Debatt

SSB vil dele data | Geir Axelsen

  • Geir Axelsen
    Geir Axelsen
    Administrerende direktør, Statistisk sentralbyrå

Geir Axelsen, administrerende direktør, Statistisk sentralbyrå (SSB). Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Utlån av mikrodata er en ekstratjeneste som Statistisk sentralbyrå både ønsker og er pålagt å yte fordi det er store samfunnsgevinster ved at forskere kan benytte dataene som kilde til innsikt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 13. august utfordres SSB av Jan Erik Askildsen og Nils-Henrik M. von der Fehr. De skriver at SSB ofte gjør «anskaffelsen av data vanskelig, tidkrevende, uforutsigbar og dyr».

SSBs kjernevirksomhet er utarbeidelsen av offisiell statistikk. Statistikkloven gir oss derfor adgang til å hente ut data fra en rekke administrative registre, slik at vi kan produsere statistikken. Disse registerdataene, også kalt mikrodata, kan være en viktig datakilde for blant annet samfunnsforskerne.

Selv om utlån av registerdata ikke er hovedformålet med SSBs virksomhet, bruker vi i år 15 årsverk på å betjene en stadig økende etterspørsel etter datasett, ofte til komplekse forskningsprosjekter.

Komplisert lovverk

Registerdataene ligger ikke lagret standardisert og oversiktlig, hvor datasett enkelt kan hentes ut til forskningsformål. Forberedelse, tilrettelegging og utlevering av data til forskningsformål krever mye tid og ressurser. Dataene har gjennom årene blitt lagret separat under de ulike statistikkene, over 400 statistikker i 2018. Siden for eksempel statistikken for uføretrygd har andre kjennetegn enn statistikken for utenrikshandel, kan både systemer og format variere. Vilkårene for gjenbruk av samme datasett er sjelden oppfylt.

SSBs deling av data er dessuten underlagt et komplisert lovverk, hvor forsvarlig behandling av personopplysninger står i en særstilling. SSB forvalter sensitive data, og vi må holde oss trygt innenfor lovgivningen og ikke operere i grenseland. Alvorlige avvik kan svekke tilliten til SSB som mottager av data, og dermed risikerer vi å undergrave vår kjerneoppgave som produsent av statistikk.

Ønsker å bidra til innsikt

Vårt ønske er at forskerne og andre brukere av mikrodata skal få oppleve SSB som effektive og løsningsorienterte. SSB jobber kontinuerlig med å forbedre servicenivået overfor forskerne og å redusere saksbehandlingstiden. Vi er i gang med moderniseringen av våre datalagrings- og databehandlingsprosesser og har i tillegg, sammen med Norsk senter for forskningsdata (NSD), utviklet microdata.no. Løsningen gir forskere umiddelbar og tilnærmet gratis tilgang til data i en anonymisert form.

De personvernfremmende tiltakene er bygd inn i teknologien, og tidligere i år ble løsningen belønnet med Datatilsynets pris for beste «innebygd personvern i praksis». Den langsiktige målsetningen er at microdata.no skal bygges ut slik at den kan overta mesteparten av dagens mikrodatautlån og åpne for nye brukergrupper, samt sømløst integreres med fjerntilgangsløsninger for forskere ved behov.

Regjeringen og Stortingets ambisjoner om bedre utnyttelse og mer deling av data, både til forskning og for offentlige myndigheters analyse- og kunnskapsbaserte beslutningsstøtte, kommer tydelig til uttrykk i den nye statistikkloven som ble vedtatt 17. juni i år. SSB stiller seg helhjertet bak disse ambisjonene. Vi ønsker å være en god samarbeidspartner for samfunnsforskerne og samtidig bidra til innsikt og forståelse gjennom statistikk, analyse og formidling.


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. SSB
  2. Data
  3. Personvern

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Statistisk sentralbyrå er en brems for samfunnsforskningen

  2. NORGE

    Tror de kan redde liv - men tror også det er ulovlig

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. august

  4. NORGE

    Fra nyttår blir dataene dine lagret. Milliardprosjektet er «for hemmelig» til at det ble kvalitetssikret på vanlig måte.

  5. ØKONOMI

    Gründere vil kartlegge etnisk mangfold i arbeidslivet

  6. NORGE

    Tyrkiske innvandrere og barna deres: Færre i jobb, lavere utdannelse og yngst giftealder