Debatt

Kjønnskampen: Påstander om diskriminering må belegges med fakta | Harriet Bjerrum Nielsen

  • Harriet Bjerrum Nielsen
    Harriet Bjerrum Nielsen
    Professor emerita, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
Undersøkelser tyder på at gutters problem i skolen ikke er at de blir oversett av lærerne, får for lite oppmerksomhet eller diskrimineres, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.

Brennpunkts redaksjon har ikke tatt innover seg det som var kjernen i kritikken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Thomas Nordahl og Ann Margareth Gustavsen gjentar i et innlegg i Aftenposten 26. mai påstanden om at kognitive faglige kompetansemål både kan og skal adskilles fra den måten elever jobber med fagene på, og at en test derfor i prinsippet skal kunne måle det samme som en standpunktkarakter.

Ser man på Utdanningsdirektoratets veiledning om hvordan standpunktkarakterer skal gis, understrekes det imidlertid at det skal legges en bredere vurdering til grunn:

«For at læreren skal få et godt bilde av elevens kompetanse, må eleven vise kompetanse på ulike måter og i ulike sammenhenger. Det kan skje gjennom fagsamtaler, læringsaktiviteter og oppgaver, skriftlige eller muntlige prøver, diskusjoner eller fremføringer, produkter elevene har laget, læringslogger osv. En standpunktkarakter basert på én prøve vil normalt ikke være tilstrekkelig.»

Planlegge, lytte til, diskutere

Beskrivelsene av kompetansemålene i de enkelte fagene på Direktoratets nettsider er da også gjennomsyret av prosessbegreper som «planlegge, lytte til, diskutere, kommentere, vurdere, fremføre, bearbeide».

Dette er sosiale ferdigheter som i de fleste tilfeller må til for at kognitiv kunnskap kan brukes i praksis, og det er ikke det samme som orden og oppførsel.

Enkelte av slike ferdigheter kan nok måles i en test, men det er vel åpenlyst for de fleste at helheten i dette ikke fanges opp i nasjonale prøver eller tester. Det er også grunnen til at man i det hele tatt har standpunktkarakterer.

Gutter trenger mer struktur

Det er merkelig at Nordahl og Gustavsen skriver at man ikke vet noe om at jenter ofte raskere enn gutter mestrer sosiale kompetanser som å planlegge sitt arbeid og samarbeide med andre.

Klasseromsobservasjoner tyder helt klart på dette, f.eks. studier av hvordan jenter og gutter jobber i grupper eller med lekseplaner.

Thomas Nordahl har på bakgrunn av sin egen forskning konkludert med at gutter trenger mer struktur i undervisningen, og at ansvar for egen læring ser ut til å være en fordel for jenter.

Selv har jeg har studert jenter og gutters adferd i klasserommet på ulike alderstrinn siden 1970-tallet og finner mye av det samme, f.eks. i en studie hvor jeg fulgte en skoleklasse gjennom hele grunnskolen (se boken Skoletid, 2009).

Professor Thomas Nordahl.

Mer ettergivende overfor gutter

Undersøkelser som disse tyder på at gutters problem i skolen ikke er at de blir oversett av lærerne, får for lite oppmerksomhet eller diskrimineres. De får mange irettesettelser for uro, ja, men også mye positiv oppmerksomhet og interesse fra sine lærere.

Det er nok en medvirkende grunn til at gutter stort sett trives på skolen og har god selvtillit.

Problemet er heller at lærerne har en tendens til å være mer ettergivende overfor gutter enn for jenter når det gjelder faglig og arbeidsmessig innsats, og ikke gir dem tilstrekkelig hjelp til å mestre nettopp arbeidsmåter og prosesser på en bedre måte.

Dette er et spørsmål om tilpasset opplæring, ikke om kjønnsdiskriminering.

Tamt svar fra Husøy

Redaksjonssjef for NRKs Brennpunkt Solveig Husøy skriver 28. mai at intensjonen med programmet «Kjønnskampen» var å drøfte om også menn og gutter er utsatt for kjønnsdiskriminering.

Kjønnsdiskriminering kan selvsagt gå begge veier, men det er ikke slik at alle statistiske kjønnsforskjeller nødvendigvis er uttrykk for diskriminering. Dette blandes sammen i dokumentaren.

Kritikken som har kommet frem i etterkant, har da heller ikke dreid seg om at dokumentaren stilte spørsmålet, men om at svaret var preget av en tendensiøs vinkling og en lemfeldig omgang med tall og tolkninger.

Her er Husøys svar påfallende tamt.

Først gjentar hun enda en gang at spriket mellom standpunktkarakterer og nasjonale prøver viser at gutter diskrimineres.

Men det var nettopp denne tolkningen det ble stillet kritiske spørsmål til i flere innlegg. Feil og problematiske tolkninger blir ikke mer riktige fordi de gjentas.

Vrir på tallene

Dernest vrir hun tallene om kjønnspoeng på en ny måte. Nå er det antall studiesteder som sammenlignes, ikke de ulike studieretningene. Brennpunkts redaksjon har altså heller ikke her tatt innover seg det som var kjernen i kritikken, nemlig at det bare var 13 enkeltstudier (av i alt 1300), fordelt på i alt tre studiesteder, hvor enkelte jenter rent faktisk fikk tildelt kjønnspoeng ved inntaket i 2018.

Når kjønnspoeng har så liten betydning, kan de neppe sies å bidra til diskriminering av menn i høyere utdanning.

Mitt anliggende var for øvrig ikke å diskutere om kjønnspoeng er en god idé eller ei. Men min holdning til dette er at man enten kunne avskaffe hele ordningen når den ikke betyr noe i praksis, eller ta forslaget fra Stoltenbergutvalget om å tildele kjønnspoeng til det underrepresenterte kjønnet på alle skoler og studier hvor kjønnsfordelingen er skjevere enn 80/20. Ikke fordi skjevheten skyldes diskriminering, men fordi det er ønskelig med en viss kjønnsbalanse på alle områder i samfunnet.


Dette er debatten:

Brennpunkt-dokumentaren Kjønnskampen ble vist 8. mai.

13. mai: Camilla Stoltenberg, Martin Flatø og Fartein Ask Torvik ved Folkehelseinstituttet kriteserte dokumentaren for å være unyansert om kjønnsforskjeller i skolen.

15. mai: Lærernes vurderingspraksis er verdt å debattere, svarte forskerne Ann Margareth Gustavsen og Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet.

21. mai: NRK sprer desinformasjon, mener professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

24. mai: Nordahl og Gustavsen svarer på innlegget: Feilaktig og tendensiøs kritikk av «Kjønnskampen»

27. mai: NRK svarer også på kritikken: Diskriminering av gutter og menn er underkommunisert. Det gjør «Kjønnskampen» noe med.

Andre bidrag i debatten:

20. mai: Tåler ikke likestillingspolitikken i Norge en realitetssjekk? spør tre representanter for Mannsforum.

24. mai: Oskar Macdonald Dunlop (15) skriver: Som ungdomsskoleelev traff «Kjønnskampen» meg hardt . Problemene menn møter, er altfor lenge blitt oversett.


Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Undervisning
  2. Forskning og vitenskap
  3. Skole og utdanning
  4. Diskriminering