Debatt

Kort sagt 9. september

Dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
KrF vil ha både kontantstøtte og god barnehage, skriver nestleder Dagrun Eriksen.

Vi vil ha ny sykkelvei på Bygdøy!

Den lenge planlagte sykkelveien på Bygdøy skal endelig realiseres. Det betyr økt sikkerhet for fotgjengere, syklister og andre trafikanter. Sykkelveien medfører en utvidelse av veitraseen og hugging av trær, men ingen rasering av kulturlandskapet, slik det blir påstått av Anette C. Badendyck i Aftenposten 24. august og av Aksjonsgruppen mot ny sykkelvei på Bygdøy. Det er mange på Bygdøy som ønsker den nye sykkelveien velkommen.

Den nye sykkelveien med fortau er først og fremst et trafikksikkerhetstiltak. I dag går fortauet vekselvis på høyre og venstre side av veien og tvinger fotgjengerne til å krysse den sterkt trafikkerte veibanen på utsatte steder.

Enkelte helger står trafikken helt fast fra Huk til Bygdøylokket. Liv kan gå tapt, og noen av våre mest verdifulle kulturminner kan gå opp i røyk hvis alarmen går på et slikt tidspunkt. Den nye sykkelveien vil gi bedre plass for biler å svinge ut, slik at utrykningskjøretøyer kan passere.
Det skal asfalteres noen meter langs de store jordene på Bygdøy. Men Musebakken blir ikke borte, slik det hevdes. Barna som leker der når det ligger snø, er morgendagens syklister og fotgjengere. Vi vil at disse skal ferdes sikkert langs hovedveien ut til Bygdøy!

Riksantikvaren har gitt dispensasjon fra vedtak om fredning på visse vilkår. Alleen i Bygdøyveien mellom Dronningberget og Kongsgården er sterkt skadet og skal nyplantes. Den nye sykkel- og gangveien vil føre til etablering av en ny, livskraftig allé der den gamle lå.

Denne er et godt alternativ hvis man skal besøke museene, men en omvei til strendene. På regnværsdager og i vårløsningen er den så gjørmete at syklister blir tvunget til å velge hovedveien. Det er ønskelig at grusveiene på Bygdøy brukes til fredelig ferdsel og rekreasjon, ikke som transportetapper for travle syklister.

Det har vært arbeidet med å få sykkelvei ut til Bygdøy i mange år. Bygdø Vel har vært pådriver, og lokalpolitikere har gjort sitt. Sykling gir helse- og miljøgevinst. Vi gleder oss!

Elsebet Kjerschow, Kirsten Munthe-Kaas, Cathrine Nordlie, tidligere leder for Bygdø Vel

Hva kan vi lære av pensjonsreformen?

Sigrun Aasland i Agenda skriver at de som er bekymret for bærekraften i velferdsstaten, sparer seg til fant. Hun skriver at ingenting er så lønnsomt som å få flere i arbeid, med pensjonsreformen som eksempel. Jeg er hjertens enig i at vi trenger tiltak som øker arbeidstilbudet, og at pensjonsreformen har vært en suksess. Hva kan vi så lære av denne suksessen, og hvordan kan den etterlignes?

Pensjonsreformen kombinerer bedre incentiver til å arbeide med kutt i ytelsene. Det viktigste kuttet kommer av at pensjonene justeres med utviklingen i levealderen. Incentivene endres blant annet ved at alle år i arbeid gir pensjonsopptjening. Disse elementene virker fordi de kombineres: Levealdersjusteringen gjør at man må jobbe litt mer for å få samme pensjon, mens endringen i opptjeningsregler gjør at det er mulig.

Å kombinere innsparinger med bedre incentiver til arbeid, kan gjøres på andre områder. For eksempel innen offentlig tjenestepensjon, som både er for sjenerøs til å kunne dekkes av fremtidige kommune- og statsbudsjetter uten negative konsekvenser for velferdstilbudet, og er innrettet på en måte som undergraver incentivene i pensjonsreformen.

Eller innen sykelønnen, hvor utgiften for staten er stor samtidig som det høye sykefraværet er et tap av arbeidskraft og bidrar til at flere ender opp på uføretrygd. Lavere ytelser og mer arbeidsgiverbetaling vil kunne gi både en direkte innsparing og økt arbeidstilbud.

