Debatt

Foreningen for Human Narkotikapolitikk skriver: Et forbedret LAR og støtte fremfor straff vil gi resultater

  • Arild Knutsen
  • Annette Svae

sp404591-w3v5ubdwXl.jpg Bjørge, Stein J.

Det er nå et krampaktig kontrollbehov i rusbehandling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rusforskerne Helge Waal og Thomas Clausen fremstiller til stadighet samarbeidet mellom kommune, helsevesen og politi i Oslo og Bergen som lignende innsatsen til europeiske byer. De har lykkes med å oppløse åpne stoffmarkeder og redusere overdosedødelighet.

Den omdiskuterte handlingsplanen mot åpne russcener i Bergen, hvor politiet praktiserer bortvisninger og høye bøter, er tuftet på metoder innført i forbindelse med sentrumsaksjonen i Oslo. I Rus og samfunn 7. augustskriver kriminolog Ida Nafstad:

«I byer som har hatt vellykket tilnærming til åpne rusmiljøer er kontrollbiten dempet. Hovedfokuset er på skadereduksjon og avkriminalisering av mindre mengder narkotika. I kontrast er kontrollbiten i Oslos sentrumssatsing helt dominerende.»

Rigid forskrift

Norges satsing bærer preg av utpreget kontrollbehov. I alt fra politiets tilstedeværelse og inngripen, til at helsepersonell skal hindre medisinlekkasje. Til og med Norges sprøyteromsforskrift er så rigid at den ekskluderer majoriteten injiserende stoffbrukere.

Annette Svae PRIVAT

Politiinnsatsen i Norge går lenger enn den har gjort i de europeiske byer. «Mistanke om potensiell kriminell aktivitet» alene blir brukt som påskudd for å bortvise personer fra områder i byen.

Arild Knutsen privat

I samsvar med en krampaktig kontrollmentalitet utøves det generelt en strengere kriminaliseringslinje, samtidig som de helse— og sosialfaglige tiltakene er usedvanlig snevre.

Forskjellen på Norge og Europa

Helseforetakene i Norge bruker store beløp på å drive «politiarbeid» for å hindre lekkasjer av LAR-medisiner til det illegale marked gjennom kostbare urinprøvekontroller og rigide henteordninger. Der medisinbehovet dekkes senkes lekkasjene.

I europeiske byer der både overdoser, rekruttering og åpne stoffmarked er kraftig redusert, har de prioritert brukermedvirkning i medikamentvalg, tettere oppfølging, boligsatsing og alternativ aktivitet.

I Norge trues fastleger med å miste forskrivningsretten dersom de tar LAR-pasienters avhengighet til andre medikamenter på alvor, særlig angstdempende benzodiazepiner.

Så lenge avhengighet eller annet behov for benzodiazepiner forblir mangelfullt behandlet i LAR, opprettholdes pasientens tilknytning til åpne russcener.

I Europa har noen byer heroinklinikker, andre har lavterskel metadon. I Norge tillates bare buprenorfin til de utenfor «rehabilitering». Medikamentet gir oftere angst og rustrang. Antallet pasienter i LAR har økt kraftig, men vi sliter stadig med overdosestatistikken og de åpne russcener.

Det norske LAR oppleves av brukerne som et mistenksomt regime der man bærer usynlige fotlenker. Samtidig forblir en tredjedel tilknyttet det svarte markedet.

Et forbedret LAR og støtte fremfor straff vil endelig bidra til at vi oppnår de samme gode resultatene i Oslo og Bergen som i byene på kontinentet.

Få med deg de beste og viktigste debattene - følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

  1. Les også

    Aftenposten mener: Ja til heroinassistert behandling

  2. Les også

    Debatten om soning i Nederland: Forsvar for fangeeksport på falske premisser?

  3. Les også

    Nye fengsler er unødvendig. Ny narkotikapolitikk kan redusere soningskøene.

  4. Les også

    Norsk ruspolitikk er helt av sporet

  5. Les også

    Internrevisjonen: Høyre er akterutseilt i narkotikapolitikken

Les mer om

  1. Debatt
  2. Rusbehandling
  3. Narkotika
  4. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Åpne rusområder – hva vi vet, og hva som bør gjøres

  2. NORGE

    24 år gammel var hun blitt hektet på illegalt metadon. Behandlingen Melissa fikk, var mer metadon.

  3. NORGE

    Her er den ukjente fabrikken som lager metadon til norske pasienter

  4. NORGE

    Friområde til rusmiljøet: Slik har det gått i andre byer

  5. ØKONOMI

    Historisk billig å fly Norge–USA. Og prisene skal videre ned

  6. KRONIKK

    Er målet å skremme, Aftenposten?