Debatt

Du kan ikke være en annen | Helge Ytterøy L'orange og Vegard Rødseth Tokheim

  • Helge Ytterøy L'orange
    Leder, Åpne Høyre
  • Vegard Rødseth Tokheim
    Styremedlem, Åpne Høyre

Helge Ytterøy L'orange (t.v.) og Vegard Rødseth Tokheim. Foto: Hans Kristian Thorbjoernsen / Privat

Konverteringsterapi er et vanskelig spørsmål, men til syvende og sist handler dette om samvittigheten som bor i oss, når vi ser et barn i øynene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I løpet av adventstiden skal Stortinget vurdere om man skal be regjeringen utrede et forbud mot konverteringsterapi.

Praksisen er allerede vurdert av Norsk psykiatrisk forening. De besluttet i oktober 2000 at «en «behandling’» hvis hensikt er å endre seksuell legning fra homofili til heterofili, må betraktes som etisk uforsvarlig og hører ikke hjemme i helsevesenet». Egentlig er begrepet terapi grunnleggende feil, for det handler hverken om behandling eller om noe som kan eller skal helbredes.

Det er derimot ingen retningslinjer eller forbud for andre, for eksempel religiøse ledere, mot å bedrive denne formen for uvitenskapelig helbredelse som er uten effekt og svært skadelig for den som mottar hjelpen.

Les også

Erna Solberg støtter homoterapi-utredning

Forbud innen EU

I 2018 vedtok EUs parlament en oppfordring til medlemslandene om å forby konverteringsterapi. Det har vært bevegelser i flere land for å gå i en slik retning, og flere land følger allerede opp.

Malta har vedtatt et forbud, mens det i Irland, England og Tyskland er lovarbeid på gang.

Kirkemøtet i Den engelske kirke har allerede betegnet praksisen som ukristelig, og erkebiskopen av York uttalte under møtet at han først kunne sove godt om natten når kirken hadde forbudt praksisen.

Tilbyr enkle løsninger

Mange som oppdager følelser for mennesker av samme kjønn, skulle i den fasen av livet ønske at bønn, sjelesorg og annen hjelp kunne få dem til å bli som alle andre.

Intet hat er større enn det man kan føle mot seg selv. Ingen sorg kan være dypere enn å kjenne på den realiteten at man ikke kan være en annen enn seg selv.

Det er i dette vannet at sjarlataner, uansett hvor velmenende de er, beveger seg mot sårbare mennesker ved å tilby enkle løsninger på livets vanskeligste følelse: kjærligheten.

Vi vet fra forskning at reorientering og helbredelse er årsaker til angst, depresjoner, posttraumatisk stressyndrom, selvmordsforsøk og selvmord.

Det er ingen barn, unge voksne eller sårbare mennesker som skal oppleve skadene ved å bli forsøkt omvendt fra den de er.

Les også

Konverteringsterapien skaper ulykke og utfordrer liberale prinsipper | Frank Rossavik

Grunnpilar i liberalt samfunn

Den dype konflikten står mellom trosfrihet og friheten til å være den man er, noe som betyr at ulike ukrenkelige rettigheter fort ser ut til å være i kontrast til hverandre.

Det må være lov å se oss inn i øynene og mene at vi er syndige, skitne, onde, og at vi en dag skal brenne i helvete fordi det i våre hjerter er rom for en annen mann. Selve grunnpilaren i et liberalt samfunn fordrer at vi må tolerere det. På samme måte føles det som en plikt for oss å si at den vi ser i speilet, er en mann som bare ønsker godt for dem rundt oss. Som føler kjærlighet og sorg. Som er glad i familie og venner. Som savner og lengter. Kort sagt, et menneske.

Det er derimot en helt annen sak om noen aktivt skulle jobbe for og forsøke å endre en del av den vi er.

Ingen har full handlingsfrihet

Ingen religion eller terapeut har full handlingsfrihet. Vi har innsett og akseptert at gudstro og religion ikke fysisk kan bankes inn i mennesker. Tilsvarende bør vi se at det er like skadelig å mentalt banke et menneske ved å anbefale og iverksette tiltak for å endre ens medfødte personlighet.

Det er ikke religionens trosfrihet et forbud vil innskrenke, men muligheten religionens tilhengere har til å handle fritt overfor sårbare unge som tar sine første steg ut av et mørkt skap.

I et slikt spørsmål burde preses i Den norske kirke også kunne uttrykke bispekollegiets teologiske vurderinger.

Et konverteringsforbud må naturligvis utredes grundig, og grenseoppgangene til religionsfriheten må ikke rokke ved muligheten til å tro, tenke og mene. Men det å handle bør ikke stå fritt, slik det ikke gjør for noen, ei heller religioner, i samfunnet for øvrig.

Les også

Ansatte ved høgskole i Bergen sier opp etter foredrag om homoterapi

Det Stortinget burde gjøre

Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner er ikke annenrangs borgere eller fritt vilt for helbredere eller religiøse ledere.

Vi er enkeltindivider med håp om å oppleve det mysteriet som ingen poesi, ingen matematikk, ingen religion noensinne fullt ut kan forklare eller beskrive nøyaktig.

Følelsen av å være elsket og å elske.

I USA på 1980-tallet var Mary Griffith en dypt kristen mor som opplevde at hennes sønn Robert fortalte om sin seksuelle legning. Hun ga ham opplæring i kristendom og involverte sin lokale menighet i et forsøk på å omvende sønnen til heterofili. Såkalt «pray the gay away». I en alder av 20 år hoppet Bobby fra en bro. Han døde.

I etterkant tok Mary Griffith et oppgjør med sin homofobi og ble en forkjemper for regnbuerettigheter. Hun forsto at når man sier «amen» i et gudshus, så lytter et barn. Det burde også Stortinget gjøre før vi feirer Jesu fødsel.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Religion
  2. Homofili

Relevante artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Hardkjør mot Ropstad om homoterapi i Stortingets spørretime

  2. SID
    Publisert:

    Homofiles behov for beskyttelse fra konverteringsterapi er større enn religiøses behov for å konvertere

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Stortingsenighet om homoterapi

  4. KOMMENTAR
    Publisert:

    Konverteringsterapien skaper ulykke og utfordrer liberale prinsipper

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Trosfriheten gir frihet til å tro, ikke til å undertrykke i en guds navn

  6. DEBATT
    Publisert:

    Politidirektørens operasjonsordre mot koranbrenning er å leke med ilden