Aaslands svar er i stedet nye utgifter. Forslagene, som velferdsteknologi til eldre og karrièreveiledning til innvandrere, er gode formål. Men å ha dem som eneste botemiddel på de økonomiske effektene av eldrebølgen, er rett og slett ikke troverdig.

For i motsetning til det Aasland synes å tro, er ikke de langsiktige utfordringene i statsbudsjettet nesten løst av pensjonsreformen. I Nasjonalbudsjettet anslås underskuddet i 2060 å bli på 5,2 prosent av bruttonasjonalproduktet, ikke 2 prosent, som Aasland skriver. Det er uten endringer som det er naturlig å forvente at kommer.

En gradvis økning i kvaliteten i helsevesenet eller en svak årlig nedgang i arbeidstiden vil for eksempel hver for seg doble det langsiktige underskuddet. I lys av det er motstand mot alle kutt i et statsbudsjett på over 1200 mrd. kroner feil måte å møte fremtiden på.

Haakon Riekeles, samfunnsøkonom, Civita

KrF vil ha både kontantstøtte og god barnehage

Aftenposten skriver 7. september at KrF har senket ambisjonene for kontantstøtten. KrF har fått gjennomslag for en økning til 6000 kr pr. måned for alle ettåringer, og vi har bidratt til betydelige økninger til barnehagesektoren. KrF er opptatt av både kontantstøtte og barnehage, det gir familiene mulighet til å velge den hverdagen som er best for deres barn.

Vi er mange i KrF som mener kontantstøtten burde vært tilgjengelig også for toåringene, men vi har prioritert ettåringene. Det er viktigst at de har et reelt alternativ til barnehage, dersom foreldrene mener det er best for akkurat det barnet.

KrF mener fortsatt det er et rettferdighetselement i kontantstøtten. Det er ikke urimelig med kontantstøtte på 6000 kroner pr. måned når en ettåring får rundt 200.000 offentlige kroner pr. år til barnehageplass.

Mye har endret seg siden 1998. Men KrF mener fortsatt at det offentlige skal legge til rette for at ikke alle familier må velge nøyaktig likt. Ifølge Norsk Monitor 2015/16 er et flertall av befolkningen positive til kontantstøtten. Første halvår 2015 brukte 41 prosent av ettåringene kontantstøtten.

Dagrun Eriksen, nestleder, KrF

Psykisk helsetrening i skolen

Hadia Tajik siterer meg i Aftenposten 4. september: «Er det ikke rart? Ungene våre lærer på skolen hvor mange tenner de har i munnen og hvor mange ribbein de har i siden, men ikke hvor mange følelser de har i magen?». Psykiske lidelser koster Norge 185 milliarder kroner årlig, mer enn noen annen sykdomsgruppe. Dyrest er angst og depresjon.

Likevel er kunnskap om psykisk og fysisk helse ikke likestilt i skolen. For Tajik er ikke kostnadene hovedpoenget. Det er smerten, tabuet og livskvaliteten. Det er at de fleste psykiske lidelsene starter i ung alder. Det er at sykdommen ikke er deg, men en tilstand som kan endres og forebygges. Tajik vil ha psykisk helsekunnskap inn i skolen. Takk, Tajik! Du støttes av London School og Economics. De viste nylig at god helsekunnskap («health literacy») er bra for samfunnsøkonomien.

Men hvorfor stanse der! Mer effektivt enn kunnskap, er trening. Trening i å mestre psykisk belastning kan redusere nye tilfeller av depresjon med 30 prosent, viser metaanalyser. Gitt på arbeidsplassen, øker slike kurs livskvalitet og reduserer depresjon. Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at effektene varer i flere år, deltagerne lærer holdninger og teknikker de tar med seg videre i livet. Kunnskapsministeren vil ha «Folkehelse og livsmestring» som tema i skolen. Det åpner både for undervisning i psykisk helse på alle klassetrinn og for å prøve ut trening i psykisk belastningsmestring i skoleklasser. Vi er klare. Søknaden om finansiering ligger i Forskningsrådet.

Arne Holte, professor, fagdirektør, Område for psykisk og fysisk helse, Folkehelseinstituttet

Forståelsen av utilregnelighet

Psykiater Randi Rosenqvist svarer i Aftenposten 5. september på min kronikk av 29. august. Ifølge Rosenqvist gir det liten mening å spørre hvem som «egentlig» er utilregnelige. De utilregnelige er utelukkende «de Stortinget har bestemt skal unntas fra straffansvar».

