Debatt

Innsatsen for fremmedspråk må være nasjonal | Olsen og Ottersen

  • Dag Rune Olsen, rektor UiB og Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Fremmedspråkene i det norske utdanningssystemet må styrkes, men et regionalt ressurssenter for Midt- og Nord-Norge er ikke veien å gå når vi allerede har et nasjonalt fremmedspråksenter, skriver Dag Rune Olsen og Ole Petter Ottersen rektorer ved Universitetene i Bergen og i Oslo. Foto: ImageFlow / Shutterstock

Et lite land som Norge, med åpen økonomi og utstrakt internasjonalt engasjement, trenger gode språkkunnskaper.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NTNU har nylig foreslått at det opprettes et regionalt ressurssenter for fremmedspråk for Midt- og Nord-Norge. Vi mener innsatsen må være nasjonal og ikke forkludres av en diskusjon om regionale særordninger.

I et stadig mer sammenvevet verdenssamfunn er språkkunnskap en nødvendighet, både i næringsliv, offentlig forvaltning og kulturliv. Det er ikke nok med engelsk alene. Økende innvandring har også gjort det norske samfunnet mer språklig sammensatt. Fremmedspråkene bidrar til perspektivmangfold og inkludering og gjør Norge større.

At så få studenter lærer tysk, fransk og spansk er alarmerende, blant annet fordi dette er språkene i land som er våre største handelspartnere.

Norge har også et økende behov for kompetanse i språk utenfor Europa av handelsmessige grunner, av hensyn til politisk og kulturell utveksling og som følge av økt innvandring fra ikke-europeiske land.

Rektor Dag Rune Olsen Foto: Universitetet i Bergen

Rektor Ole Petter Ottersen Foto: Universitetet i Oslo

Undervisningsintensive fag

Universitetene i Oslo og Bergen har ansvar for landets klart største portefølje av fremmedspråk. Til sammen tilbyr vi over 20 fremmedspråk, i tillegg til de klassiske språkfagene, gresk, latin og norrønt, for å sikre at nasjonen til en hver tid har et godt nok tilbud om fremmedspråklig utdanning.

Språkfagene er undervisningsintensive og kostnadskrevende. Noen av språkstudiene har små studentkull, men de må like fullt opprettholdes som nasjonale tilbud.

Årlig avsetter vi betydelige ressurser til arbeid med rekruttering og til styrking av kontakten med arbeidslivet og skolen.
Hvordan kan vi som nasjon forvalte en sterk og bred kompetanse i fremmedspråk? Det har lenge vært enighet mellom universitetene om at en nasjonal satsing er veien å gå, og i våre innspill til den kommende Humaniorameldingen har vi foreslått flere nasjonale tiltak:

Høyere uttelling i studiepoeng for språkfag fra videregående skole, vektlegging av språk i nasjonale forskningsprioriteringer, tiltak for større studentmobilitet, økt samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, fortsatt styrking av lektorutdanningene og bedre finansiering av språkfagene er tiltak vi har tatt til orde for.

Bygg på eksisterende fagmiljø

Og Norge har allerede et ressurssenter for fremmedspråk. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (Fremmedspråksenteret) er et nasjonalt ressurssenter under Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

Vi mener at dette nasjonale senteret fortsatt må spille en viktig rolle i arbeidet for å styrke fremmedspråkene i skolen og i høyere utdanning.

Det er lite som tyder på at spørsmål knyttet til rekruttering og kontakt med skole og arbeidsliv er av en spesifikk regional karakter.

Fremmedspråkene i det norske utdanningssystemet må styrkes, men et regionalt ressurssenter for Midt- og Nord-Norge er ikke veien å gå. Regionale løsninger vil på sikt kunne føre til fragmentering og svekkelse av den nasjonale bredden i forskning og undervisning i fremmedspråk, altså det motsatte av det vi trenger. Vi må bygge videre på de sterke fagmiljøene vi har.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les også

  1. Ic ascie þe, hwæt hæfst þu weorkes - slik så engelsk ut for tusen år siden

  2. Et høyst levende språk

  3. Fasen. Fader. For helvede. Slik banner vi i Skandinavia

Les mer om

  1. Språk
  2. Arbeidsliv
  3. Engelsk
  4. Høyere utdanning