Debatt

Jeg er kristen og homofil. Sjelesorg har hjulpet meg | Anonym mann

  • Anonym Mann

I en debatt på God Morgen Norge sier Hegseth at han ikke tror på teolog Espen Ottosen når han snakker om sine homofile venner. Jeg kjenner ikke Ottosens vennekrets, men jeg vet at det finnes homofile som ikke ønsker å gå inn i et likekjønnet forhold, skriver debattanten. Foto: Skjermdump TV2

Det finnes homofile som ikke ønsker å gå inn i et likekjønnet forhold. Jeg er en av dem.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nylig kom journalist Morten Hegseth med en egen serie på VGTV om homoterapi i Norge. I en debatt på God Morgen Norge sier Hegseth at han ikke tror på teolog Espen Ottosen når han snakker om sine homofile venner. Jeg kjenner ikke Ottosens vennekrets, men jeg vet at det finnes homofile som ikke ønsker å gå inn i et likekjønnet forhold.

Jeg er en av dem og kjenner flere som er i samme situasjon.

Søkte hjelp

Jeg var 24 år da jeg første gang fortalte om min hemmelighet. Jeg er tiltrukket av andre menn og ønsket å snakke med noen som tok meg og min religiøse overbevisning på alvor. Målet var ikke å bli hetero, men å få hjelp og støtte i å forholde meg til min seksualitet ut fra min kristne tro og samvittighet.

På det tidspunktet bodde jeg utenlands og fikk høre om en kristen organisasjon som arbeidet med mennesker som var tiltrukket av samme kjønn. Jeg tok mot til meg og kontaktet dem. Min tanke var at jeg alltids kunne gå dit og treffe dem, og hvis jeg ikke likte det, trengte jeg aldri å se dem igjen.

Jeg hadde ikke trengt å grue meg. Jeg ble møtt av noen som lyttet til meg. De viste omtanke og omsorg. Jeg ble med i en gruppe for homofile menn i alderen 18–30 år.

Det var et fellesskap jeg satte stor pris på. Endelig kunne jeg være åpen med noen om min hemmelighet. Det var fint å snakke med andre som var i en lignende situasjon, å kjenne seg igjen i andres erfaringer og å føle seg forstått.

Les også

Les også: Erna Solberg støtter homoterapi-utredning

Mitt trygge rom

Tilbake i Norge ble jeg med i en gruppe knyttet til organisasjonen Til helhet. Jeg trengte fortsatt å ha et trygt sted hvor jeg kunne fortsette å snakke om disse tingene. I Til Helhet fikk jeg gode erfaringer med å snakke med andre med lignende opplevelser og samme kristne utgangspunkt.

Det snakkes om at det er viktig med «trygge rom». I den forbindelse antydes at konservative kristne sammenhenger ikke skulle være det. For meg var det omvendt. Det hadde ikke vært aktuelt for meg å dele dette med noen som ikke delte min forståelse av at rammen for seksuelt samliv er ekteskapet mellom mann og kvinne.

For å kjenne meg trygg, var det viktig for meg å vite at motparten tenkte det samme som meg. Hadde ikke det vært en mulighet, ville jeg sannsynligvis båret på dette alene i mange år før jeg fortalte til noen.

Les også

Les Frank Rossaviks kommentar: Konverteringsterapien skaper ulykke og utfordrer liberale prinsipper

Troen går foran

I dagens samfunn kan det virke rart at jeg ønsker å leve slik. For mange oppleves seksualiteten som en grunnleggende del av identiteten. Å avstå fra sex er en fremmed tanke. For meg oppleves seksualitet som en viktig del av livet, men det finnes andre ting som er viktigere. For meg er troen et helt grunnleggende utgangspunkt for hvordan jeg ser på livet og hvordan jeg ønsker å leve.

Jeg er utdannet innen teologi og har studert spørsmålet om likekjønnet samliv grundig. Jeg har ikke kunnet se at kristen etikk åpner for at likekjønnet seksuelt samliv er rett. Selv om jeg kan kjenne lyst på sex, ønsker jeg likevel å forsøke å leve etter min overbevisning. For meg er det viktig å ha muligheten til å gå til samtale og sjelesorg som tar utgangspunkt i min tro på dette området.

Forslagene som Stortinget skal behandle 10. desember, vil kunne forby dette. Flere av dem som kjemper for forbudet, har vært tydelige på at de mener at sjelesorg og forbønn knyttet til denne tematikken bør omfattes av forbudet.

Jeg er svært bekymret for at man vedtar et slikt forbud uten å ta hensyn til hva det vil innebære for slike som meg.

Ikke alene

Jeg er langt fra alene. Jeg kjenner flere kristne homofile som ønsker å leve etter tradisjonell kristen samlivsetikk. At mange av oss ikke er åpne om vår situasjon, tror jeg delvis kan handle om hvordan samfunnsdebatten ser ut.

Debatten som har foregått de siste ukene har vist hvor lite interesse det er for å ta hensyn til oss som er homofile, men som ikke ønsker å gå inn i et likekjønnet forhold på grunn av vår tro. Få har tatt til orde for at samfunnet skal ta hensyn til oss, til våre behov og rettigheter.

Ledelsen i Den norske kirke, som jeg selv tilhører kirken og har arbeidet i, har lenge vært stille når det kommer til offentlig å støtte mennesker som meg. Det sier kanskje noe om hvor tabu dette temaet er. Selv om mange kan være uenige i mine livsvalg, håper jeg likevel at staten fortsatt vil beskytte oss som tar livsvalg ut fra en tro og overbevisning som bryter med majoritetens ideologi og normer.

Dette ansvaret er grunnleggende for et demokratisk samfunn med religionsfrihet. Å forby samtaler, sjelesorg og forbønn som tar utgangspunkt i en tradisjonell kristen samlivsetikk, vil innskrenke dette. Men vi er noen som trenger og ønsker det.

Er det rett å hindre oss i å ha den muligheten?

Aftenposten kjenner innsenderens identitet.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Homofili
  2. Seksualitet
  3. Homoterapi
  4. VGTV
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ny bok får kritikk: Noen kristne presses til sølibat på grunn av legningen sin. Det er usunt.

  2. DEBATT

    De som motstår presset fra Pride, blir utsatt for temmelig sterk fordømmelse

  3. DEBATT

    Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner er ikke fritt vilt for helbredere eller religiøse ledere

  4. A-MAGASINET

    Hva skal til for at et forhold skal vare i dagens samfunn?

  5. A-MAGASINET

    Bør hun forlate en mann med kontrollbehov? Eller kan det funke?

  6. NORGE

    Mikael (30) er mot kvinnelige prester, samboerskap og homofilt ekteskap. – Jeg opplevde det som sunn, klassisk kristendom.