Men et grunnleggende premiss for hele utilregnelighetsdiskusjonen er at enkelte mennesker på grunn av mangelfull modenhet eller bevissthet, eller på grunn av en avvikende eller forvirret sinnstilstand, ikke kan holdes ansvarlig for sine handlinger. De mangler såkalt skyldevne, og det ville vært dypt umoralsk om disse ble straffet. Denne moralske begrunnelsen for utilregnelighetsreglene innebærer at de utilregnelige ikke er identisk med «de Stortinget har bestemt skal unntas fra straffansvar». Stortinget kan faktisk ta feil, og våre utilregnelighetsregler kan være mangelfulle i den forstand at de lar tilregnelige gå fri eller utilregnelige straffes. At det faktisk finnes et slikt normativt korrektiv til rettsreglene, slik det også finnes på mange andre områder, understøttes av at utilregnelighetsreglene blir utredet på nytt og på nytt.

Det finnes en gruppe av egentlig utilregnelige - personer som mangler skyldevne - som vi forsøker å favne med disse reglene. Slik jeg ga uttrykk for i min kronikk i Aftenposten 29. august, er dette en lærdom vi også bør trekke av Behring Breivik-saken: Det å være «gal», eller psykotisk, er ikke identisk med å være utilregnelig - selv ikke når det måtte være bestemt av Stortinget.

Markus Jerkø, postdoktor, Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo

En røst fra professorgruppen

Per Egil Hegge avslutter sin språkspalte med overskriften «Feil Faktum», i Aftenposten 4. september, slik:
«Skrevet med c, altså factum, er ordet for øvrig sentralt på et annet fagområde enn jusen, nemlig teologien. I den latinske bibeloversettelsen innledes Juleevangeliet, altså 2. kapittel hos Lukas, med ordene «factum est». I den norske gjengivelsen står det «Det skjedde i de dager.»

Hegge tar her grundig feil: Det latinske passiv fio, factus sum, fieri betyr «gjøre, skje, inntreffe, hende» (f.eks. si quid eo factum esset «hvis noe skulle skje ham»).

Teksten i Lukas 2. kapittel, Factum est autem in diebus illis ... betyr her intet annet enn nettopp «Det skjedde i de dager...»: factum est ... er her en korrekt latinsk gjengivelse av den greske tekstens egeneto «det skjedde...», og ordet factum har her absolutt ingen verdens ting å gjøre med noe sentral bruk av ordet på det teologiske fagområdet. Den samme korrekte gjengivelse finner vi i vår norske bibeloversettelse (f. eks. den fra 2011) og i alle andre bibeloversettelser jeg kjenner til (som f.eks. den gammelarmenske, den gammelslaviske eller The Holy Bible. The New King James Version.

Etter min overbevisning bør man ikke søke å belære andre når man ikke har noe å lære bort.

Fredrik Otto Lindeman, professor emeritus i sammenlignende indoeuropeisk språkforskning

Tolketjenesten i Nav består

Jeg har hatt et godt møte med Norges Døveforbund om tolketjenesten i Nav. Jeg har oppfattet at Døveforbundet frykter at Nav ønsker å gjøre tolker for døve, hørselshemmede og døvblinde til rådgivere, og integrere dem inn i hjelpemiddelsentralenes arbeidsmarkedstjenester.

Dette krever en presisering. Det vi foreslår, er å benytte oss av tolkers erfaring og kompetanse for å tilrettelegge for best mulig kommunikasjon. Det har aldri vært aktuelt å blande tolk- og rådgiverrollen.

Vi vil selvsagt ikke gjøre noe som bryter med grunnprinsippene for utøvelse av tolkeyrket. Brukerne kan føle seg trygge på at Navs tolker ikke benytter seg av informasjon eller deler informasjon i strid med taushetsplikten. Vi er opptatt av å opprettholde et godt tolketilbud, og at tolkene skal være like tilgjengelig for døve, hørselshemmede og døvblinde som i dag.

Vi avventer nå Arbeids- og sosialdepartementets behandling av rapporten fra Agenda Kaupang, samt innstillingen fra Hjelpemiddelutvalget. I mellomtiden vil vi fortsette den konstruktive dialogen med Norges Døveforbund.

Sigrun Vågeng, arbeids- og velferdsdirektør

Les mer om

  1. Debatt