dag snakker ikke de ulike datasystemene i helsetjenesten godt nok sammen. Mange pasienter opplever at de må fortelle den samme sykdomshistorien sin flere ganger til ulike helsepersonell. Viktig informasjon fra tidligere legebesøk er ofte ikke tilgjengelig for nye behandlere.
Vi må sørge for bedre koordinering og kommunikasjonen innad i kommunene og mellom kommunene og sykehusene. Det vil ta tid og koste mye penger å få på plass felles løsninger. Men vi har ikke råd til å la være.
Nær halvparten av Direktoratet for e-helses utgifter i fjor var konsulenter
Jeg er glad for at et stort flertall av kommunene er enig med meg om dette. For at Akson skal være samfunnsøkonomisk lønnsomt, må kommuner som representerer ca. halvparten av befolkningen utenfor Midt-Norge, ta løsningen i bruk.
Hittil har 183 av 291 kommuner signert intensjonserklæringen for Akson. Disse kommunene representerer 65 prosent av befolkningen utenfor Midt-Norge. At Robert Steen sier nei til å være med i dette prosjektet, er først og fremst trist for Oslos innbyggere.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
Rettelse 21. juli klokken 10.50: Første avsnitt er lagt til etter publisering.
